Kongsvinger ambulansestasjon kan bli tvunget til å flytte – kommunen avslår utvidelse

Det norske rederiet GulenSkyss er solgt til InfraRed Capital Partners, en internasjonal aktør innen infrastrukturinvesteringer med base i London. Maritimt Magasin skriver at oppkjøpet omfatter hundre prosent av virksomheten og markerer et strategisk steg for InfraRed inn i det norske transportmarkedet. Transaksjonen er gjennomført gjennom et value-add fond forvaltet av InfraRed.

GulenSkyss driver i dag en flåte på 15 fartøy, inkludert hurtigbåter, bilferger, losbåter og ambulansebåter. Selskapet har konsesjonsbaserte kontrakter med offentlige oppdragsgivere, og tilbyr kritiske transport- og beredskapstjenester langs den norske kysten. Et nytt fartøy er også under bygging.

Ifølge InfraRed skal oppkjøpet danne grunnlag for videre ekspansjon i det norske markedet. Selskapet fremhever GulenSkyss’ regionale forankring, driftssikkerhet og erfarne ledelse som sentrale styrker. I løpet av det siste året har GulenSkyss vunnet viktige anbud, blant annet for bilferjesambandene Breistein–Valestrand og Solfjellsjøen–Vandve.

– Dette er en spennende investering i en etablert virksomhet med betydelig vekstpotensial, sier Sven Stubican, partner i InfraRed til Maritimt Magasin. Han viser til selskapets erfaring fra lignende investeringer, som Vancouver Island Ferries i Canada.

GulenSkyss’ administrerende direktør Frode Sønstabø betegner oppkjøpet som en unik mulighet til å videreutvikle selskapet.

– Vi ser frem til et tett samarbeid med InfraRed for å levere enda bedre resultater for kunder og ansatte, sier han til Maritimt Magasin.

Klinikksjef Lena Heimvik ved Stavanger universitetssjukehus mener norsk helsevesen mangler tydelige føringer for hvordan sykehusene skal rustes for krig og kriser. I et debattinnlegg i Dagens Medisin 14. juli peker hun på behovet for nasjonale standarder, øremerkede midler og bedre samordning mellom sivil og militær helsetjeneste.

– Skal vi lykkes med å forberede helsevesenet på krig, kan ikke beredskap overlates til lokale vurderinger og driftsbudsjetter, skriver Heimvik i innlegget.

Hun viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i stortingsmelding 23 (2024–2025) ber helseforetakene kartlegge sin beredskap i lys av en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Ifølge Heimvik er dette et viktig initiativ, men hun advarer mot at kartleggingen kan gi svært ulike resultat uten nasjonale krav og forventninger å støtte seg på.

I innlegget etterlyser hun konkrete tiltak som:

– Nasjonale krav til materiellberedskap i de prehospitale tjenestene

– En plan for forsterket bemanning og reservepersonell ved krise

– Bedre samordning mellom helsevesenet og Forsvaret

– Egne budsjettmidler til øvelser, utstyr og opplæring

Heimvik viser til at norsk beredskap ofte evalueres grundig etter store hendelser, men at gjennomføring uteblir når tiltak ikke er finansiert.

– Forutsetningen om at beredskap skal dekkes innenfor ordinære rammer, svekker gjennomføringsevnen, skriver hun.

Klinikksjefen trekker fram eksempler fra Finland og USA der egne beredskapslagre og personellreserver er etablert som en del av totalforsvaret. WHO og NATO fremhever også verdien av sivilt-militært samarbeid gjennom felles øvelser og strukturer.

For å styrke helseberedskapen, foreslår Heimvik fire grep: tydelige nasjonale standarder, øremerkede midler, kvantifiserte krav til materiell og lager, samt etablering av bemanningsreserver. Hun mener det haster med en tydelig retning og reell vilje til å investere.

