Forsiden - ambulanseforum

Da Christian Vik fant moren sin livløs i juli 2020, ringte han 113 og startet hjerte- og lungeredning. Ambulanse og lege ankom, men livet sto ikke til å redde. Etter at politiet hadde avklart at det ikke lå noe kriminelt bak, fikk han beskjed om å kontakte begravelsesbyrå selv skriver Nettavisen.

Ambulansepersonellet forlot stedet, og legen dro da politiet kom. Christian og forloveden ble stående alene med moren til begravelsesbyrået ankom.

– Jeg er ikke ute etter å peke på noen, men det ser ut som det er behov for en mer lik praksis for hvordan pårørende følges opp i slike situasjoner, sier Vik i en artikkel som også er gjengitt i Telemarksavisa.

Assisterende ambulansesjef ved Stavanger Universitetssykehus, Robert Egeland, sier at ambulansens oppdrag normalt avsluttes når pasienten er erklært død, og at videre oppfølging som regel ivaretas av fastlege eller legevakt. Han legger til at ambulansepersonell kan tilby støtte og hjelpe med å kontakte begravelsesbyrå dersom familien ønsker det.

Brannsjef Thoralf Bjørnbakk Juva i Østre Agder brannvesen opplyser at de stadig oftere er først på ulykkessteder i Vegårshei og Tvedestrand. Oppdragene omfatter blant annet hjertestans, slag og andre alvorlige hendelser. Mange av utrykningene skjer med deltidsansatte brannkonstabler, som ifølge Juva får mindre tid til å trene på brannfaglig arbeid.

Ordfører Marianne Landaas (H) mener stasjonering av ambulanse, for eksempel ved Grenstøl, kunne avhjulpet situasjonen. Hun peker på ulykkesbelastningen på E18 og strekningen til Vinterkjærkrysset. Fylkesordfører Arne Thomassen (H) sier han vil følge opp saken overfor statlige myndigheter.

Avdelingsleder for ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus, Martin Hauge, opplyser at ambulansestasjonene er plassert for å nå flest mulig innbyggere, og at nærmeste ledige ambulanse tar oppdraget. Han understreker for Agderposten at brannvesenet er representert i hver kommune og derfor kan være raskere på stedet enn andre nødetater.

I en ny fagartikkel i Sykepleien trekkes det frem hvordan feil i legemiddelhåndtering, dokumentasjon og kommunikasjon kan få alvorlige følger – også i akuttmedisinske situasjoner. Mange av feilene skyldes ikke enkeltpersoner, men komplekse arbeidsforhold, tidspress og systemsvikt.

Artikkelen beskriver blant annet hendelser der overdosering, uteglemt dokumentasjon av forverrede symptomer eller manglende registrering av legemiddelallergier har ført til kritiske situasjoner. Når viktige opplysninger ikke dokumenteres eller formidles korrekt, øker risikoen for forsinket behandling eller livstruende reaksjoner.

Sjekklister og feilrapporteringssystemer løftes frem som effektive verktøy for å forebygge slike feil. Effekten er størst når sjekklistene er tilpasset den kliniske hverdagen, brukes systematisk og kombineres med en åpen rapporteringskultur der målet er læring, ikke skyld.

Ifølge artikkelen kan dette være avgjørende både i sykehus og prehospitalt arbeid – i alt fra legemiddelhåndtering og pasientovervåkning til strukturert overlevering mellom team.

Østre Agder brannvesen rykker ut til stadig flere helseoppdrag og er ofte først på stedet ved alvorlige hendelser. Brannsjef Thoralf Bjørnbakk Juva er bekymret.

– Det kan ikke fortsette å øke, det går ikke, sier Juva til Agderposten.

Brannvesenet dekker syv kommuner i Agder og har hittil i år hatt 42 helserelaterte oppdrag. En kraftig økning fra 16 oppdrag i samme periode i 2016. NRK melder at det på fylkesnivå dreier seg om 243 helseoppdrag så langt i år, mot 83 for ni år siden.

Oppdragene inkluderer alt fra bærehjelp og støtte til hjemmetjeneste, til akutte situasjoner med hjertestans eller slag. Brannvesenet er ofte nærmeste ressurs, særlig i ytre strøk der ambulanseberedskapen er begrenset. Verken Vegårshei eller Tvedestrand har egen ambulansestasjon.

