Redningsselskapet: Færre SAR-oppdrag, flere ambulanse-oppdrag

Helse Sør-Øst RHF har vedtatt å redusere antall styremedlemmer i fem helseforetak i regionen. Bakgrunnen er krav om effektivisering i statsbudsjettet for 2026.

Styrene i Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuspartner HF og Sørlandet sykehus HF reduseres fra elleve til åtte medlemmer når nye styrer oppnevnes i februar. Totalt innebærer vedtaket 15 færre styremedlemmer i regionen, kommer det fram av en pressemelding fra Helse Sør-Øst.

Flere helseforetak beholder elleve styremedlemmer. Det gjelder Sykehuset Innlandet HF, Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF, som ifølge Helse Sør-Øst står foran store omstillinger.

Skatteetaten mottok over 11.000 tips om feil adresse i Folkeregisteret i 2025. Nå har etaten gjort det enklere å varsle om personer som står registrert på feil bosted, noe som også har betydning for ambulansetjenesten og andre nødetater.

Ifølge Skatteetaten er korrekt adresse avgjørende for at helsevesenet og nødetatene raskt skal finne fram i en nødsituasjon. Feil opplysninger kan føre til tap av verdifull tid når ambulanse eller andre ressurser rykker ut.

– Hvis vi ikke har riktig adresse på befolkningen, kan dette få store konsekvenser. For eksempel er det viktig for helsevesenet og nødetatene å vite hvor du bor, slik at de ikke mister verdifull tid i en nødsituasjon, sier avdelingsdirektør Roar Sellevoll.

Både offentlige virksomheter og privatpersoner kan melde fra om avvik i Folkeregisteret. Skatteetaten understreker at flytting skal meldes senest åtte dager etter at man har flyttet, og at det er gratis å gjøre dette direkte via Skatteetaten eller Posten.

Foreløpige tall fra Redningsselskapet viser at 49 personer mistet livet i drukningsulykker i Norge i 2025. Det er en nedgang på 48 prosent sammenlignet med 2024, da 95 personer omkom. Nedgangen er den største som er registrert siden Redningsselskapet overtok den nasjonale drukningsstatistikken i 2017.

– Nedgangen i 2025 er positiv, men den forplikter. Skal vi klare å holde drukningstallene nede over tid, må det forebyggende arbeidet styrkes og videreføres, sier fagsjef for drukningsforebygging Tanja Krangnes.

Som tidligere år er menn og eldre mest utsatt. 88 prosent av de omkomne var menn, og 57 prosent var 61 år eller eldre. Ingen barn under sju år mistet livet i drukningsulykker i 2025, for første gang siden 2018. Juli var måneden med flest drukningsulykker, mens resten av året hadde uvanlig lave tall.

Vestland hadde flest drukningsulykker med 11 omkomne, mens den største nedgangen kom i Agder, der antallet sank fra 21 i 2024 til fem i 2025.

Janne T. Morstøl fratrer som administrerende direktør i Bliksund. Fra 1. februar 2026 tiltrer hun som leder for Innovasjon Norges kontor i Paris. Det opplyser Bliksund i en pressemelding.

Morstøl begynte i Bliksund i 2020 og har vært administrerende direktør siden 2021. I denne perioden har selskapet vokst fra å være en norsk leverandør hovedsakelig rettet mot ambulansetjenesten, til å levere digitale løsninger til rundt 3000 kunder i 30 land. Bliksund har i dag kontorer i Norge, Danmark, Nederland, Vietnam, Storbritannia og Frankrike. Selskapet har gjennomført tre oppkjøp, og de årlige gjentakende inntektene har økt fra 20 millioner kroner til over 100 millioner kroner.

– Det har vært et privilegium å lede Bliksund gjennom en spennende periode med internasjonal vekst og skalering. Jeg har stor tro på selskapets videre utvikling, sier Morstøl i pressemeldingen.

Styreleder Thomas Bill Revland trekker fram at selskapet under Morstøls ledelse har gått fra å levere digitale verktøy primært til prehospital sektor i Norge, til å tilby løsninger for nødetater globalt, inkludert ambulanse, brann og redning, politi, samfunnssikkerhet og forsvar.