– Helseberedskap handler ikke om frykt, men om ansvar. Skal vi ha et helsevesen som tåler det utenkelige, må vi bygge det nå, konkluderer hun i innlegget i Dagens Medisin.

Den danske telebransjen har innført et nytt sikkerhetstiltak som skal sikre at 112-anrop alltid kan gjennomføres, også ved delvis nettutfall hos en mobiloperatør. Tiltaket kommer som følge av en hendelse 28. november 2024, da det oppsto problemer i TDC NETs nettverk og enkelte brukere ikke fikk ringt nødnummeret.

Eksisterende løsninger dekker i dag fullstendig nettutfall, ved blant annet automatisk roaming til andre operatørers nettverk og fallback fra 4G til 2G. Men når nettet delvis fungerer – slik at telefonen fortsatt er koblet til operatørens nett – aktiveres ikke disse sikkerhetsmekanismene. Det nye tiltaket gir derfor operatørene mulighet til å blokkere 112-trafikk i sitt eget kjernenett i krisesituasjoner, slik at anropene tvinges over på andre operatørers nettverk.

– Terminalen vil da tro at nettet er utilgjengelig og automatisk koble seg på et annet nettverk hvor 112-anrop kan gjennomføres, heter det i kunngjøringen fra Teleindustrien.

Tiltaket er et supplement til dagens løsninger og skal sikre uavbrutt tilgang til nødnummeret. Alle operatører i Danmark har sluttet seg til ordningen og akseptert at deres nett kan benyttes ved behov. Den tekniske løsningen for 4G er allerede klar, og felles prosedyre for aktivering skal være implementert innen 1. august 2025. En av grunnene til at 112-nummeret ble utilgjengelig under utfallet i november var at utfallet ikke var totalt. Dermed ble ikke roaming-løsningen som skal sørge for at 112-samtaler blir rutet til andre operatørers nettverk aktivert.

En ny analyse fra Trygg Trafikk og MA - Rusfri Trafikk viser at sommermånedene er særlig utsatt for dødsulykker i trafikken der rus er en medvirkende faktor. Hele 35 prosent av slike ulykker skjer i juni, juli og august, til tross for at disse månedene kun utgjør 25 prosent av året.

– Tallene viser at sommeren er en utsatt periode når det gjelder ruspåvirket kjøring og trafikksikkerhet generelt. Det skjer uforholdsmessig mange dødsulykker med rus nettopp i sommermånedene, sier Anders Havdal, generalsekretær i MA - Rusfri Trafikk i en pressemelding.

Tallene er hentet fra Statens vegvesens ulykkesanalyserapporter fra 2017 til 2023. I 2023 inntraff 58 prosent av rusulykkene i løpet av sommeren, og året før var andelen 48 prosent. I snitt over sju år skjer én av tre dødsulykker med rus i løpet av sommeren.

– Når så mange dødsulykker med rus skjer i løpet av sommeren, må vi erkjenne at dette er et konkret sommerproblem, ikke bare en generell trafikksikkerhetsutfordring, sier Marianne Mittet Solbraa, regionleder i Trygg Trafikk Innlandet.

Sommeren er preget av feriereiser, sene kvelder og ofte alkoholbruk. I tillegg til mer trafikk og ukjente veier, øker også risikoen når mange kjører med barn i bilen og har lange kjørestrekninger.

Politiets KUPP-undersøkelser viser at promillekjøring er mest utbredt på morgenen i helgene, noe som tyder på at enkelte setter seg bak rattet for tidlig etter fest.

Nøkkeltall fra analysen (UAG 2017–2023):

Gjennomsnitt: Av alle dødsulykker gjennom året skjer 35% i sommermånedene (juni, juli, august).

Av alle dødsulykker (januar-desember), har ca 20 % rus som medvirkende faktor de siste årene.

Det betyr: 35% av rusulykkene skjer på 25% av året.

