– Bilen som kjørte inn i folkemengde i Liverpool fulgte ambulanse

Styret i Luftambulansetjenesten HF har ansatt Randi Spørck som administrerende direktør. Spørck har vært konstituert i stillingen det siste året og tiltrer fast med umiddelbar virkning.

Spørck er utdannet sykepleier og ambulansefagarbeider, og har i tillegg en MBA og har gjennomført Nasjonalt topplederprogram. Hun har erfaring fra blant annet Helse Nord RHF, Nordlandssykehuset og som viseadministrerende direktør i Finnmarksykehuset. Hun har også deltatt i ekspertutvalg for organiseringen av luftambulansetjenesten og har vært nestleder i styret for Luftambulansetjenesten HF.

– Randi har stort engasjement for den akuttmedisinske beredskapen og bringer med seg verdifull erfaring fra både drift og samfunnsforståelse, sier styreleder Dag Hårstad i en pressemelding.

Spørck sier hun er stolt over tilliten og ser frem til å fortsette samarbeidet med aktørene i tjenesten.

Grethe Vangen fra Herøy fikk ideen etter å ha sett et barn få en «lommevenn» mens hun selv var pasient ved Akershus universitetssykehus i desember. Nå har ambulansetjenesten i Herøy fått 120 hjemmestrikkede bamser til utdeling til barn i vanskelige situasjoner.

Sammen med søsteren og flere venninner strikket og heklet hun bamsene, som nå er overlevert til ambulansetjenesten. – Bamsene vil kunne gi trøst og støtte til mange barn, og det betyr mye for oss å kunne gi noe som skaper trygghet, sier seksjonsleder Helene B. Voldsund ved Ulstein og Herøy ambulanse.

Vangen planlegger å fortsette det gode arbeidet, og neste mål er å bidra til ambulansetjenesten på Jessheim, skriver Vestlandsnytt (ekstern lenke som krever innlogging).

Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet har inngått en ny samarbeidsavtale som skal styrke helseberedskapen i Norge. Målet er å utvikle et felles kompetansemiljø som bidrar til Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeids arbeid med et overordnet konsept og scenarioanalyser.

Begge aktører stiller inntil to årsverk hver, og vil også bidra med fagpersonell ved behov. Ifølge helsedirektør Mariann Hornnes og sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, er helseberedskapen avgjørende i et sikkerhetspolitisk krevende bilde, både nasjonalt og i samarbeid med NATO og Norden.

Særlig trekkes evne til felles evakuering og behandling av mange pasienter fram som sentralt, samt behovet for å styrke sivil-militær situasjonsforståelse og pasientflyt i og utenfor Norge.

I det kuperte og utilgjengelige terrenget i Nord-Ghana kan det ta timer for gravide kvinner å nå nærmeste sykehus. Nå er spesialbygde ambulanse-trisykler i ferd med å revolusjonere akuttberedskapen i landlige strøk.

Det er den ideelle organisasjonen Moving Health som står bak initiativet. Trisyklene er små, manøvrerbare og bygget for å tåle dårlige grusveier, samtidig som de frakter pasienter, helsearbeidere og viktig utstyr. I områder der tradisjonelle ambulanser ikke kommer frem, har dette vært et avgjørende løft.

Mangelen på pålitelig transport har vært en viktig årsak til Ghanas høye mødredødelighet. Ifølge Moving Healths teknologidirektør Isaac Amoah Quansah har de nye kjøretøyene halvert tiden det tar å komme til sykehus. Ambulanse-trisyklene er utviklet i samarbeid med lokale fagfolk, og bygges nå i Ghana for en tidel av prisen til en vanlig ambulanse.

Initiativet startet som et studentprosjekt ved MIT, og dekker i dag over 120 000 mennesker. Moving Health har hittil satt ut over 20 ambulanser i landet og planlegger videre utvidelse. Trisyklene redder ikke bare liv, de skaper også arbeidsplasser og bygger lokal kapasitet, opplyses det fra produsenten.

I et leserinnlegg publisert i Innherred retter tidligere IT-leder ved Sykehuset Levanger, Roald Bergstrøm, skarp kritikk mot journalsystemet Helseplattformen. Han trekker fram ambulanseløsningen Bliksund som et positivt unntak i et ellers lukket og lite fleksibelt system. Bliksund er i bruk ved alle norske sykehus og er i Midt-Norge integrert med Helseplattformen via åpne grensesnitt, noe Bergstrøm mener er slik moderne systemer bør bygges.