– Konstablene våre er ute på heftige oppdrag med sterke inntrykk. Dette er ikke nødvendigvis det de så for seg da de ble brannkonstabler, sier Juva.

Ordfører i Tvedestrand, Marianne Landaas (H), har i lang tid tatt til orde for å få ambulanse stasjonert i kommunen.

– Brannvesenet gjør en formidabel innsats, men det er ikke deres hovedoppgave å håndtere akutte helseoppdrag. Dette fører til ekstra kostnader for kommunene, sier Landaas.

Brannsjefen er enig i at helseoppdragene tar tid og ressurser fra kjerneoppgavene, som brannberedskap og trening.

– Det er en lei utvikling. Vi ønsker å gjøre en god jobb, men da må vi også få tid til å trene på det vi skal kunne, sier Juva til Agderposten.

En kveld i april 2024 gikk en mann bevæpnet med machete inn i en annens bolig i Østfold. Kort tid etter var offeret dødelig skadet, og ambulanse ble tilkalt. På vei til sykehuset spurte den pågrepne mannen ambulansepersonell:

– Har jeg drept ham? Da han ikke fikk svar, fortsatte han gråtende:

– Han ville drepe meg.

Uttalelsene i ambulansen ble senere trukket inn som bevis i retten. Ambulansepersonell forklarte seg om det som ble sagt under transporten, og retten vurderte om utsagnet kunne støtte tiltaltes forklaring om nødverge. Det ble avvist. Tingretten fant det bevist at tiltalte selv oppsøkte fornærmedes hjem, og at han skar ham i halsen med vilje. Drapet ble beskrevet som brutalt og uventet, og straffen ble satt til 13 års fengsel.

Ifølge dommen hadde tiltalte høy promille og sendt tekstmeldinger tidligere på kvelden med utsagn som «jeg skal drepes jævla narkomane». Fornærmede ble funnet livstruende skadet av naboer som tok seg inn etter å ha hørt rop om hjelp. En forsøkte livreddende trykk mot halsen, mens de andre hindret tiltalte i å forlate stedet.

Ambulanse kom raskt til, men livet sto ikke til å redde.

Fire og et halvt år etter at Målselv Eiendom AS var klar til å bygge ny ambulansestasjon i Nordkjosbotn, har UNN fremdeles ikke kommet til enighet med utbygger, skriver Nye Troms.

Dagens stasjon ble reist i 2007 og har ifølge ansatte hatt vedvarende problemer, som dårlig luftkvalitet, manglende skille mellom ren og skitten sone, og trange arbeidsforhold. Arbeidstilsynet har også kommet med flere pålegg.

UNN opplyser at det fortsatt pågår en intern prosess der juridiske og økonomiske forhold vurderes. Når byggingen kan starte, er fortsatt uklart. Senterleder Gina Marie Johansen sier UNN er klar over at prosessen har tatt lang tid, og at de beklager overfor både ansatte og tilbyder.

UNN fastholder at ambulansestasjonen skal ligge sentralt i Nordkjosbotn, skriver Nye Troms.

Da et nært familiemedlem ble akutt syk, fikk Kjell Hast beskjed om at det ikke var noen ambulanse tilgjengelig i Kristiansund. Opplevelsen, som fant sted i slutten av mai, beskriver han overfor Tidens Krav som preget av hjelpeløshet og uro.

Legevakten forsøkte å hjelpe ved å gi en hastetime hos fastlegen, og pasienten ble deretter sendt videre til SNR Hjelset – i privat bil. Underveis passerte de flere ambulanser, og opplevelsen av ikke å få nødvendig hjelp i en akutt situasjon sitter fortsatt sterkt i.

– Å sitte alene i bil i over 30 minutter med en som er potensielt dødssyk, er en fryktelig opplevelse, sier Hast.

Helse Møre og Romsdal viser til at det var sju ambulanseoppdrag det døgnet, og at alle anrop til AMK loggføres. Klinikkleder Lars Erik Sjømæling sier til Nettavisen at de ikke kan kommentere enkeltsaker uten navn og klokkeslett.

