SVERIGE: Mann politianmelder etter at ambulansepersonell vekket ham i leiligheten

Debatten om samiske veinavn har blusset opp i Porsanger kommune etter at en hytteeier har klaget på navnet Leaibevuonjohka og mener det skaper problemer for blant annet politi og ambulanse. Det skriver NRK.

Klageren hevder at utrykningskjøretøy har kjørt feil, og mener veinavnet bør endres til et norsk navn. Ordfører Jo Inge Hesjevik (H) sier til NRK at kommunen må ta klagene på alvor, og peker på at stedsnavnets hovedoppgave er at folk skal finne fram.

Ambulansetjenesten i området kjenner seg imidlertid ikke igjen i problemstillingen. Konstituert klinikksjef for prehospitale tjenester, Jan Arne Moen, sier at de ikke har fått meldinger om at ambulanser har problemer med å finne adresser. Han viser til at ambulansene bruker digitale kart og GPS, og får opp adressen direkte på skjerm.

Saken inngår i en bredere debatt om språk og stedsnavn i den trespråklige kommunen.

Ambulansetjenesten mangler både beskyttelsesutstyr og tilstrekkelig opplæring for å operere i væpnet konflikt. Det skriver ambulansesykepleier Torbjörn Lindau i et debattinnlegg i det svenske fagbladet Vårdfokus.

Lindau mener svensk totalforsvar legger til grunn at hele samfunnet skal fungere i krise og krig, men at ambulansetjenesten i praksis behandles som en fredstidsfunksjon. Han viser til erfaringer fra krigen i Ukraina, og skriver at moderne konflikt innebærer en flytende frontlinje der også helsepersonell opererer i høyrisikoområder.

Ifølge Lindau mangler ambulansetjenesten i de fleste svenske regioner grunnleggende beskyttelsesutstyr som kroppspanser og ballistiske hjelmer. Han peker også på at opplæringen i stor grad er tilpasset fredstidsulykker, og i liten grad omfatter taktisk sanitet, arbeid under beskytning og samvirke med militære styrker. Han mener det er urimelig å forvente at ambulansetjenesten skal fungere i væpnet konflikt uten riktig utstyr og kompetanse.

Bilder og videoer av beboere ved et sykehjem i Kristiansand er spredt i sosiale medier. Ifølge NRK viser materialet beboere i det kommunen omtaler som «uverdige situasjoner». I ett av tilfellene skal en ansatt ha tatt bilde av en beboer som ble håndtert av ambulanse.

Kommunalsjef Anne Sofie Hellebø i Kristiansand kommune sier til NRK at det er snakk om klare brudd på lover, reglement og yrkesetiske retningslinjer. Videoene skal blant annet vise beboere som fremstår forvirret, og minst én beboer uten bukse og i bleie. Den ansatte har opplyst at telefonen skal ha blitt utsatt for dataangrep, og er nå sykmeldt. Det opprettes også personalsak.

Agder politidistrikt bekrefter at anmeldelse er mottatt og at saken vil bli etterforsket. Pasientombudet i Agder sier til NRK at hendelsen viser manglende forståelse for taushetsplikt og regler om samtykke til fotografering.

RS Sjøredningsskolen har inngått avtale om kjøp av HUET-simulator for trening på evakuering fra havarerte helikoptre under vann. Leveransen er planlagt sommeren 2026.

Simulatoren skal brukes i sikkerhets- og beredskapstrening for blant annet helikopterpersonell som arbeider i krevende miljøer. Ifølge skolen vil den være kompatibel med flere helikoptertyper og gi mer realistiske treningsforhold.

Investeringen omtales som et strategisk løft for skolens utdanningskapasitet og skal styrke sikkerhets- og beredskapstreningen for sjøfolk, offshorearbeidere og helikopterpersonell som arbeider i krevende miljøer.

St. Olavs hospital klatrer 71 plasser på Newsweeks liste over verdens beste sykehus og går fra 133. til 62. plass. Det gjør sykehuset til det høyest rangerte i Norge i 2026-utgaven av rangeringen.