Innlegget, som tar utgangspunkt i at Helseplattformen har fått 200 millioner kroner i statlig støtte for å bli mer brukervennlig, stiller spørsmål ved om dette i det hele tatt er mulig. Bergstrøm mener grunnteknologien er utdatert og opprinnelig utviklet for det amerikanske helsevesenet, der målet var å håndtere komplekse forsikringsoppgjør – ikke å støtte klinisk arbeid i Norden.

Han advarer også i leserinnlegget mot overdreven tro på kunstig intelligens som løsning, og peker på at AI-løsninger fra USA ikke nødvendigvis passer norske forhold. «Brukervennlighet må bygges inn fra grunnen av,» skriver han, og konkluderer med at Helse Midt-Norge nå sitter igjen med et system som alle må tilpasse seg i stedet for at systemet tilpasses brukerne.

Fentanyl er borte fra et medisinrom på Sykehuset Østfold, melder helseforetaket på deres nettside.

Ved en intern kontroll av narkotiske legemidler ble det oppdaget at Fentanyl mangler fra et medisinrom i sykehuset.

– Sykehuset Østfold ser svært alvorlig på saken og har anmeldt den til politiet. Nå avventer vi politiets etterforskning, sier kommunikasjonsdirektør Ingrid Winsnes Trømborg.

– Alle pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp vil få det. På grunn av etterforskningen vil det bli noen endringer i driften vår, men det er ikke redusert kapasitet i akuttmottaket, opplyser John Conrad Brandsø, klinikkdirektør for medisin.

Kvinnen i 20-årene som fredag ble pågrepet etter en knivstikking ved akuttmottaket på Haugesund sjukehus, er nå varetektsfengslet i fire uker, siktet for drapsforsøk.

Ifølge politiet skal hendelsen ha skjedd i forbindelse med en timeavtale ved sykehuset. Kvinnen knytter seg til hendelsen, men har foreløpig ikke tatt stilling til straffskyld. Hun er ikke ilagt restriksjoner under fengslingen.

Mannen i 60-årene som ble knivstukket, er ansatt ved sykehuset og får fortsatt behandling, skriver Sør-Vest politidistrikt i en pressemelding i helgen. Politiet har gjennomført avhør av både siktede og fornærmede, men vil foreløpig ikke gå i detalj om forklaringene. Det er sikret en kniv som politiet mener ble brukt, og undersøkelser tyder på at kvinnen hadde med seg kniven til sykehuset.

Det opplyses at åstedet er ikke lenger avsperret. Hendelsen skjedde utenfor et samtalerom på sykehuset. Det finnes ikke videoopptak av selve hendelsen.

Siktede har fått oppnevnt advokat Elisabeth Rød som forsvarer. Fornærmede har bistandsadvokat Sverre Hetland, skriver politiet i pressemeldingen.

Det ble fredag meldt om en pågående knivstikking på akuttmottaket ved Haugesund sjukehus. Politiet rykket ut med bevæpnet mannskap og kategoriserte hendelsen som PLIVO – pågående livstruende vold.

Første politipatrulje var på stedet klokken 12.47, fire minutter etter meldingen kom. Politiet kunne tidlig melde at de fikk kontroll på gjerningspersonen.

Haugesunds Avis meder at det har vært stort oppmøte fra nødetatene. Ifølge deres reporter på stedet har fem brannbiler, fire politibiler, en legebil og to ambulanser bistått.

Ambulansepersonell har stått for den akutte behandlingen inne på mottaket.

Ifølge politiet ble en kvinne i 20-årene ble pågrepet etter få minutter. En mann i 60-årene framstår alvorlig skadd, og får behandling på traumemottak.

- Politiet har sperret av åstedet. Det har vært flere vitner til hendelsen og politiet jobber nå med å avhøre disse. Den mistenkte kvinnen er i politiets varetekt. Det er for tidlig å si noe mer om de involverte, og om foranledning eller hendelsesforløp, sier operasjonsleder Victor Fenne-Jensen i en pressemelding.

Palestinsk Røde Halvmåne advarer om at organisasjonens ambulanseoperasjoner i Gaza kan stanse i løpet av få dager. Grunnet drivstoffmangel er bare en tredel av ambulanseflåten i drift, opplyser president Younis Al-Khatib.