2023: 11 av 19 rusulykker skjedde i sommeren = 58 %

2022: 10 av 21 rusulykker skjedde i sommeren = 48 %

2021: 2 av 14 rusulykker skjedde på sommeren = 14 %

2020: 8 av 23 rusulykker skjedde på sommeren 35 %

2019: 4 av 20 rusulykker skjedde på sommeren 20%

2018: 8 av 34 rusulykker skjedde på sommeren 24 %

2017: 9 av 20 rusulykker skjedde i sommeren = 45 %

Kilde: Trygg trafikk

Etter et besøk i Ukraina sender helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ut et oppdrag til alle landets helseforetak: De skal kartlegge kapasitet og behov for helseberedskap i tilfelle krig. Målet er å styrke spesialisthelsetjenestens evne til å håndtere en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon – også med militære behov for helsetjenester.

– Vi kan ikke være naive. Norge må være forberedt på at krig kan ramme oss, sier Vestre til VG. Han har besøkt blant annet et bombet barnesykehus og skadde soldater i Ukraina, og kaller inntrykkene han tar med seg «grusomme».

Oppdraget består av to deler. Det ene er å kartlegge dagens beredskap, rollefordeling og logistikkbehov mellom sykehus og helseregioner. Det andre er å vurdere hvordan norske helseinstitusjoner kan samarbeide tettere med ukrainske aktører, og bidra med kompetanse og utstyr. Vestre understreker at erfaringene fra Ukraina bør brukes til å styrke norsk planverk.

Finnmark nevnes spesielt som et område med store avstander og tidligere utfordringer med intensivkapasitet. I Tromsø skriver at Helse Nord får derfor et mer målrettet oppdrag, blant annet knyttet til å sikre kapasiteten ved akuttsykehusene i Kirkenes og Hammerfest og videreutvikle klinikk Alta.

Vestre varsler at oppdraget kan få konsekvenser for ressursfordeling og prioriteringer i helsetjenesten fremover, også innenfor kommunehelsetjenesten. – Det er alvor nå. Dette er den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier han.

I en lederartikkel publisert 4. juli retter lokalavisen Selbyggen søkelyset mot ambulansearbeidernes sentrale rolle i helseberedskapen. Med utgangspunkt i en sak fra Østfold, der en 15-åring med åpenbart brukket arm ble oversett i akuttmottaket, løfter avisen frem hvordan en forbipasserende ambulansearbeider grep inn og sørget for at gutten fikk nødvendig hjelp.

Avisen peker på at ambulansepersonell ofte er de første til å møte pasientene, med ro, kunnskap og evne til å gi behandling allerede før sykehuset overtar.

– De er ikke bare transportører, men høyt utdannede fagfolk med kompetanse som i mange tilfeller redder liv, skriver redaksjonen i lederartikkelen.

Selbyggen etterlyser politisk vilje til å satse på ambulansetjenesten og peker på erfaringer fra andre land, der ambulanser fungerer som mobile akuttmottak.

– Ambulansearbeiderne er de urokkelige bærerne av vår akuttberedskap. Der helsevesenet svikter, stiller de opp, heter det i lederen, som avsluttes med en klar beskjed: Hjelpen starter idet nøkkelen vris om og motoren starter.

Luftambulansebasen på Stangnes i Harstad blir stående midlertidig frem til juli 2028. Det bekrefter eierdirektør i Helse Nord, Hilde Rolandsen, i en e-post til Vesterålen Online. Den permanente plasseringen er ennå ikke avgjort, og Rolandsen understreker at beslutningen vil ta tid, og må ta hensyn til behov for ny infrastruktur.

– Vi må ha en hensiktsmessig tidshorisont som gir arbeidsro, sier Rolandsen til avisen. I mellomtiden har Hadsel kommune signalisert ønske om å bli vertskommune, men Helse Nord har ikke vurdert dette konkret. Styret i Helse Nord opphevet tidligere vedtak om base på Evenes etter at miljøgifter i grunnen gjorde tomten uegnet.