Listen, World’s Best Hospitals 2026, utarbeides av Newsweek i samarbeid med analyseselskapet Statista. Ifølge Newsweek er over 2500 sykehus i 32 land vurdert. Rangeringen bygger på fire datakilder: Anbefalinger fra medisinske eksperter, kvalitetsindikatorer for sykehus, eksisterende data om pasienterfaringer og en egen undersøkelse om bruk av pasientrapporterte resultatmål (PROMs).

I årets metode gis det økt vekt til kvalitetsmålinger og pasientrapporterte resultater. PROMs beskrives som standardiserte spørreskjemaer der pasienter selv vurderer funksjon, helse og livskvalitet etter behandling.

Blant de norske sykehusene følger Oslo universitetssykehus på 70. plass, Haukeland universitetssjukehus på 136. plass, Universitetssykehuset i Nord-Norge på 161. plass og Stavanger universitetssjukehus på 181. plass. Mayo Clinic topper listen internasjonalt.

Se hele listen (ekstern lenke)

Leder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, advarer mot å bemanne politiets operasjonssentraler med personell uten politifaglig bakgrunn, og viser til AMK som eksempel på en tjeneste der slik praksis ikke ville blitt akseptert.

I en kronikk i Politiforum skriver Skatvold at beslutninger i nødmeldesentraler ofte handler om liv og død, og at faglig forankring og operativ erfaring derfor må være en forutsetning. Hun mener ingen ville akseptert at AMK-sentraler ble bemannet med personer uten medisinskfaglig utdanning, og bruker dette som sammenligning i debatten om bemanningskrise og kompetanse i politiet.

Ifølge Skatvold har politiet i dag for få politiutdannede til å bemanne operasjonssentralene, og advarer mot å tilpasse oppgaver til den kompetansen som er tilgjengelig. Hun mener utviklingen skjer samtidig som beredskapsbehovet øker i det hun omtaler som totalforsvarsåret 2026.

Norske Redningshunder markerer i dag sitt 70-årsjubileum. Organisasjonen ble stiftet 26. februar 1956 på Finse under navnet Foreningen Norske Lavinehunder.

Siden oppstarten har arbeidet utviklet seg fra lavineberedskap til også å omfatte ettersøkning og urban søk- og redning (USAR). I dag har organisasjonen flest godkjente ekvipasjer innen ettersøkning.

Jubileet markeres blant annet med en film som løfter fram historien fra lavinehunden Heidi, hjelpekorpsmannen Kaare Skalstad og miljøet som grunnla foreningen, til dagens beredskap med hunder og mannskaper over hele landet. Filmen er en hyllest til hundeførere, instruktører, operative ledere og øvrige frivillige som gjennom 70 år har stilt opp for mennesker i nød.

Nedleggelsen av akutt- og døgnfunksjonene ved Helgelandssykehuset i Mosjøen høsten 2025 ble blant annet begrunnet med behov for robuste fagmiljøer og en forventet økonomisk effekt. Omleggingen innebar at pasienter i større grad må transporteres til Mo i Rana og Sandnessjøen, samtidig som ambulansetjenesten og prehospitale tiltak skulle styrkes.

I et skriftlig svar til Stortinget opplyser helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre at den økonomiske effekten av endringene så langt ligger om lag i tråd med beregningene. Det var tidligere anslått en forventet årseffekt på 45,8 mill. kroner. Ifølge rapportering til styret i Helgelandssykehuset utgjorde resultateffekten 3,6 mill. kroner i oktober, 3,8 mill. kroner i november og 3 mill. kroner i desember 2025.

Statsråden viser til at det per nå ikke foreligger indikasjoner på vesentlige avvik fra de økonomiske forutsetningene. Helse Nord opplyser samtidig at økte kostnader i prehospital klinikk er inkludert i den samlede effekten av omleggingen.

Etableringen av intermediærpost i Mosjøen er imidlertid ikke tatt med i de oppgitte beregningene.

Ambulanseforum har den siste tiden omtalt flere sider ved situasjonen etter omleggingen, blant annet økt belastning på ambulansetjenesten, lengre transporter og utfordringer knyttet til fasiliteter og arbeidsforhold ved ambulansestasjonen i Mosjøen. Helse Nord har bedt om en evaluering av pasientforløp og pasientsikkerhet høsten 2026.

Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune har signert kontrakt med Veidekke om bygging av nytt akuttbygg og helsehus på Eg i Kristiansand. Kontrakten har en verdi på 1,644 milliarder kroner, og byggearbeidet starter umiddelbart.