Både legevakten og helseforetaket peker på at ressursene må prioriteres til de mest alvorlige tilfellene. Samtidig pågår det en prøveperiode med økt beredskap etter flyttingen til det nye sykehuset på Hjelset, inkludert én ekstra ambulanse i Kristiansund.

Hast mener befolkningen på Nordmøre må ha det samme ambulansetilbudet som før sykehuset ble flyttet.

– Den ekstra transporttiden kan i verste fall være forskjellen på liv og død, sier han.

Ambulanse- og pendlerruta mellom Haugsholmen, Storholmen, Kvamsøy, Voksa, Åram og Larsnes er innstilt tirsdag og onsdag denne uka. Årsaken er planlagt vedlikehold på ambulansebåten «Liv».

Ifølge Vestlandsnytt er det Fjord Shuttle AS som opplyser om at båten tas ut av drift i to dager.

En reservebåt er satt inn for å opprettholde ambulansetjenesten i området, men denne vil ikke frakte passasjerer.

Ambulanseflyet på Vigra og helikopteret i Ålesund bruker store ressurser på å fly hjertepasienter til Trondheim. Seksjonsoverlege Ingbjørn Vestre mener det er på høy tid med et eget PCI-senter i Møre og Romsdal.

– Av alle som flys med ambulansefly i Sør-Norge, er hver femte en hjertepasient i Møre og Romsdal som skal til eller fra Trondheim, sier Vestre til Driva. Han opplyser at ambulansehelikopteret i Ålesund frakter om lag hundre slike pasienter i året, mens ambulanseflyet på Vigra har rundt 400 oppdrag med hjertepasienter.

– Til sammen utgjør dette mellom 500 og 600 PCI-behandlinger per år ved St. Olav. Det er godt over det europeiske retningslinjer anbefaler for å opprette et eget senter, sier han.

Vestre viser til at både vær og tilgjengelighet begrenser luftambulansetjenesten. Alternativet kan være mange timer i ambulansebil eller å vente.

– Det er frustrerende når vi ikke får pasienten raskt nok frem til diagnostikk og behandling.

Han får støtte fra seksjonsleder Frode Lindseth ved ambulanseflyet, som viser til at Bodø og Tromsø har fått PCI-tilbud, og mener løsningen bør være å sende invasive kardiologer til fylket.

– Vi mener det er på tide å tenke nytt, og heller bruke noe av ressursene på å etablere et PCI-senter i Møre og Romsdal, sier Vestre til Driva.

Redningsselskapets telefon 02016 mottok 3494 henvendelser i juli. Det er nær 800 flere enn i fjor. Det førte til hele 1812 oppdrag, en økning på 30,7 prosent sammenlignet med juli 2024.

Den travleste dagen var 17. juli, med 236 registrerte oppdrag , nesten ett hvert sjette minutt, opplyser Redningsselskapet.

Redningsselskapet peker på at flere tar kontakt før situasjonen blir kritisk, og at varmt vær bidrar til økt båttrafikk og flere hendelser. Organisasjonen har 1600 redningsfolk fordelt på 58 redningsskøyter langs kysten.

Den eneste kjente ambulanse som overlevde The Blitz i London under andre verdenskrig er nå i kjørbar stand igjen, skriver London Ambulance Service. Den 90 år gamle Talbot-ambulansen tilhører London Ambulance Service Historic Collection og har stått stille siden 1950-tallet.

Takket være frivillig innsats fra Talbot Owners Club og økonomiske bidrag fra publikum, er kjøretøyet nå reparert og klar for nye oppdrag – denne gang i formidlingsøyemed. Ambulansen dukket nylig opp i Channel 5-serien The Blitz med Rob Rinder og Ruth Goodman, der programlederne fikk oppleve forholdene innsatsmannskapene jobbet under under krigen.

Talbot-ambulansen ble opprinnelig produsert i 1935 og brukt i Londons gater under flyangrep. I dag er den en viktig del av formidlingen av ambulansetjenestens historie.

Ambulansen skal vises fram på Imperial War Museum i Duxford senere i august, skriver London Ambulance Service.