Et område sør for Tjeldsund bru peker seg ut som mest aktuelt, ifølge en tidligere utredning. Derfra kan helikopteret fly lavt over havet og dekke store deler av befolkningen med høy medisinsk effekt og færre avbrudd. Likevel er det ikke fattet noen formell beslutning, og Helse Nord viser til at flere overordnede utredninger har påvirket fremdriften, skriver avisen.

Bliksund har vunnet et nasjonalt anbud i Luxembourg og skal levere en ny digital rapporterings- og journalløsning til landets samlede brann- og redningstjeneste, Corps Grand-Ducal d’Incendie et de Secours (CGDIS). Prosjektet innebærer integrasjon med medisinsk utstyr fra Corpulse og skal bidra til effektiv og sømløs dokumentasjon under ambulanse- og redningsoppdrag.

CGDIS ble etablert i 2018 for å styrke samordningen av nødetater og har i dag nærmere 7 000 frivillige og flere hundre ansatte i drift. Med 96 brann- og redningsstasjoner, seks ambulansebaser og ti spesialstyrker dekker organisasjonen hele landet. – Det nye systemet vil forbedre effektiviteten og kvaliteten på vår operative datahåndtering, sier logistikkdirektør Alain Di Genova i CGDIS.

– Vi er stolte over å bli valgt til å støtte CGDIS i deres viktige arbeid. Prosjektet styrker Bliksunds posisjon internasjonalt, sier Janne T. Morstøl, CEO i Bliksund.

Bliksund er en norsk leverandør av digitale løsninger for nødetater og helsetjenester. Selskapet har i over ti år levert programvare for dokumentasjon, operativ støtte og samhandling, og har hovedkontor i Grimstad samt kontorer i Oslo, Danmark, Nederland og Vietnam.

15 personer har omkommet i drukningsulykker i Norge så langt i år, ifølge Redningsselskapets halvårsstatistikk. Det er det laveste antallet registrert, og en kraftig nedgang fra 41 druknede i samme periode i fjor.

– Vi håper denne utviklingen fortsetter gjennom sommeren, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet i en pressemelding.

Flesteparten av ulykkene skjedde fra fritidsbåt, og det er særlig eldre menn som er rammet. Ingen barn har druknet så langt i år. Redningsselskapet peker på kjølig vær og færre aktivitetsdager som mulige forklaringer, men understreker at forebygging må styrkes videre.

– En enkelt hendelse kan endre bildet dramatisk, advarer Krangnes.

Antall hjerteinfarkt i Norge har falt med fire prosent årlig siden 2015, ifølge en ny rapport fra Norsk hjerteinfarktregister. Nedgangen er størst blant kvinner. Samtidig viser rapporten at dødeligheten etter hjerteinfarkt er lavere enn noen gang, og lavest i Nord-Norge, med ni prosent ett år etter infarktet, mot 11 prosent nasjonalt.

– Dette er et veldig godt skussmål til hele behandlingskjeden i landsdelen, sier Per B. Rønning, leder for fagrådet for hjertemedisin i Nord-Norge og klinikkleder ved UNN i Tromsø til NRK. Han viser til godt utbygde tjenester fra ambulanse og legevakt til sykehus som forklaring på resultatene.

Rapporten kommer samtidig med den pågående debatten om PCI-tilbudet i Nord-Norge. Til tross for tidligere uenighet om organiseringen, viser resultatene ifølge Helse Nord-direktør Kim Hannisdal at behandlingskvaliteten i regionen er helt i toppsjiktet.

Statens havarikommisjon (SHK) har avdekket svakheter i regelverket for baksetesikkerhet etter en møteulykke på rv. 7 i Flå 21. mai 2024. En personbil med fem personer kolliderte med et vogntog etter å ha kommet over i motgående kjørefelt i cirka 60 km/t. To personer i baksetet ble kritisk skadet, mens de øvrige fikk lettere skader.