– Det er snakk om dager. Vi er i ferd med å gå tom for drivstoff, sier Al-Khatib.

Flere av ambulansene som går på bensin, er allerede ute av drift. Ifølge Al-Khatib er det kun noen få solcelledrevne ambulanser – levert av FN, som fortsatt er i operativ tjeneste.

Situasjonen forverres av at hjelpeforsyninger, inkludert medisinsk utstyr, i liten grad slipper inn i Gaza. Selv om Israel nylig tillot 100 lastebiler med babymat og medisinsk utstyr å passere grensen, er det langt fra nok til å dekke behovet etter elleve ukers blokade, ifølge palestinske myndigheter.

Al-Khatib advarer om at den begrensede hjelpen som slipper inn, kan føre til farlige situasjoner.

– Jeg ser på dette som en invitasjon til drap. Folk sulter, sier han til Reuters/The Times of Israel.

Han retter også kritikk mot en ny, amerikansk-støttet organisasjon som etter planen skal overta deler av hjelpearbeidet i Gaza fra slutten av mai, med logistikkstyring fra private amerikanske aktører.

Målselv vurderer å bytte legevaktssamarbeid – paramedisiner og Ap-politiker frykter konsekvensene.

Simon Simonsen, paramedisiner og nestleder i Målselv Arbeiderparti, ber kommunen snu i planene om å forlate Bardu interkommunale legevakt (IKL) til fordel for et samarbeid med Senja. Dette gjør han i et debattinnlegg i Folkebladet.

– Dette handler ikke bare om faglige vurderinger på papiret, men om nærhet, lokalkunnskap og konsekvenser for våre mest sårbare innbyggere, skriver Simonsen i i Folkebladet .

Kommunedirektøren har tidligere konkludert med at både Bardu og Senja er medisinsk faglig forsvarlige alternativer. Men Simonsen peker på at legevaktstjenesten ikke bare handler om prosedyrer – det handler om hvordan tjenesten fungerer i praksis.

– For pasienter uten bil, eldre og barn kan økt reisevei eller mindre lokalkunnskap få store konsekvenser i akutte situasjoner, skriver han.

Han advarer også mot ringvirkningene for hele regionen dersom Målselv trekker seg ut av Bardu IKL. Ifølge Simonsen kan det svekke hele samarbeidet og i verste fall føre til enklere legevaktsordninger – uten støttepersonell – eller betydelig lengre reisevei for pasienter, i noen tilfeller til Narvik.

Simonsen viser også til at kommunen tidligere har fjernet nattevakten i hjemmetjenesten, noe Arbeiderpartiet ønsker å reversere.

– I et slikt landskap blir det ekstra viktig at vi ikke gjør nye kutt i trygghet for de svakeste, avslutter han i debattinnlegget.

Akuttmottaket ved Nordlandssykehuset Lofoten beskrives som utdaterte og lite funksjonelle. Nå håper ansatte at Helse Nord vil prioritere nye lokaler når investeringsplanene vedtas 19. juni.

– De fysiske forholdene vi jobber under i dag er dessverre ikke tilpasset dette arbeidet, sier Robin Staaf til Lofotposten. Han er enhetsleder for akuttmottak, overvåkning og dagkirurgi i Lofoten. Han peker på dårlig logistikk, manglende hvilearealer og pasienttransport gjennom publikumsområder som særlig utfordrende.

For ambulansepersonell og akuttmottakets øvrige ansatte innebærer dagens løsning brudd på taushetsplikten og krevende arbeidsforhold. Akuttmottaket ble i 2007 flyttet til dagens plassering som følge av interne omrokkeringer. Investeringsbehovet for ombygging er anslått til 70 millioner kroner.

Nordlandssykehuset fikk i 2014 tildelt 17 millioner kroner til tiltak, men midlene ble senere trukket tilbake til fordel for sykehuset i Bodø. Nå ber styret i Nordlandssykehuset om en økt investeringsramme på 572 millioner kroner for å dekke kritiske behov, blant annet i Lofoten. Om sykehuset på Gravdal får midler i perioden 2026–2029, gjenstår å se, skriver Lofotposten.