Martin Kasseth tiltrer som konstituert administrerende direktør. Han har vært Chief Product Officer i Bliksund siden 2021, og styret starter nå arbeidet med å rekruttere en permanent toppsjef.

Et ambulanseoppdrag ved Akershus universitetssykehus endte i konflikt da ambulansepersonell ble ringt opp av en lege 43 minutter etter at en pasient med brystsmerter var levert. Ifølge en avviksmelding skal legen ha anklaget ambulansepersonellet for å være ukollegiale og kommet med ufine kommentarer i telefonsamtalen, skriver Romerikes Blad.

Avisen skriver at ambulansepersonellet hadde insistert på innleggelse, mens legen mente pasienten burde vært kjørt til legevakt. Ledelsen i ambulansetjenesten reagerer sterkt på legens opptreden og omtaler samtalen som uakseptabel. Samtidig får ambulansepersonellet støtte både fra egen ledelse og fra sykehuset, som slår fast at det var riktig å frakte pasienten til sykehus.

Statsforvalteren i Agder har opprettet en ny tilsynssak mot en jordmor på Sørlandet etter hjemmefødsler i privat regi, melder NRK. Jordmoren risikerer å miste autorisasjonen dersom saken ender med administrativ reaksjon fra Statens helsetilsyn.

Ifølge NRK er dette andre gang jordmoren granskes. I den første tilsynssaken fra 2020 konkluderte Statsforvalteren med uforsvarlig behandling, etter at hun ventet flere timer med å sende en fødende kvinne til sykehus da det oppsto komplikasjoner. I den saken ble ambulanse rekvirert av sykehuset, etter at jordmoren opprinnelig hadde planlagt å transportere kvinnen i egen bil.

NRK skriver at jordmoren valgte å kjøre etter ambulansen i privatbil i stedet for å være med under transporten. Underveis fikk kvinnen blødninger, og ambulansen måtte stanse slik at jordmoren kunne bistå. Hun får også kritikk for at det ikke var lagt veneflon før transport, noe Statsforvalteren mener innebar at nødvendig medisinsk beredskap ikke var sikret under ambulanseoppdraget.

Den nye tilsynssaken ble åpnet etter at Sørlandet sykehus sendte en bekymringsmelding i april i fjor, også denne knyttet til hjemmefødsel, opplyser NRK. Statsforvalteren har varslet at saken vil bli vurdert i sammenheng med den tidligere tilsynssaken. Jordmoren har sagt opp sin stilling ved sykehuset, men driver fortsatt privat virksomhet som hjemmejordmor, ifølge NRK.

Helse Sør-Øst har besluttet å etablere nye landingsplasser for redningshelikoptrene SAR Queen ved tre sykehus utenfor Oslo. Landingsplassene skal bygges i tilknytning til pågående og planlagte sykehusprosjekter i regionen.

De nye landingsplassene kommer ved Sykehuset Østfold på Kalnes, Sørlandet sykehus i Kristiansand og ved det planlagte Mjøssykehuset i Innlandet. Sammen med eksisterende og planlagte landingsplasser i Oslo vurderer Helse Sør-Øst at dette gir tilstrekkelig regional kapasitet for redningshelikoptre, ifølge helseforetaket.

SAR Queen har vært i operativ drift fra redningshelikopterbasen på Rygge siden desember 2023. Det er allerede etablert landingsplasser ved Rikshospitalet og Ullevål, og det planlegges nye landingsplasser ved Aker og Rikshospitalet i forbindelse med nybyggene der, opplyser Helse Sør-Øst.

Det er også gjennomført prøvelandinger med SAR Queen ved Sykehuset Telemark i Skien og Sykehuset i Vestfold i Tønsberg. Helse Sør-Øst vurderer at den regionale kapasiteten er tilstrekkelig uten å oppgradere landingsplassene ved disse sykehusene.

Helseforetaket peker samtidig på at SAR Queen er store helikoptre og at etablering av landingsplasser er kostnadskrevende. De mindre luftambulansehelikoptrene kan lande langt flere steder og står for hoveddelen av pasienttransporten i luften. Denne tjenesten skal også styrkes, blant annet gjennom etablering av en ny helikopterbase i Elverum, ifølge Helse Sør-Øst.