Undersøkelsen viser at bakseteryggen i bilen kollapset under kollisjonen, til tross for at både bilbelter og baksetekonstruksjon tilfredsstilte gjeldende krav. SHK mener dagens regelverk ikke ivaretar samspillet mellom bilbelter, bakseterygg og last i bagasjerom ved en kollisjon. Tester SHK utførte i etterkant, viste at innfestingen av bakseteryggen kunne svikte allerede ved relativt lav belastning.

SHK retter nå to sikkerhetstilrådinger: Tesla Norge bes vurdere forbedringer i bilmodellens konstruksjon, og Statens vegvesen oppfordres til å ta opp problemstillingen i Euro NCAP for å sikre bedre beskyttelse av baksetepassasjerer.

For første gang er den norskutviklede medisinkofferten 113KIT tatt i bruk i en reell akutt situasjon. Hendelsen fant sted i Vestfold og Telemark etter at AMK Vestfold-Telemark sendte ut frivillige fra Røde Kors til en livløs person. Gjennom videoledet støtte fra AMK ble det gitt legemiddel fra 113KIT før ambulansen ankom 12 minutter senere.

– Etter dialog mellom AMK-operatør og akutthjelper ble et av legemidlene gitt, med god og sikkert skadebegrensende effekt for pasienten, sier overlege Jon Erik Steen-Hansen ved Sykehuset i Vestfold i en pressemelding.

113KIT er utviklet for at AMK skal kunne igangsette behandling før ambulansepersonell er på plass. Kofferten inneholder reseptbelagte legemidler som kan fjernåpnes av AMK og benyttes av frivillige etter nøye prosedyrer. Ifølge Aidencys daglige leder Trond T. Lauritsen er hendelsen en viktig milepæl for systemet, som hittil er tatt i bruk i Vestfold, Telemark og Møre og Romsdal.

Helgelandssykehuset har innført en midlertidig endring i ambulansetjenesten i Lurøy og Nesna som følge av langvarige bemanningsutfordringer og lav vikartilgang. Endringen trådte i kraft 30. juni og gjelder ut året. Det skal gjennomføres evalueringer i løpet av høsten i samarbeid med de berørte kommunene.

– Vi kan ikke utsette våre ansatte for økt overtidsarbeid som kan true pasientsikkerheten. En slik løsning er ikke bærekraftig, sier Jørgen Nilsen, klinikksjef for prehospital klinikk ved Helgelandssykehuset, i en pressemelding.

Personell fra ambulansebilen på Tonnes er flyttet til ambulansebåten på Kvarøy og til bilen på Nesna. Ambulansebilen på Lurøy blir stående klar til bruk ved behov. Nilsen beskriver dette som en styrking av den samlede beredskapen i Rødøy- og Lurøybassenget, samtidig som belastningen på de ansatte reduseres.

En ambulanse og en personbil frontkolliderte søndag ettermiddag på riksvei 49 i Skara, sør for Vänern. Til sammen sju personer ble fraktet til sykehus, ifølge Göteborgs-Posten. En av dem var pasient i ambulansen.

– Det var fire personer i personbilen og tre personer i ambulansen. Alle er ført til sykehus, men det skal dreie seg om lettere skader, sier Sara Andersson i politiet til avisen.

Kollisjonen inntraff da personbilen skulle svinge av veien og føreren trolig ble blendet av solen, opplyser redningstjenesten. Veien ble stengt i forbindelse med ulykken, og det ble iverksatt sanering av oljesøl. Begge kjøretøyene måtte berges.

De regionale helseforetakene er blitt enige med Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp om en ny samarbeidsavtale.

Den forrige samarbeidsavtalen ble undertegnet i 2018 og Helse Midt-Norge RHF har, på vegne av de fire regionale helseforetakene, ledet arbeidet med å revidere samarbeidsavtalen. Det skriver Helse Midt-Norge RHF i en pressemelding

– Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i førstelinjen ved akuttberedskap og vi er glade for at vi er blitt enige om en ny samarbeidsavtale, sier Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge i pressemeldingen.