WHO Foundation og Laerdal Global Health lanserer en storsatsing på akuttbehandling med 12,5 millioner dollar i støtte til Verdens helseorganisasjon (WHO). Midlene skal brukes til å rulle ut opplæring i akuttmedisin for helsepersonell ved 400 sykehus i tre afrikanske land. Det skriver Lærdal i en pressemelding. Opplæringen skjer gjennom WHO sitt Basic Emergency Care-program, og inkluderer også spesialutviklede treningssett til bruk direkte på arbeidsplassen.

Satsingen ble annonsert 20. mai under Verdens helseforsamling i Genève, av Laerdal Global Health-grunnlegger Tore Laerdal og styreleder i WHO Foundation, Thomas Zeltner. Samtidig ble det lansert et nytt finansieringsinitiativ kalt Lifeline: the Acute Care Action Fund. Målet er å samle inn totalt 25 millioner dollar for å nå 1000 sykehus i fem eller flere land og redde opptil 50.000 liv hvert år.

WHO sitt akuttprogram ble utviklet i 2016 i samarbeid med Den internasjonale Røde Kors-komiteen og Den internasjonale føderasjonen for akuttmedisin. Programmet har til nå trent titusener av helsearbeidere i over 60 land. Studier fra sykehus i Afrika og Asia viser en reduksjon i dødelighet fra akutte tilstander på mellom 34 og 50 prosent etter innføring av programmet.

Tore Laerdal viser til dokumentert effekt og fremhever viktigheten av enkle og rimelige treningsverktøy som kan brukes til jevnlig oppfriskning. Bruce Aylward i WHO understreker at styrking av akuttmedisinsk behandling er avgjørende for helsedekning og beredskap, spesielt i en tid med strammere helsebudsjetter.

– Dette er en viktig støtte til WHOs arbeid i en tid der finansieringen av global helse er truet, sier Thomas Zeltner. Han oppfordrer flere aktører til å bidra i Lifeline-fondet for å skalere programmet også i humanitære kontekster.

To politibiler rykket ut til et helseoppdrag i Arendal mandag ettermiddag som følge av akutt mangel på tilgjengelige ambulanser i området.

Ifølge operasjonsleder Knut Odde ved politiet ble bistanden gitt etter anmodning fra helsevesenet. – Det er akutt mangel på ambulanser i området. Dette er noe politiet kan bistå med, så vi hjelper hverandre, sa Odde til Agderposten.

Pasienten skal ha fått nødvendig helsehjelp.

Direktør for prehospitale tjenester ved Sørlandet sykehus, Espen Jarle Hansen, avviser at det er en varig ressursmangel i området.

– Nei, her kan det nok hende at alle ambulanser som er til disposisjon, er ute på andre oppdrag, sier han til Agderposten (lenke krever pluss-tilgang).

Veidekke har fått oppdraget med å bygge en ny ambulansestasjon ved Sørlandet sykehus på Eg i Kristiansand. Kontrakten har en verdi på nær 120 millioner kroner, og byggingen starter umiddelbart.

Den nye ambulansestasjonen skal bidra til å styrke beredskapen og effektiviteten i ambulansetjenesten i regionen, skriver Veidekke i en pressemelding. Bygget får en garasje med plass til åtte ambulanser, inkludert vaskeplass, samt garderober og en oppholdsdel med stue og kjøkken. I tillegg blir det en egen kontordel og en lydisolert soveromsdel som skjermer for støy fra resten av bygget.

Ambulansestasjonen vil stå klar i oktober 2026, mens det tilknyttede kontorbygget ferdigstilles i desember samme år. Kontorbygget på fem etasjer og totalt 5.200 kvadratmeter skal tilby moderne og fleksible lokaler, særlig rettet mot helserelatert næring.

Veidekke trekker frem at prosjektet er fremtidsrettet og bærekraftig, med gode parkeringsmuligheter og nærhet til offentlig transport.

– Dette er et oppdrag vi setter stor pris på. Vi er allerede godt i gang med samspillsfasen om det nye akuttbygget og helsehuset ved Sørlandet sykehus, så da passer det ekstra godt å starte opp med ambulansestasjonen nå, sier distriktsleder Atle Monan i Veidekke Bygg Agder i pressemeldingen. De avslutter med å skrive at kontrakten går inn i Veidekkes ordrereserve for andre kvartal 2025.

Det blir mer penger til drift og vedlikehold av riksveier, men ingen økning til fylkesveiene i revidert nasjonalbudsjett. I en pressemelding fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) advares det nå om at dårlige fylkesveier ikke bare betyr hullete asfalt, men også kan få alvorlige konsekvenser for beredskapen.