Totalrammen for prosjektet er på 2,503 milliarder kroner. Nybygget skal samle flere av sykehusets og kommunens akuttfunksjoner under samme tak og gi et mer samordnet tilbud til pasienter og ansatte. Bygget skal blant annet romme akuttmottak, intensiv, operasjonsstuer og nyfødtintensiv, samt landingsplass for redningshelikopter på taket. Helsehuset skal blant annet inneholde legevakt, øyeblikkelig hjelp døgntilbud og korttidsplasser.

Ifølge Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune skal samarbeidet omfatte både drift, utstyr, teknologi og kompetansedeling. Målet er at pasientene skal oppleve bedre sammenheng i tjenestene og tryggere overganger mellom sykehus og kommune.

Nybygget er planlagt ferdigstilt i mai 2029, med ombyggingsarealer klare senere samme år. Om lag 500 ansatte fra sykehuset og rundt 100 fra kommunale tjenester skal få arbeidsplass i de nye byggene. På det meste vil 200 til 250 personer være i arbeid på byggeplassen samtidig.

Paramedisinstudenter ved OsloMet oppnådde sterke resultater da de for første gang tok samme nasjonale deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi som sykepleierstudentene.

Av 62 studenter som møtte til eksamen fikk 22 karakteren A og like mange fikk B. Kun én student strøk. Til sammenligning var den nasjonale strykprosenten for sykepleierstudentene 27, skriver Sykepleien.

Undervisere ved paramedisinutdanningen ved OsloMet opplyser til fagmagasinet at studentene er motiverte og legger ned betydelig innsats gjennom semesteret. De viser også til at mindre studentgrupper gir bedre mulighet for tett oppfølging, og at studiet bruker jevnlige tester og fokusoppgaver for å følge progresjonen og justere undervisningen underveis.

Studentene har blant annet hatt «passeringsprøver» for å avdekke utfordringer tidlig, og arbeidet med oppgaver som knytter teori til praksisnære pasientsituasjoner. Opptak til studiet krever gode karakterer og bestått fysisk opptaksprøve.

Bachelorutdanningen i paramedisin ved OsloMet ble etablert i 2014. Dette er første gang studentene ved studiet har gjennomført samme nasjonale deleksamen som sykepleierstudentene.

En tidligere lærling i ambulansetjenesten forteller til Tønsbergs Blad at vedkommende ikke følte seg ivaretatt i opplæringsperioden og til slutt sluttet. Lærlingen, som er anonymisert i avisen, opplyser at vedkommende startet med stor motivasjon, men etter hvert opplevde et arbeidsmiljø preget av lite veiledning og manglende inkludering.

Ifølge avisen beskriver lærlingen at tonen fra veileder ble mer kritisk over tid, og at tryggheten forsvant. Vedkommende forteller at det etter hvert førte til usikkerhet, søvnproblemer og sykemelding. Under et møte med arbeidsgiver ble det foreslått å skrive under på oppsigelse etter at lærlingen selv nevnte at vedkommende hadde vurdert å slutte.

Lærlingen sier til avisen at hensikten med å stå fram er å belyse et systemproblem, og at lærlinger i et presset yrke er avhengige av tydelig veiledning og støtte for å kunne lære.

Avdelingssjef Christoffer Strandly og klinikksjef Else-Marie Ringvold ved Sykehuset i Vestfold sier til Tønsbergs Blad at det er leit at vedkommende har hatt denne opplevelsen, og at de mener det finnes flere sider ved saken enn det som kommer fram. De ønsker ikke en offentlig dialog i avisen, men sier de gjerne tar en samtale med den tidligere lærlingen for å finne ut hva som har skjedd og om noe kunne vært gjort annerledes.

Alexander M. Grande fra Voss er i ferd med å bytte karriere etter flere år som ambulansearbeider. Til sommeren er han ferdig utdannet toller, skriver avisa Hordaland.

35-åringen tok fagbrev som ambulansearbeider i 2016 etter å ha vært lærling i to år. Han har arbeidet i ambulansetjenesten i Bergen, men har også hatt tre opphold i Florida der han jobbet som servitør i Disney World. I 2023 startet han på bachelorstudiet Toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger.

