AKTUELT

En smilende mann med briller og lue står foran en blå vegg med teksten «Be Brave Like Ukraine».
Markus Mattsson har samlet erfaringer fra ukrainske sykehus for å styrke beredskapen ved Sørlandet sykehus.

Krigserfaringer fra Ukraina: Vil ha AMK og ambulansetjenesten med i beredskapsøvelser

Sørlandet sykehus har undersøkt hvordan ti ukrainske sykehus har holdt driften i gang og tatt imot skadde under krigen. Målet er å bruke erfaringene til å styrke beredskapen ved norske sykehus.

Publisert

Operasjonsstuen holdt rundt åtte plussgrader da rundt 15 hardt skadde kom inn samtidig på et ukrainsk sykehus nær kamphandlingene.

– De hadde stått i kø for å hente vann da de ble truffet av artilleri med klaseammunisjon, forteller Mattsson til Ambulanseforum.

Sykehuset manglet strøm, vann og fungerende heiser. Vinduene var blåst ut. Personalet måtte raskt avgjøre hvem som skulle til operasjon, og hvem som skulle til skiftestuen. De visste ikke hvor mange flere skadde som ville komme de neste timene.

Pasientene trengte også mat, vann og klær. Mattsson forteller at mange skadde og pårørende var redde og sinte og krevde å bli behandlet først. En del av triagen var derfor å roe folk ned.

Hendelsen er blant eksemplene i prosjektet Ukrainsk sykehusberedskap ved Sørlandet sykehus. Mattsson har intervjuet sykehusledere, leger og sykepleiere ved ti ukrainske sykehus. Til sammen har han gjennomført 22 intervjuer.

Hvem tar over når sykehuset er fullt?

Ved et traumesykehus langt fra fronten, som tar imot sårede soldater med evakueringstog, beskriver sykehusledelsen i en pressemelding hvordan de holder oversikt over kapasiteten.

– Én person teller pasientene som kommer, og erklærer sykehuset fullt. Hvilke sykehus som tar over, og hvor ambulansene da skal kjøre, må være avtalt på forhånd, skriver sier.

Hvor mange pasienter sykehuset kan operere samtidig, avhenger av hvor mange kirurgiske team det har tilgjengelig, sammen med kapasiteten innen anestesi, bildediagnostikk, laboratorium og blodlager.

– Femten operasjonsbord betyr ikke femten operasjoner samtidig hvis det mangler personell, fortsetter han.

Intervjuene gir også eksempler på at skadde kommer uten ambulanse. Etter et rakettangrep mot et bysentrum kjørte foreldre selv et skadet barn til nærmeste sykehus de kjente. Sykehuset hadde ikke kirurgisk vakt den dagen, og leger ble kalt inn hjemmefra.

– AMK kan altså ikke regne med å styre hele pasientstrømmen, og også sykehus uten vakt må være forberedt på å ta imot pasienter, sier Mattsson.

Ambulansepersonell blir også angrepet

Ansatte ved flere sykehus forteller ifølge Mattsson om gjentatte angrep på samme sted etter at ambulanser og redningsmannskaper har kommet fram.

– For norsk beredskap betyr dette at sikkerheten til ambulansepersonellet må være en sentral del av planleggingen.

Forskningsrapporten skal etter planen ferdigstilles i desember. Der vil Mattsson beskrive mulige øvelsesscenarioer på overordnet nivå. Om de blir til konkrete øvelser, avhenger av om prosjektet videreføres. Det er derfor heller ikke avklart om ambulansetjenesten og AMK ved Sørlandet sykehus skal delta.

– Min anbefaling er at ambulansetjenesten og AMK er med fra starten, både når øvelsene planlegges og når de gjennomføres. Mye av det som avgjør om et masseskademottak fungerer, skjer før pasienten er inne på sykehuset: hvem som fordeler pasientene mellom sykehusene, hvor ambulansene skal kjøre når ett sykehus er fullt, og hvordan personellet beskyttes ute, sier Mattsson.

Powered by Labrador CMS