– Denne avtalen anerkjenner og styrker den uvurderlige innsatsen tusenvis av frivillige legger ned for samfunnets trygghet, sier Ola Lislien, seksjonsleder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp.

– Gjennom samarbeidet med helseforetakene får den frivillige beredskapen økt forutsigbarhet og bedre rammer for å utvikle seg videre. Dette er ikke bare et samarbeid – det er et løft for alle som står klare til å hjelpe når det virkelig gjelder, avslutter Lislien.

Den nasjonale samarbeidsavtalen gir et nasjonalt rammeverk for prehospital helseberedskap og skal gi gjensidig langsiktighet og trygghet i samarbeidet mellom helseforetakene og organisasjonene. I pressemeldingen skrives det at samarbeidsavtalen skal danne grunnlag for inngåelse av eventuelle lokale avtaler mellom helseforetak og Røde Kors/Norsk Folkehjelp deres distrikts- og lokalorganisasjoner.

– Dette er et viktig samarbeid til pasientenes beste. Avtalen gir grunnlag for en god helseberedskap og et godt samarbeid mellom våre høyt kvalifiserte og erfarne frivillige hjelpekorpsene og helseforetakene, sier konstituert generalsekretær Simen Saxebøl i Røde Kors i pressemeldingen.

De vesentligste endringene i avtalen er:

• Fremheving av den frivillige helseberedskap som en integrert del av samfunnets totale beredskap
• Nasjonal enighet om godtgjørelser for innsats
• Definisjon av oppdragets start og slutt, samt godtgjørelse for kjørt km tilbake til depot.
• Nasjonal mal for lokal avtale
• Rutiner for årlig rapportering fra sykehusene om bruk av frivillige tjeneste
• Harmonisering ift. Nasjonal veileder for akutthjelperordningen. Dette innebefatter en presisering av AMK sin rolle og ansvar, presisering av kravet til dokumentasjon, samt avklaring og tydeliggjøring av forsikringsdekning.
• Internkontroll som nytt punkt i avtale

En 15 år gammel gutt fra Fredrikstad måtte vente i timesvis med brukket arm før han fikk hjelp ved Sykehuset Østfold Kalnes. Det skriver Fredrikstadd Blad. Episoden startet under en idrettsdag 17. juni, da gutten falt og pådro seg et tydelig armbrudd. Læreren Sigurd Haugen kritiserer AMK for å ha vist skepsis da skolen ringte 113, og for å ha bedt dem kontakte fastlege eller legevakt i stedet for å sende ambulanse. Etter flere henvisninger måtte gutten vente lenge på Kalnes, til tross for sterke smerter og synlig skade.

Først da en forbipasserende ambulansearbeider oppdaget ham i venterommet, ble han prioritert og tatt imot til behandling, skriver Fredrikstad Blad.

– Det var åpenbart at armen var brukket. Han hadde store smerter og lå på bakken, synlig preget, sier Haugen til Fredriksstad Blad.

Han beskriver møtet med helsevesenet som «skjellsettende», og stiller spørsmål ved om det er nødvendig å overdrive pasientens tilstand for å bli tatt på alvor.

– Er det slik at vi må lyve om helsetilstanden for å bli tatt på alvor, spør han i avisen.

Sykehuset Østfold Kalnes har beklaget forløpet.

– Det skal ikke være sånn, uttaler assisterende avdelingssjef Cathrine Navestad. Hun erkjenner at det kan ha blitt gjort feilvurderinger, og at hendelsen vil inngå i sykehusets forbedringsarbeid.

Fredag skrev Ambulanseforum at inntil 15 ambulanser tas ut av drift i sommer. De kan tas ut av drift på dagtid mandag til fredag, i tillegg til inntil fem biler på natt. Dette tilsvarer rundt 25 prosent av kapasiteten. Det var da Fagbladet som først skrev om saken. Reduksjonen er mer omfattende enn i fjor, da fem biler ble tatt ut av drift.