Grande sier til avisen at ønsket om nye utfordringer og inspirasjon fra venner i Tolletaten bidro til karrierevalget. Han trekker også fram likheter mellom ambulanseyrket og tollarbeid, blant annet arbeid for å bidra til samfunnet og behovet for god kommunikasjon med mennesker i ulike situasjoner.

Når utdanningen er fullført, ønsker han å få fast jobb i Tolletaten, helst på Vestlandet.

Fødende i Alta skal likevel få tilbud om å føde lokalt i sommer. Det opplyser Finnmarkssykehuset i en pressemelding.

– Vi har spesielt merket oss at vårt opprinnelige forslag har skapt uro og usikkerhet blant de som har termin i sommermånedene. Derfor har vi kommet frem til at de fortsatt skal få mulighet til å føde i Alta. Det løser vi ved å sette inn ekstra personell, sier administrerende direktør Ole Hope.

I forrige uke la Finnmarkssykehuset fram et forslag om at jordmødre ved fødestuen i Alta skulle jobbe noen uker ved fødeenheten i Hammerfest for å øke kompetansen. Forslaget innebar at rundt ti planlagte fødsler i den aktuelle perioden skulle overføres til Hammerfest, mens svangerskapskontroller og annen oppfølging skulle gå som normalt i Alta.

Ifølge foretaket har klinikkledelsen i Alta nå kommet opp med en løsning som sikrer at alle fødsler kan gjennomføres som planlagt i Alta. Samtidig skal jordmødrene få gjennomført kompetansehevende tiltak i tråd med nasjonale retningslinjer.

– Målet med dette forslaget er å styrke kompetansen i fødetilbudet i Finnmark. Det er viktig at våre dyktige jordmødre i Alta får erfaring med flere og mer kompliserte fødsler, sier Hope.

Det reviderte forslaget skal behandles videre med involvering av tillitsvalgte og verneombud før endelig drøfting på foretaksnivå.

Ifølge Finnmarkssykehuset fødes det årlig rundt 690 barn i fylket, hvorav cirka 390 i Hammerfest og 70 i Alta. Om lag 200 fødende fra altaregionen føder hvert år i Hammerfest.

Drammen sykehus har gått i gul beredskap etter vedvarende problemer med telefoniløsningen ved sykehuset. Ifølge Drammens Tidende ble problemene oppdaget onsdag kveld og var fortsatt ikke løst fredag morgen.

– Det betyr at vi kan gjennomføre omdisponeringer eller kalle ut ekstra ressurser i et begrenset omfang, sier kommunikasjonssjef i Vestre Viken, Hege Frostad Dahle, til avisen.

Også ledelsen og teknologiavdelingen i Vestre Viken har gått i gul beredskap, mens øvrige sykehus i helseforetaket er satt i grønn beredskap for å kunne bistå. Det kan innebære at andre sykehus må ta imot pasienter som ellers ville blitt behandlet i Drammen.

Telefonproblemene påvirker både innkommende henvendelser fra pasienter og intern kommunikasjon mellom ansatte. Sykehuset har innført nødrutiner og oppfordrer pasienter til å ringe via sentralbordet i Vestre Viken for å bli satt over til riktig avdeling. Situasjonen kan vare gjennom helgen.

MDG vil ikke støtte Senterpartiets forslag om å instruere regjeringen til å opprettholde ortopedisk avdeling ved Lærdal sjukehus. Partiet varsler i stedet et eget forslag om responstider for ambulansetjenesten, skriver Ytre Sogn.

Helsepolitisk talsperson i MDG, Marius Dalin, sier til avisen at partiet vil fremme forslag om hvordan ambulansetjenestene i distriktene kan utvikles. Han peker spesielt på Ytre Sogn som bakgrunn for at partiet ser på nye løsninger.

Ifølge Dalin har kravene fra Arbeidstilsynet til kasernerte vakter og ambulansestasjoner blitt så omfattende og kostbare at det er vanskelig å finne gode løsninger for dekning og responstid i distriktene. MDG ser for seg en modell med «load and go», der ambulanser med basal førstehjelp kan kjøre mer utrustede ambulanser i møte. Dalin mener en slik løsning kan redusere tiden fra nødnummeret ringes til pasient transporteres til sykehus, og samtidig bidra til å opprettholde kompetanse i tjenesten.