Det er det høyeste antallet trafikkdrepte i juli siden 2016. Totalt har 68 personer omkommet så langt i år, skriver Trygg Trafikk i en pressemelding.

– Sommeren er dessverre høysesong for alvorlige trafikkulykker, og denne sommeren er intet unntak. Det er fryktelig trist at så mange mister livet på veien, og vi må gjøre det vi kan for å unngå flere alvorlige dødsfall i trafikken, sier regionleder i Trygg Trafikk Vestland, Knut Olav Røssland Nestås.

Det er først og fremst menn som har omkommet i trafikken i år, det høyeste antallet siden 2016 med totalt 56 menn. Det er også det høyeste antallet omkomne bilførere siden 2018.

– Mannlige sjåfører i sin beste alder preger ulykkesstatistikken i år. Det er også de som kjører mest. Vi kjenner foreløpig ikke til årsaken bak ulykkene, men det er møteulykker og utforkjøringer som dominerer, med over 80 prosent av dødsulykkene. Basert på tidligere ulykker, vet vi at for høy fart etter forholdene er en gjenganger i denne type ulykker, sier Røssland Nestås.

I tillegg til åtte bilførere, har tre motorsyklister, to syklister, en bilpassasjer, en mopedist, en fotgjenger og en elsparkesyklist omkommet i juli.

Så langt i år er det desidert flest trafikkdrepte i Vestland og Innlandet med henholdsvis tolv og ti personer. Deretter er det Oslo med seks omkomne.

Mobiltelefoner og smartklokker kan automatisk varsle nødsentralen ved ulykker. I Sverige viser tall at de fleste slike varsler er falske alarmer.

Ifølge TV4 mottok SOS Alarm i Sverige rundt 800 automatlarm i 2024. Tre av fire var utløst ved en feil.

– Dersom det kommer inn et unødvendig varsel og det sendes ut redningstjeneste og ambulanse, kan det bli et stort problem hvis noen andre i nærheten faktisk trenger hjelp, sier Björn Skoglund, spesialist i SOS Alarm til TV4.

Funksjonen er ment å varsle ved fall eller kollisjoner, men kan også utløses av for eksempel skiturer, berg-og-dalbaner eller en mobil som glir ned fra biltaket.

Skoglund understreker for TV4 at funksjonen har reddet liv, men oppfordrer brukere til å være bevisste på funksjonen.

Røde Kors Hjelpekorps melder om økt pågang i sommer, med flere redningsoppdrag i fjellet enn tidligere år. Bare i Svolvær har hjelpekorpset hatt tolv oppdrag i juni og juli. Fem flere enn i fjor.

– Det er et stort trykk på hjelpekorpset, i hvert fall her lokalt i Lofoten, sier Kim Ole Gudøy, operativ leder i Svolvær Røde Kors Hjelpekorps, til TV 2.

Nasjonalt har hjelpekorpsene hatt 339 oppdrag mellom 1. juni og 28. juli, mot 260 i samme periode i fjor. Vanlige årsaker er skader i krevende terreng, ofte knyttet til dårlig fottøy, manglende forberedelser og raskt værskifte.

Gudøy anbefaler å bruke Hjelp 113-appen og ta med ekstra klær, godt fottøy og å si ifra hvor man skal. Han understreker at det ikke er noen skam å snu eller å be om hjelp.

I Wales er det startet et felles initiativ der helsevesenet, politi, brannvesen og påtalemyndigheter samarbeider for å bekjempe vold mot ansatte i nødetatene. Anti-Violence Collaborative Wales (AVCW) tar sikte på å skape varig endring.

Initiativet ledes av paramedisiner Jonathan Webb, som også er sikkerhetsansvarlig i NHS Wales, og tidligere etterforsker Gareth Lewis, som i dag jobber i NHS Shared Services. Sammen har de utviklet en helhetlig strategi der målet er å gi alle etater praktiske verktøy og felles standarder for forebygging og oppfølging, skriver Emergency Services Times.

– «Nulltoleranse» har vært et slagord, men ansatte har opplevd at det ikke har skjedd noe. Da mister det all verdi, sier Gareth Lewis i podkasten For Every Response, som igjen refereres av Emergency Services Times.