VG skriver i dag at tillitsvalgte i Delta, Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF) slår alarm og advarer mot konsekvensene.

– I sommer vil vi nærme oss samme beredskapsnivå på ukedagene som det vi har i helgene resten av året. På den måten kan også de ansatte få avvikle sommerferien i samme periode som skoleferien, sier ambulansesjef Ola Borstad ved OUS til VG.

– Følelsen av å være på jobb og vite at det er færre ambulanser tilgjengelig, det er en belastning, sier Deltas hovedtillitsvalgte Sondre Selmer Årethun.

Også hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Morten Marthinsen uttrykker bekymring for avisen:

– Jeg er urolig for om det kan gi økt responstid, og at det kan få konsekvenser for pasientene. I ytterste konsekvens kan det gå på liv.

Borstad til lavere oppdragsmengde i sommer og sier reduksjonen er forsvarlig. Han understreker at bemanningen vil være på nivå med det som er vanlig i helgene.

– 15 ambulanser er et ytterpunkt. I praksis blir det trolig mellom fem og åtte færre ambulanser i ukedagene, sier Borstad.

NSFs hovedtillitsvalgte Maren Clason støtter kritikken og peker på uenighet med ledelsen:

– Det er ingen hemmelighet at vi ikke er enige om hva som bør være av beredskap, sier hun til VG.

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) inviterer nå publikum til å sende inn bilder og beskrivelser av ødelagte og farlige fylkesveier. I august kåres «Norges dårligste fylkesvei».

– Politikerne har år etter år lovet bedre veier. Nå får de se hva folk fortsatt må kjøre på, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i OFV.

Fylkesveiene utgjør over halvparten av det offentlige veinettet, men sliter med økende forfall og manglende vedlikehold. 39 prosent har dårlig dekke, og mange er for smale, kronglete eller mangler tilstrekkelig bæreevne. OFV peker på Nordland, Vestland og Buskerud som hardest rammet.

Vedlikeholdsetterslepet anslås til opptil 96 milliarder kroner, men statsbudsjettet for 2025 har kun satt av under 500 millioner kroner i øremerkede midler. OFV advarer om at dårlig infrastruktur rammer både hverdagsreisende og nødetater.

– Dette handler om beredskap og trygghet, sier Solberg Thorsen.

Les mer eller meld inn din kandidat på norgesveier.no.

Over 100 medisinstudenter, Luftforsvarets sanitetssoldater og sanitetstroppen i innsatsstyrke Rype deltok i en storstilt øvelse på Værnes, der hele evakueringskjeden ble testet – fra triagering i felt til stabilisering og videre transport.

– Øvelsen testet totalforsvarskonseptet og samhandlingen mellom sivile og militære aktører. For oss var målet å trene sanitetssoldatene på triagering og drift av samleplass, sier militær øvingsleder Martin Aune ved Baseforsvarstaktisk skole.

330-skvadronen, militærpolitiet og markører fra Lukas videregående skole deltok også, og medisinstudentene bemannet både evakueringskjøretøy og behandlingsstasjon. Øvelsen ble organisert av Norsk Akuttmedisinsk Studentforum (NAMS), og beskrives som en suksess.

– Vi måtte håndtere støy, mange pasienter og krevende logistikk – akkurat slik det kan bli i en reell hendelse. Det gir verdifull erfaring, sier Geir Gudbrandsen fra innsatsstyrke Rype og sykepleier ved St. Olavs hospital.

Studentleder Sverre William Havik sier det gir viktig trening å jobbe i team man ikke kjenner fra før, og trekker frem øving i pressede situasjoner som sentralt.

– Vi fikk til og med låne CT-skanner hos en lokal dyreklinikk. Det kan være aktuelt i en reell situasjon dersom sykehuset er overbelastet, sier Gudbrandsen på nettsiden til Forsvaret.no.