MDG varsler at de vil stemme for to av punktene i Senterpartiets forslag, blant annet om å sikre barseltilbud og skadepoliklinikk i Lærdal og på Nordfjordeid.

Statsforvalteren i Nordland har bedt Vefsn kommune fatte et nytt vedtak i saken om Helgelandssykehuset sin planlagte ambulansegarasje ved sykehuset i Mosjøen, ifølge Helgelendingen.

Formannskapet avslo i august 2025 en dispensasjonssøknad fra sykehuset om å bygge 90 centimeter over en kommunal byggegrense. Avslaget ble blant annet begrunnet med at prosjektet ville ta parkeringsplasser og stride mot bestemmelser i en kommunedelplan. Sykehuset klaget, og etter at klagen ble avvist lokalt havnet saken hos Statsforvalteren, som nå mener kommunen gjorde en mangelfull vurdering av fordeler og ulemper.

Enhetsleder for plan og utvikling i Vefsn kommune, Oddrun Sofie Bårdgård, sier til Helgelendingen at administrasjonen vil levere et saksframlegg med mer teknisk og saklig begrunnelse. Hun understreker at det fortsatt er mulig for politikerne å lande på både ja og nei, men at vedtaket må begrunnes innenfor det Statsforvalteren etterspør.

Formannskapet skal på befaring ved sykehuset 24. februar. Selve saksbehandlingen skjer i formannskapsmøte 13. mars.

En ambulanse med pasient om bord ble stjålet i Wisconsin i USA tirsdag kveld, noe som utløste en 40 minutter lang politijakt.

Ambulansen sto parkert mens brann- og ambulansepersonell behandlet en pasient ved en bolig i Wisconsin Rapids. To paramedisinere befant seg i pasientrommet da en person hoppet inn i førersetet og kjørte av gårde. Begge måtte forlate kjøretøyet av hensyn til egen sikkerhet, mens pasienten fortsatt lå fastspent på båren i ambulansen.

Politiet fulgte etter ambulansen i rundt 18 miles før den ble stanset ved hjelp av piggstrips i Pittsville. Sjåføren, identifisert som Benjamin Feltz, ble pågrepet uten at verken han eller pasienten ble skadet.

Mannen er siktet for blant annet kjøretøytyveri og ordensforstyrrelse. Ambulansen fikk mindre materielle skader, ifølge FOX6 News.

En ambulanse under utrykning kjørte onsdag kveld av fylkesvei 84 i Spansdalen i Lavangen og havnet i Spanselva. Det opplyser politiet i Troms, ifølge Nordlys.

Ifølge operasjonsleder Christian Andreassen var det ikke pasient i ambulansen da ulykken skjedde. To personer befant seg i kjøretøyet og ble kjørt til sykehus etter hendelsen.

Politiet omtaler ikke skadene som alvorlige.

Vegvesenet stengte veien etter ulykken, men ett kjørefelt ble senere åpnet. Politiet har iverksatt etterforskning av trafikkuhellet.

Det er sendt forespørsel om gransking og tilsyn etter nedleggelsen av akuttfunksjonene ved Mosjøen sykehus 1. oktober 2025.

I et leserinnlegg i Helgelendingen opplyser Atle Jørgensen i For Vefsn Tverrpolitiske Parti at han har bedt Statsforvalteren, Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Nord og Helgelandssykehuset vurdere om omleggingen av akuttberedskapen på Helgeland er i tråd med lovkravene til forsvarlige helsetjenester.

Han ber blant annet om at beslutningsgrunnlaget for nedleggelsen og organiseringen av pasienttransporten etterpå blir gjennomgått. Jørgensen mener forutsetningene om styrket prehospital beredskap og pasienttransport ikke er fullt ut oppfylt, og at dette kan ha svekket beredskapen for befolkningen i regionen.

I innlegget vises det også til at det er bedt om vurdering av om det foreligger systemsvikt, og om det er grunnlag for videre tilsyn eller gransking.

Ambulanseforum har nylig omtalt flere sider ved situasjonen i Mosjøen, blant annet økt belastning på ambulansetjenesten, lengre transporter og utfordringer knyttet til stasjonsfasiliteter og arbeidsforhold etter omleggingen av akuttberedskapen.