Minst fire personer ble drept og flere skadet da Russland natt til fredag gjennomførte et omfattende luftangrep mot Kyiv og Lviv, melder Dagbladet og TV 2, med henvisning til ukrainske myndigheter og NTB.

Ifølge Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko ble en akuttmedisiner drept da en boligblokk i Kyiv ble truffet av droner i to omganger. Akuttmedisinsk personell var på stedet for å hjelpe sivile da det andre angrepet traff, opplyser Klitsjko, gjengitt av Dagbladet.

Angrepene førte også til store ødeleggelser på kritisk infrastruktur, med strøm- og vannbrudd i deler av hovedstaden. Rundt halvparten av Kyivs boligbygg skal ha vært uten varme som følge av angrepet, ifølge TV 2, som siterer lokale myndigheter.

Russland har bekreftet at de brukte hypersoniske Oresjnik-missiler i nattens angrep, ifølge det russiske forsvarsdepartementet, meldt av TV 2. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha omtaler angrepet som en alvorlig trussel mot europeisk sikkerhet og varsler at allierte vil bli informert, skriver Dagbladet.

Sigurd Mydske disputerer 29. januar 2026 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Active external rewarming in prehospital accidental hypothermia. Avhandlingen tar for seg hvordan nedkjølte pasienter best kan behandles utenfor sykehus, særlig i ambulansetjenesten, luftambulansetjenesten og redningstjenesten, skriver Universitetet i Bergen på deres nettside.

Funnene viser at aktiv tilførsel av varme bidrar mindre enn forventet til å øke kjernetemperaturen, men kan redusere ytterligere temperaturfall ved bevegelse, såkalt «afterdrop». Studien peker også på at bruk av dampsperre som innerste lag ved innpakking kan gi raskere oppvarming av hud og bedre effekt av øvrige materialer. Samtidig advares det mot at enkelte varmetepper kan bli så varme at de kan gi brannskader dersom de legges direkte på huden.

Avhandlingen bygger på fire arbeider fra tre studier med utgangspunkt i Haukeland universitetssjukehus, inkludert to randomiserte kontrollerte studier og én laboratoriestudie.

Sykehuset Innlandet har hevet beredskapen ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer til grønt nivå, melder Oppland Arbeiderblad. Opptrappingen skjedde fredag 2. januar, og situasjonen vurderes fortløpende videre. Det bekrefter Eivind Opsahl, som er midlertidig avdelingssjef for akuttmedisin ved de to sykehusene.

Bakgrunnen er høyt pasientbelegg og stor tilstrømning av både medisinske og kirurgiske pasienter. Grønn beredskap er et nivå over ordinær drift og innebærer økt ledelsesberedskap når hendelser ikke kan håndteres innenfor vanlige rammer. Enkelte funksjoner kan også forsterkes, ifølge informasjon på helseforetakets egen hjemmeside. Opsahl opplyser til Oppland Arbeiderblad at det allerede er gjort flere tiltak, blant annet endringer i pasientflyten mellom sykehusene i regionen, bedre utnyttelse av operasjonskapasiteten og bemanningsmessige grep.

– Vi har tatt konkrete skritt for å hjelpe på situasjonen, sier Opsahl til Oppland Arbeiderblad.

Ambulansepersonell i Sandviken varslet politiet natt til mandag etter at det ble avfyrt fyrverkeri mot ambulansen de rykket ut med. Politiet har sikret spor på stedet, og det er opprettet anmeldelse for sabotasje mot blålysvirksomhet.

Hendelsen skjedde like før klokken 01.00. Ingen personer er så langt pågrepet. Det melder TV4.se.

Foreløpige tall viser at 111 personer mistet livet på norske veier i 2025. Det er en kraftig økning fra året før, da 87 mennesker omkom i trafikken. Ifølge Trygg Trafikk gjør utviklingen det krevende å nå det nasjonale målet om maksimalt 50 drepte i trafikken innen 2030.

I desember alene omkom ni personer. Ser man året under ett, er menn sterkt overrepresentert i ulykkesstatistikken. Av de 111 omkomne var 94 menn og 17 kvinner. Ikke siden 2016 har så mange menn mistet livet i trafikken.

– Det er trist å se at vi igjen har en betydelig økning i antall drepte. Det nasjonale målet om maksimalt 50 drepte i 2030 skal holde hardt med denne utviklingen i feil retning, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.