I tillegg til formelle rettslige virkemidler, satser samarbeidet på forebygging, analyse og oppfølging, blant annet gjennom verktøy for å vurdere samtykkekompetanse ved psykiske helseutfordringer, og deling av data mellom nødetatene for å kunne målrette tiltakene.

Nye lover i Wales gir nå også helsepersonell myndighet til å fjerne personer som utgjør en trussel eller forstyrrer driften, uten å måtte tilkalle politiet umiddelbart. Dette er en ordning som allerede finnes i England.

I et sommerintervju med Sykepleien løfter Trine Møgster Jørgensen fram behovet for flere vurderingsbiler bemannet med kompetent personell, som kan vurdere eldre pasienter hjemme og hindre unødvendige transporter og sykehusinnleggelser.

– Dette kan forebygge sykehusinfeksjoner, spare ambulanseressurser og avlaste legevaktpersonell, sier Jørgensen, som i sommer jobber både i ambulansetjenesten ved Innlandet HF og som medisinsk operatør ved AMK Oslo.

Hun overtar i august som dekan for Fakultet for helsevitenskap ved VID vitenskapelige høgskole, og har tidligere fått arbeidsmiljøpris for sitt arbeid med å skape et trygt og konstruktivt arbeidsmiljø ved Oslomet.

Tobias Halland Johannessen kolliderte med en ambulanse under Tour de France etter at en tilskuer smalt inn i bilen, som måtte bråbremse. Halland Johannessen syklet rett inn i den.

– Helvete ass. Jeg krasjet, sier Halland Johannessen når han møter støtteapparatet sitt etter hendelsen.

Han forteller at han har vondt i høyre skulder, men beroliger TV 2s reporter med at han fortsetter rittet.

– Jeg lå bak en ambulanse. Så var det en tilskuer som klinte til ambulansen, og den bråbremset. Jeg klinte inn i ambulansen.

– Hjelpen var jo ganske nærme da, kan du si. Så de fikk stablet meg opp på sykkelen igjen, sier Halland Johannessen til TV 2.

Politiet etterforsker tyveriet av en medisinveske fra en ambulanse på Brekstad i Ørland natt til onsdag. Politistasjonssjef Hallgeir Stjern i Fosen politistasjonsområde sier til Fosna-Folket at ambulansepersonellet oppdaget at vesken var borte.

– Noen har tatt seg inn i ambulansen og tatt medisinvesken med seg. Det som er i kofferten kan være farlig for tredjeperson som ikke vet hva stoffene er, sier Stjern i Fosna-Folkets papiravis.

Politiet har fått inn observasjoner av to personer som var i nærheten av ambulansen i det aktuelle tidsrommet. De ber om tips fra publikum i saken.

Ambulansetjenesten i Indre Østfold advarer mot forslaget om å stoppe brøyting og vedlikehold av private veier. I et høringssvar til kommunen uttrykker de bekymring for at forslaget vil svekke pasientsikkerheten.

– Effektiv akuttmedisinsk respons forutsetter rask tilgang til pasienter, uavhengig av geografisk beliggenhet, skriver seksjonsleder Geir Kristiansen og verneombud Frida Solem Ruberg ved Ambulansetjenesten Indre Østfold til Fredrikstad Blad.

De frykter dårligere fremkommelighet og økt risiko, særlig vinterstid, og mener det i ytterste konsekvens kan gjøre enkelte områder utilgjengelige for utrykningskjøretøy. De anbefaler derfor sterkt at veinettet forblir offentlig.

Dr. Yuko Nakajima, medisinsk direktør for Metro Atlanta Ambulance Service og førsteamanuensis ved Emory University i Georgia, er kåret til én av ni «Women of the Year 2025» av Nikkei, Japans ledende finansavis, med støtte fra den japanske regjeringen.

Utmerkelsen gis til kvinner som har gjort banebrytende arbeid på sine fagområder og som fremstår som forbilder i det japanske samfunnet. Dr. Nakajima er den eneste prisvinneren innen akuttmedisin i årets utvalg, skriver EMS1. Hun har ansvar for den kliniske oppfølgingen av ambulansearbeidere og er en del av EMS Medical Directors Advisory Council for delstaten Georgia.

