AKTUELT
Ambulansekutt i Norge: Dette viser tallene fra helseforetakene
Flere helseforetak har redusert ambulanseberedskapen de siste fem årene. Nå viser en oversikt til Stortinget hvilke endringer som er gjennomført, og hva helseforetakene selv oppgir som begrunnelse.
I et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) ba stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe (H) om en oversikt over alle endringer og kutt i ambulansetilbudet de siste fem årene der økonomiske innsparinger har vært begrunnelsen.
Han ønsket også at endringene skulle fordeles mellom tettbygde og spredtbygde strøk.
Bakgrunnen var blant annet forslag om kutt i ambulansetilbudet ved Helse Møre og Romsdal og Nordlandssykehuset.
Vestre besvarte spørsmålet denne uken. Han har innhentet opplysninger fra alle de fire regionale helseforetakene.
Oslo har redusert med to ambulanser
I Helse Sør-Øst opplyser Oslo universitetssykehus at ambulansetjenesten de siste fem årene er redusert med tilsvarende to ambulanser. Begge reduksjonene gjelder tettbygde strøk.
Foretaket opplyser også at det har innført dynamisk beredskapsplanlegging. Det innebærer at antallet ambulanser tilpasses forventet aktivitet.
I perioder med lavere forventet aktivitet, blant annet enkelte ferieperioder, kan beredskapen reduseres med inntil fem ambulanser. Ved forventet høy aktivitet settes det inn ekstra ressurser.
Dette beskrives som løpende tilpasninger, ikke permanente endringer.
De øvrige helseforetakene i Helse Sør-Øst melder i hovedsak om uendret eller styrket ambulansetilbud.
Sykehuset Østfold, Vestre Viken og Sørlandet sykehus opplyser at de har styrket tjenesten. Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark melder om ingen økonomisk begrunnede kutt i perioden.
Sykehuset Innlandet opplyser at verken antallet ambulansestasjoner eller akuttambulanser er redusert mellom 2021 og 2026. Foretaket beskriver samtidig flere omdisponeringer og endringer i beredskapen.
Økonomisk begrunnede reduksjoner i Bergen
Helse Bergen opplyser at det er gjennomført reduksjoner knyttet til en nattambulanse på Sotra og en i Knarvik. Begge endringene har vært begrunnet i økonomiske og budsjettmessige forhold.
Samtidig har foretaket styrket beredskapen på andre områder.
En dagambulanse ble opprettet i Åsane i 2022, en ambulanse i Bergen sentrum fikk døgnberedskap i 2026, og driftstiden for ambulansen i Øygarden er utvidet.
Ifølge Helse Bergen har styrkingene gitt 125 flere beredskapstimer per uke, mens reduksjonene utgjør 96 timer.
Nettoresultatet er dermed en økning på 29 beredskapstimer per uke sammenlignet med 2020.
Alle endringene er gjennomført i tettbygde strøk. Foretaket opplyser at det ikke er gjennomført økonomisk begrunnede reduksjoner i spredtbygde områder.
Flere endringer i Helse Førde
Helse Førde beskriver en rekke endringer som følge av en helhetlig gjennomgang av ambulansetjenesten i perioden 2018–2022.
Antallet ambulansebåter er redusert fra tre til to. De to fartøyene er nå fullverdige ambulansebåter, med egen ambulansearbeider om bord.
Ambulansebilen i Ytre Bremanger ble lagt ned i 2022/2023 som del av etableringen av et nytt båtambulansetilbud. Det er fortsatt ambulansebil i Svelgen.
I Luster og Sogndal er en ambulanse flyttet fra Luster til en mer sentral plassering i Sogndal, samtidig som aktiv tid er utvidet.
I Fjaler og Høyanger er samlet én døgnbil omgjort til dagbil.
Helse Førde understreker også at reduksjonen i antallet kommunale legevakter har påvirket ambulansetjenesten.
Ifølge foretaket har færre og større legevaktdistrikter, som i liten grad rykker ut i distriktene, ført til økt belastning på ambulansetjenesten.
Helse Stavanger opplyser at det ikke har gjennomført reduksjoner i det samlede ambulansetilbudet de siste fem årene begrunnet med økonomiske innsparinger.
Helse Fonna opplyser på sin side at det ikke har redusert ordinær drift i perioden. Enkelte dager har foretaket unntaksvis hatt én ressurs mindre på grunn av lav aktivitet eller akutt sykdom.
Vedtatte endringer i Møre og Romsdal
Helse Midt-Norge opplyser at det ikke er gjennomført endringer eller kutt i ambulansetilbudet med økonomiske innsparinger som begrunnelse de siste fem årene.
Samtidig beskriver regionen flere vedtatte framtidige endringer i Helse Møre og Romsdal.
Styret vedtok 17. juni 2026 endringer i ambulansestrukturen, uten at noen ambulansestasjoner skal fjernes.
I Ulstein skal driftstiden for ambulanse nummer to reduseres fra 24 til 12 timer i døgnet. Den første ambulansen opprettholdes som døgnbemannet, og det skal etableres en syketransportbil.
I Geiranger, Harøy og Midtsund skal tre døgnambulanser omgjøres til en-redderressurser.
For Geiranger gjelder dette utenom perioden mai til august, da det fortsatt skal være ordinær ambulanse.
Helse Midt-Norge opplyser også at akuttbilprosjektet i Innherred ble avsluttet i 2025. Bakgrunnen var en evaluering som viste tilfredsstillende responstider også uten akuttbilen.
Helse Nord melder om ingen økonomisk begrunnede kutt
Samtlige helseforetak i Helse Nord opplyser at de ikke har redusert ambulansetilbudet de siste fem årene med økonomiske innsparinger som begrunnelse.
Det har likevel vært organisatoriske og operative endringer.
Helgelandssykehuset har samlokalisert ambulansene i Brønnøy og Sømna ved distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund.
LES OGSÅ: Ambulanseansatte i Lofoten frykter nye kutt
Foretaket har også midlertidig omdisponert personell fra ambulansen på Tonnes til ambulansebåten på Kvarøy og ambulansetjenesten på Nesna.
Universitetssykehuset Nord-Norge har flyttet ambulansen i Gryllefjord på grunn av stasjonsforholdene. Samtidig er det opprettet en dagambulanse på Finnsnes.
Finnmarkssykehuset opplyser at antallet ambulanser ikke er redusert. Sommeren 2026 var det imidlertid en midlertidig reduksjon i beredskapen ved én ambulansestasjon på grunn av bemanningssituasjonen.
Nordlandssykehuset opplyser at de prehospitale tjenestene har fått om lag 100 flere årsverk i perioden. Økningen skyldes i hovedsak overgang fra hjemmevakt til kasernert vakt, og innebærer ikke en tilsvarende økning i antallet ambulanser.
Foretaket vurderer nå mulige justeringer i ambulansetjenesten, men har ikke fattet endelige beslutninger.
Vestre viser til helseforetakenes ansvar
I svaret understreker helseministeren at ambulansetjenesten er en sentral del av den akuttmedisinske kjeden.
– Ambulansetjenesten er en sentral del av den akuttmedisinske kjeden og skal sikre befolkningen forsvarlig hjelp i hele landet.
Vestre viser videre til at de regionale helseforetakene har ansvar for å organisere og dimensjonere tjenesten ut fra blant annet geografi, bosetting, oppdragsmengde og risiko.
Oversikten som er lagt fram for Stortinget, bygger på helseforetakenes egne redegjørelser.