Når veier stenger på grunn av flom, ras eller forfall, mister nødetatene verdifull tid. Ifølge OFV kan dette i verste fall bety at ambulanser ikke kommer frem når sekundene teller.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er nå nær 100 milliarder kroner, og mange veistrekninger får ikke nytt dekke før det har gått 25 år. OFV-direktør Øyvind Solberg Thorsen understreker at dette truer både hverdagsberedskap og nasjonal sikkerhet.

Han etterlyser konkrete grep: mer forutsigbare midler til vedlikehold, styrket økonomi for fylkeskommunene og øremerkede midler til blant annet ras- og skredsikring.

– Når politibiler, ambulanser og forsyninger ikke kommer frem, handler det ikke bare om forsinkelser – det handler om liv og helse, sier Thorsen i pressemeldingen.

Statens vegvesen har samtidig lagt frem en prioritert ønskeliste over 29 store veiprosjekter, som skal gi sikrere og mer fremkommelige veier de neste årene. Øverst på listen står E16 mellom Aurland og Voss, et område som er særlig utsatt for ras og stengte veier.

Også innfartsveiene til Hammerfest, hvor blant annet sykehuset ligger, og ny E39 inn mot Stavanger sentrum er høyt prioritert. Disse prosjektene skal bidra til tryggere og raskere fremkommelighet – også for nødetatene. Men flere av prosjektene mangler fortsatt finansiering, og veidirektør Ingrid Dahl Hovland understreker overfor NRK at politiske vedtak må på plass før arbeidene kan starte.

Striden om arbeidstid og hviletid for ambulansepersonell i Alta har pågått i flere år. Nå etterspør Irene Ojala (PF) konkrete tall på aktiviteten i den nye turnusen, særlig knyttet til oppdrag som forstyrrer hviletiden.

I skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ber Ojala om dokumentasjon på hvor ofte ansatte får avbrutt hvileperiodene sine, hvor lenge avbrytelsene varer, og om det er enighet mellom ledelsen og fagforeningene om situasjonsbeskrivelsen.

Bakgrunnen for spørsmålet er tidligere vedtak fra Arbeidstilsynet om at det må etterstrebes elleve timer sammenhengende hvile i døgnet. Kompenserende hvile skal gis dersom dette ikke oppnås – uten avbrudd for oppdrag. Likevel rapporteres det om at slike avbrytelser skjer jevnlig.

I sitt svar viser Vestre til opplysninger fra Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF. De understreker at beredskapen i Alta er betydelig styrket de siste tre årene, blant annet ved at hjemmevaktordningen er avviklet til fordel for tilstedeværelse på vaktrom.

Helseforetaket opplyser at den gjeldende arbeidstidsordningen er godkjent av både Arbeidstilsynet og fagforeningene, og at det ikke foreligger noen pågående tvist om arbeidstid i Alta. Tvert imot skal foretaket ha mottatt «svært positive tilbakemeldinger» fra både ansatte, tillitsvalgte og verneombud.

Tvisten som Ojala viser til, skriver seg ifølge foretaket fra januar 2023, da det ikke ble oppnådd enighet med Fagforbundet om en avtale i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-12 (4). Etter seks måneder valgte imidlertid Fagforbundet å inngå en slik avtale om gjennomsnittsberegnet turnus.

Som ledd i en større satsing på de prehospitale tjenestene skal det ansettes 41 nye medarbeidere i Finnmark innen 2027. I Alta planlegges det nå å sette inn en tredje ambulanse i kontinuerlig døgnberedskap, mot dagens ordning der den tredje bilen kun er i drift på dag- og kveldstid.

Helseforetaket viser til at beregninger tilsier at hver ambulanse i Alta i snitt har 5,66 produserte ambulansetimer per døgn, noe de mener sikrer en god beredskap for byens rundt 20 000 innbyggere.

– Tilbakemeldingene fra enhetsleder, tillitsvalgt og verneombud i Alta indikerer at de ansatte er svært fornøyde med de nåværende arbeidsordningene, heter det i svaret fra Vestre til Ojala.

SVERIGE (Expressen) Svenske Linn Gustafsson (28) mistet både førerkortet og jobben i ambulansetjenesten etter at en PEth-test viste forhøyede verdier. Transportstyrelsen mener testresultatene tyder på risikofylt alkoholbruk, til tross for at Gustafsson har legeerklæring på at hun ikke har alkoholproblemer.