Trygg Trafikk peker på at menn kjører mer enn kvinner og tilbringer flere kilometer bak rattet hvert år. Samtidig viser tidligere dybdeanalyser at for høy fart etter forholdene, uoppmerksomhet, ruspåvirkning og manglende førerdyktighet ofte er medvirkende faktorer i dødsulykker.

– Det er for tidlig å si hva som førte til dødsulykkene i 2025, men erfaringene fra tidligere år gir grunn til bekymring, sier Johansen.

Nesten halvparten av de omkomne i 2025 var trafikanter uten beskyttende karosseri. Ubeskyttede trafikanter utgjorde 47 prosent av de drepte. Antallet omkomne syklister økte til 11, mens 10 fotgjengere mistet livet. I tillegg omkom fire personer på ATV og to på elsparkesykkel.

Antallet motorsykkelulykker gir også grunn til bekymring. I 2025 mistet 24 MC-førere livet. Siden 2022 har antallet MC-drepte ligget stabilt høyt, rundt 20 personer årlig.

Det var store fylkesvise forskjeller i ulykkestallene. Vestland hadde flest trafikkdrepte med 16 personer, etterfulgt av Innlandet med 14. Finnmark og Østfold hadde færrest, med henholdsvis to og tre omkomne.

Kraftig uvær og strømbrudd førte i helgen til at Helgelandsbrua ble stengt, etter at vindvarslingsanlegget sluttet å fungere. For å sikre at ambulanser likevel kunne krysse brua, stilte Alstahaug brannvesen med tankbil og eskorterte ambulansebilene side om side over brua.

Ifølge iSandnessjøen fungerte tankbilen som et skjold mot vindkast på over 30 meter per sekund. Brannvesenet gjennomførte totalt seks eskorteoppdrag lørdag, blant annet mellom Mosjøen, Leirfjord og Sandnessjøen. Ordningen er etablert prosedyre og ble koordinert via AMK-sentralen.

Enhetsleder i Ytre Helgeland Brann og Redning opplyser at eskorteringen ikke gikk på bekostning av øvrig beredskap, og understreker at tiltaket er viktig for å opprettholde akuttberedskapen når værforholdene gjør normal trafikk uforsvarlig.

Fra 1. januar 2026 blir ketamin og esketamin ført opp på den norske narkotikalisten. Bakgrunnen er økende beslag og ulovlig bruk, både i Norge og internasjonalt. Endringen innebærer strengere kontroll med import, eksport og medbringelse på reise.

For forskrivere endres ikke regelverket. Ketamin og esketamin forblir i reseptgruppe A og kan fortsatt brukes i medisinsk behandling, blant annet innen anestesi, akuttmedisin og psykiatri. Samtidig får stoffene formelt narkotikastatus. Esketamin er en variant av ketamin som brukes som legemiddel, blant annet i behandling av pasienter med behandlingsresistent depresjon, og gis under tett medisinsk oppfølging.

Innføringen skjer parallelt med at norsk spesialisthelsetjeneste har åpnet for bruk av ketamin ved behandlingsresistent depresjon. Dette har utløst debatt om balansen mellom behovet for innovativ behandling og risikoen for misbruk, skriver Healthtalk.

Nordlandssykehuset følger situasjonen tett etter at Leknes lufthavn ikke kan ta imot ambulansefly som følge av ødelagte vindmålere etter uvær.

Ifølge beredskapssjef Janne Sofie Øyesvold ivaretas akuttberedskapen foreløpig ved at redningshelikopteret SAR Queen kan lande, og ved behov kan ambulansefly benytte Svolvær lufthavn. Hun opplyser at situasjonen per nå er rolig, men at beredskapen vil bli trappet opp dersom antall hendelser øker.

Leknes lufthavn ventes å være stengt i flere dager. Flyplassen kan fortsatt ta imot helikoptre, men verken rutefly eller ambulansefly kan lande. Helse Nord opplyser at det søndag ettermiddag ikke var registrert driftsforstyrrelser i helsetjenesten, og at det derfor ikke er iverksatt egne tiltak, skriver Lofot-Tidende.