I tillegg til prisen er Nakajima omtalt som forsideprofil i Doctor’s Magazine, et av Japans mest respekterte medisinske tidsskrifter

Ambulansesjef og hovedverneombud Emil Skoglund slår alarm om en akutt bemanningskrise i Stockholm. Ifølge Dagens Nyheter var det tirsdag kveld bare én ambulanse i drift i hele indre by.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende, ikke engang under pandemien. Det finnes rett og slett ingen biler, sier Skoglund til avisen.

Han forteller at det ikke fantes ambulanser tilgjengelig ved en drukningsulykke i Nord-Stockholm. Kolleger har måttet rykke ut alene til hjertestans. Skoglund peker på sommerferier og en omorganisering av ambulansetjenesten som årsak. Etter at tjenesten ble lagt under det regionale ambulanseselskapet AISAB 1. mai, har startlønnen sunket, og flere ferdigutdannede spesialsykepleiere har avslått fast ansettelse.

Etter at Skoglund publiserte et varsel i sosiale medier, ble han kontaktet av regionråd Talla Alkurdi fra Socialdemokraterna. Ifølge Dagens Nyheter ble det holdt krisemøte onsdag.

Også Kristdemokraterna og Moderaterna i regionen reagerer kraftig. Kristoffer Tamsons (Moderaterna) sier det handler om liv og død, og krever en akutt kriseplan.

Les hele artikkelen hos Dagens Nyheter

En og en halv time etter at de første riene startet, kom lille Sara til verden i en ambulanse på en bensinstasjon i Sysle. Familien rakk ikke fram til sykehuset , men ble møtt av ambulanse og jordmor i siste liten, skriver NRK.

Det var ambulansepersonellet fra Noresund og Drammen, sammen med jordmor Trine Bache-Gabrielsen, som tok imot jenta i ambulansen mandag ettermiddag. Mor Trifa Abdulkader hadde tidligere hatt lange fødsler og trodde ikke jordmoren da hun sa fødselen var nært forestående.

– Jeg trodde ikke på henne. Men bare 2–3 minutter etter at hun kom, så fødte jeg, sier Trifa.

Ambulanselærling Georg forteller at han aldri hadde vært med på en fødsel i ambulanse tidligere.

– Det var et nydelig øyeblikk. En av de beste dagene jeg har hatt på jobb, sier han til NRK.

Lille Sara ble født 21. juli klokken 13:47 og fikk med seg en knallgul lue fra ambulansen. Når hun blir eldre, skal familien ta henne med tilbake til bensinstasjonen der hun ble født – og gi henne lua på nytt.

Ambulansetjenesten i Wales innfører i vinter en ny «oransje» hastegrad for det som der er 999-anrop, spesielt rettet mot pasienter med hjerneslag og visse typer hjerteinfarkt (STEMI). Målet er å gi raskere og mer målrettet behandling.

Pasienter med disse tilstandene har tidligere blitt klassifisert i den brede «gule» kategorien, som omfatter rundt 70 prosent av alle nødanrop. Med den nye ordningen vil spesialutdannede sykepleiere og paramedisinere vurdere innringerne for å identifisere dem som trenger rask innsats og spesialisert behandling før innleggelse.

Helseminister Jeremy Miles sier til BBC at tiltaket er avgjørende. Selv om det ikke er knyttet konkrete responstidskrav til «oransje»-kategorien, vil gjennomsnittlig og lengste responstid bli registrert og overvåket.

Samtidig prøves det ut en videobasert triage-ordning i fem områder, der ambulansepersonell kan rådføre seg med slageksperter ved sykehuset i sanntid.

Endringen skjer parallelt med en bredere omlegging av det walisiske systemet for prioritering av nødanrop. Blant annet er det innført en ny «lilla» kategori for pasienter i hjertestans og en «rød» for livstruende hendelser som større traumer.

En sykepleier ved Skien legevakt er sagt opp etter en rekke klager fra pasienter, pårørende og helsepersonell, skriver Telemarksavisa. Avisen skriver at hun skal ha opptrådt uforsvarlig i samtaler med innringere og gitt medisinske råd som lå utenfor kompetanse. Kommunen mener oppførselen har vært en direkte fare for pasientsikkerheten.