PEth-testen er en blodprøve som brukes for å avdekke alkoholforbruk over tid. Den måler nivået av fosfatidyletanol (PEth), et stoff som bare dannes i kroppen når man har inntatt alkohol. Testen anses som svært pålitelig og kan avdekke alkoholbruk opptil to til fire uker tilbake i tid. I Sverige brukes denne testen blant annet som grunnlag for vurdering av førerkortinnehav og i ansettelsesprosesser innen helsevesenet.

Testene ble tatt i forbindelse med en ansettelsesundersøkelse i 2023. Av 25 tester var det kun to som viste forhøyede verdier. Den første kom kort tid etter en hjemmefest, den andre etter en uke i Alpene.

– Jeg drikker kun ved festlige anledninger. Tar man testen uka etterpå, kan det likevel gi utslag som tilsvarer risikobruksnivå, sier hun til Expressen.

Gustafsson beskriver saken som en grov krenkelse. Hun fikk avslag på klager og sier hun gikk inn i en livskrise etter vedtaket.

– Ingen lege fra Transportstyrelsen har snakket med meg om mine alkoholvaner. Likevel mister jeg førerkortet og blir diagnostisert med et misbruk jeg ikke har, sier hun.

Hun får nå bistand fra organisasjonen Centrum för rättvisa, som tar saken videre.

Transportstyrelsen forsvarer praksisen og mener PEth-testen er vitenskapelig forankret.

– Uten alkohol finnes det ikke PEth, sier Transportstyrelsens lege Witold Pisarek til Expressen.

Cathrine Marie Lofthus blir ny direktør i Helsedirektoratet. Hun ble utnevnt i statsråd i dag. Lofthus er i dag ansatt som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding

Cathrine Marie Lofthus er 54 år, lege og har i dag stillingen som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartement. Hun har medisinsk doktorgrad, er utdannet økonom og har tidligere blant annet vært administrerende direktør for Helse Sør-Øst, viseadministrerende direktør for Oslo universitetssykehus samt lege og avdelingsleder ved Aker universitetssykehus. Lofthus har i tillegg hatt en rekke styreverv i helsesektoren og ble i mai 2024 valgt inn i WHOs globale styre.

Lofthus vil tiltre stillingen som helsedirektør 1. august 2025.

– For meg er stillingen som helsedirektør en av de mest spennende jobbene i Norge. Som helsedirektør vil jeg fortsatt få arbeide med utfordringene som helsetjenesten står overfor, samtidig som jeg får mulighet til å arbeide mer med medisinskfaglige spørsmål og være tettere på tjenestene, sier Cathrine Marie Lofthus.

- Jeg vil ønske Cathrine Lofthus velkommen som ny direktør i Helsedirektoratet. Med Cathrine på laget får vi en drivende dyktig leder og fagperson med stor gjennomføringskraft. Jeg gleder meg til å samarbeide med henne, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes i pressemeldingen.

Blant søkerne var Espen Nakstad og en fra ambulansetjenesten i Vestre Viken HF.

FOLKEBLADET: Målselv kommune vurderer å gå inn i et legevaktsamarbeid med Senja og Sørreisa, og kommunedirektøren ber nå formannskapet om godkjenning til å fortsette dialogen. Bakgrunnen er kritikk mot budsjettoverskridelser i dagens Bardu-baserte legevakt, som Målselv deltar i.

Kommuneoverlegen vurderer legevakttilbudene på Finnsnes og Setermoen som faglig likeverdige. I saksframlegget pekes det samtidig på at et samarbeid med Senja kan gi lengre transporttid for pasienter som skal til sykehus, noe ambulansetjenesten har påpekt vil påvirke beredskapen. Pasienter kan måtte transporteres til undersøkelse på Finnsnes før videre transport til UNN i Tromsø, noe som kan binde ambulanser over lengre tid.

Målselv planlegger å beholde ØHD-sengene lokalt på helsetunet, uavhengig av hvilken legevaktløsning som velges. Det er foreløpig uklart om et samarbeid med Senja vil gi økonomiske besparelser. Legevaktslegene i Målselv har uttrykt ønske om å fortsette i dagens samarbeid med Bardu, som de opplever som faglig solid og stabil, skriver Folkebladet.