Helse Nord har satt av midler til videre drift av vandrende blodbank i Finnmark gjennom hele 2026. Det opplyser spesialrådgiver for sikkerhet og beredskap i Helse Nord, Bent-Ove Jamtli til Sykepleien.

Ordningen videreføres i Alta, Vadsø og Berlevåg, og gjør det mulig å gi nødblod lokalt ved akutte situasjoner når transport til sykehus tar tid eller luftambulanse ikke kan benyttes. Også Longyearbyen på Svalbard har vandrende blodbank.

Sykepleien skriver at Helse Nord har samtidig varslet at konseptet skal gjennom en helhetlig vurdering, og peker på behovet for en mer langsiktig og forutsigbar finansieringsordning.

Ambulanseforum har nylig omtalt hvordan Karasjok er neste kommune ut med egen vandrende blodbank, etter et omfattende arbeid med rekruttering, opplæring og kvalitetssikring av frivillige nødblodgivere og tappere i lokalsamfunnet.

En mann i 20-årene er tiltalt for brudd på strålevernloven etter at han i juli skal ha rettet laserlys mot et ambulansehelikopter i Bergen. Ifølge tiltalen ble helikopterbesetningen utsatt for risiko for blending og distraksjon under flyging.

Samme dag ble også flere sivile fly på vei til og fra Bergen lufthavn Flesland truffet av laserlys. Lufthavndirektør Helge Eidsnes har tidligere uttalt at slike handlinger kan sette flysikkerheten, samt liv og helse, i alvorlig fare.

Saken er berammet for Hordaland tingrett i mars, melder NRK.

Antallet varsler om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten har mer enn doblet seg siden 2020. I fjor mottok Statens helsetilsyn 2011 varsler, melder NRK. Mange av hendelsene kunne vært unngått, ifølge Helsetilsynet.

NRK skriver at en ny rapport peker særlig på utfordringer i den prehospitale delen av helsetjenesten, inkludert legevaktsentraler og AMK. Hvert år mottar AMK om lag 800 000 henvendelser, mens legevaktene håndterer over tre millioner. I fjor førte rundt 150 av disse til varsler om alvorlige hendelser.

Helsetilsynet identifiserer tre gjennomgående sviktområder. For det første misforståelser mellom innringer og operatør, der viktig informasjon ikke fanges opp eller tolkes feil. For det andre overses tegn på alvorlig sykdom, ofte omtalt som «røde flagg». I halvparten av fjorårets varslingssaker var slike tegn ikke fanget opp. For det tredje forsvinner kritisk informasjon i samhandlingen mellom ulike deler av tjenesten, som mellom AMK og legevakt.

Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta, sier til NRK at forbedringsarbeidet må rettes mot systemene rundt operatørene, ikke bare individene. Hun peker på behov for bedre bemanning, mer stabile stillinger, tydeligere nasjonale standarder og bedre tekniske løsninger for informasjonsdeling i den medisinske nødmeldetjenesten.

Ifølge Helsetilsynet betyr økningen i varsler ikke nødvendigvis at det skjer flere alvorlige hendelser, men at varslingsplikten er bedre kjent. Samtidig understrekes det at mange av hendelsene kunne vært forebygget gjennom bedre systemer, kompetanse og samhandling i den prehospitale tjenesten.

En nasjonal studie omtalt av NKT-Traume avdekker flere svakheter i helseberedskapen ved norske traumesykehus ved masseskadehendelser og katastrofer. Studien omfatter både traumesentre og akuttsykehus med traumefunksjon, og viser stor variasjon i hvordan beredskapsarbeidet er organisert og fulgt opp.

Ifølge studien mangler mange sykehus formell beredskapskompetanse hos beredskapsansvarlige, og det er begrenset trening og kursing i katastrofemedisin. Kun et mindretall av sykehusene har gjort beregninger av maksimal kapasitet ved større hendelser, såkalt surge capacity, de siste årene.

Undersøkelsen viser også manglende standardisering i arbeidsmetoder under beredskap, ulik praksis for triage ved masseskader og varierende rutiner for beredskapslager og evaluering etter øvelser og reelle hendelser.

Forfatterne konkluderer med at det finnes flere forbedringsområder i helseberedskapen ved norske traumesykehus, og peker på behov for tydeligere nasjonale standarder, minimumskrav og bedre oppfølging av beredskapsarbeidet.