Blant episodene er tilfeller der pasienter i sterke smerter ble avvist over telefon, samt at pårørende og hjemmesykepleie ble møtt med uforskammet tone og avvisning. Sykepleieren ble tidligere advart og innkalt til samtale, men klagene fortsatte. Telemarksavisa skriver at referatet fra samtalen står det blant annet at hun «fremstår skråsikker og gir medisinske råd ikke legevakten kan stå inne for.»

Kommunen har nå meldt henne til Statsforvalteren, som vurderer to separate tilsynssaker. En av sakene er allerede oversendt Statens helsetilsyn, som skal vurdere om hun kan få en administrativ reaksjon, i ytterste konsekvens tap av autorisasjon.

Yuliia Pakhushcha er utdannet ambulanselege fra Ukraia. Hun har jobbet i akuttmedisinen under krigen i hjemlandet. Nå bor hun i Levanger, men får ikke jobb i helsevesenet. Dette til tross for at hun har fått midlertidig lisens, skriver Adresseavisen.

– Jeg søkte om opptak til paramedic-utdanning her i Norge. Det betyr at jeg mister legeautorisasjonen permanent og blir paramedic-student, sier hun i tirsdagens papiravis.

Utdanningen hennes er fra et land utenfor EU/EØS, og selv med lisens opplever hun, som mange andre ukrainske leger, at arbeidsgivere ikke griper muligheten til å ansette. Helsedirektoratet har oppfordret helseforetakene til å ta i bruk personell med lisens, men foreløpig har hun ikke fått napp.

– Vi har stor erfaring. Vi kan ikke sitte hjemme, sier Yuliias svigerfar Viktor Topolenko, som også er lege.

Sammen med ektefellen og flere andre leger i Levanger har de sendt hundrevis av søknader, uten å få jobb.

Nye studier fra UiT Norges arktiske universitet viser at alvorlig nedkjølte pasienter kan ha hjertestans i flere timer og likevel overleve, fordi kroppen bruker betydelig mindre oksygen ved lav temperatur.

– Det viktigste funnet er at en kan være klinisk død mye lenger når en er alvorlig nedkjølt, sammenlignet med ved normal kroppstemperatur, sier lege og ph.d.-stipendiat Torstein Lindahl Schanche til NRK.

Forskningen er utført på forsøksdyr og viser at det er mulig å få hjertet i gang igjen etter opptil tre timer med hjerte-lungeredning. Til sammenligning er det normale tidsvinduet kun 20 minutter ved vanlig kroppstemperatur. Målet med studiene har vært å skaffe kunnskap som kan brukes i livreddende behandling av mennesker i for eksempel ulykker, skiturer eller drukningssituasjoner.

– Når temperaturen synker, reduseres behovet for oksygen. Det gir oss mer tid til å få pasienten til sykehus, forklarer professor emeritus Torkjel Tveita, som har ledet forskningsprosjektet, til NRK.

Ifølge Universitetssykehuset Nord-Norge er det kun noen få pasienter årlig som trenger oppvarming med hjerte-lungemaskin, som finnes på større sykehus.

Politiet i Nordland rykket mandag ut til det som først ble meldt som en trafikkulykke i Velfjord. Alarmen viste seg å stamme fra en mobiltelefon som hadde falt ned fra et biltak.

– Det er trolig mobiltelefonen som har ringt politiet automatisk når den falt fra høyde, sier operasjonsleder Ina Selfors til Brønnøysunds Avis i papiravisen.

Meldingen kom via bilens eCall-system, som automatisk varsler nødetatene med posisjon ved ulykker. Hendelsen ble raskt avklart , og politiet fikk kontakt med noen som fant mobilen.

– Det er ganske ofte folk legger mobil eller lommebok på taket av bilen og glemmer det. Dette er andre gang i dag det skjer, sier Selfors.

Også tidligere på dagen rykket politiet ut til en lignende melding, hvor telefonen enten falt ned eller ble kjørt over. Hendelsen i Velfjord skjedde ved Sandbukta nær Hommelstø.

En medisinkoffert ble natt til onsdag meldt stjålet fra en ambulanse på Brekstad i Ørland kommune. Politiet i Fosen etterforsker saken og advarer om at innholdet kan være farlig i feil hender.

– Noen har tatt seg inn i ambulansen og tatt kofferten med seg, sier politistasjonssjef Hallgeir Stjern til Fosna-Folket.

Det skal ikke være gjort innbrudd, men Stjern understreker at det uansett ikke er akseptabelt å gå inn i et utrykningskjøretøy.

– Det som er i kofferten kan være farlig for tredjeperson som ikke vet hva stoffene er, sier han til Fosna-Folket.

Politiet har fått inn observasjoner av to personer i nærheten av ambulansen i det aktuelle tidsrommet og ber publikum om tips.

Sørlandet sykehus HF har ansatt to nye klinikkdirektører. Ansettelsene skjer i en tid med store utfordringer knyttet til økonomi, vedlikeholdsetterslep og kapasitetsbehov.

Administrerende direktør Nina Mevold opplyser at den medisinske serviceklinikken (MSK) er blitt delt i to: Klinikk for medisinsk diagnostikk og klinisk service (DKS) og Klinikk for intern service og eiendom (ISE). Samtidig er kommunikasjonsavdelingen lagt direkte under foretaksledelsen.

– Vedlikeholdsetterslepet er på 4,3 milliarder kroner, og vi jobber med å etablere et nytt akuttbygg. Endringene er nødvendige for å styrke ledelsen i en krevende situasjon, sier Mevold.

Therese Ademola (49) blir ny direktør for DKS. Hun er utdannet fysioterapeut og har ledererfaring fra det britiske helsevesenet. I dag leder hun en stor klinikk i East Sussex Healthcare NHS Trust med 1300 ansatte.

– Hun har erfaring med akuttjenester og brukerinvolvering, og kommer inn med solid lederbakgrunn og pasientfokus, sier Mevold.

Rune Berntsen (58) tiltrer som direktør for ISE. Han er sivilingeniør fra NTNU og har hatt lederroller i Kruse Smith Eiendom og Rambøll Norge.

– Berntsen har erfaring med store byggeprosjekter og vil være sentral i arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet og utvikle internservice-funksjonene, sier Mevold.

Begge direktørene tiltrer i løpet av høsten, skriver Sørlandet Sykehus HF i en pressemelding.

Ambulansestasjonen i Kongsvinger mangler både tilstrekkelig garasjeplass og nødvendige fasiliteter for mannskapet. Oslo universitetssykehus, som har ansvaret for stasjonen, ønsker å utvide dagens lokaler, men har fått avslag fra kommunen på grunn av fare for flom. Som følge av det kan stasjonen bli nødt til å flytte. Avisen Glåmdalen skriver at ambulansestasjonen i dag verken har egnede fasiliteter for ambulansebilene eller ansatte.

– Behovet er akutt, men så lenge det er uenighet, får vi ikke justert tingene våre ansatte har behov for, sier ambulansesjef Ola Borstad til Glåmdalen. Han viser til at bygget ikke oppfyller Arbeidstilsynets krav til arbeidsmiljø og fasiliteter.

Ambulansetjenesten har ønsket å ta i bruk et tilstøtende lokale som ny garasje, men kommunen har avslått søknaden med henvisning til at eiendommen ligger i en 1000-års flomsone. Ifølge kommunen må bygg for samfunnskritisk infrastruktur som ambulanse, brann og politi ligge utenfor slike soner. Oslo universitetssykehus mener på sin side at utstyr og biler raskt kan evakueres ved en eventuell flom, og har foreslått alternative midlertidige løsninger.

– En forflytning vil være dyrt, ha lang prosjekteringstid og bety at vi ikke kan oppfylle kravene før om lenge, sier Borstad.

Dispensasjonssøknaden er avslått etter anbefalinger fra både NVE, Statsforvalteren og Innlandet fylkeskommune. Kongsvinger kommune mener at flomsikkerheten må veie tyngst, og at fordelene ved utvidelse ikke overstiger ulempene. Dermed står ambulansetjenesten overfor et krevende valg, enten finne ny lokasjon, eller vente på en mulig løsning som fortsatt lar vente på seg, skriver Glåmdalen.