Omorganisering av akuttkjeden
Helsereformutvalget vil redusere antallet AMK-sentraler fra 16 til fem
Helsereformutvalget vil samle den akuttmedisinske kjeden under statlig ansvar. Samtidig foreslår utvalget å redusere antallet AMK-sentraler fra 16 til fem og overføre ansvaret for legevaktene fra kommunene til spesialisthelsetjenesten.
Mandag 2. november overleverte Helsereformutvalget NOU 2026: 12 «Én helsetjeneste» til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Utvalget, ledet av Gunnar Bovim, anbefaler at ansvaret for den akuttmedisinske kjeden samles under spesialisthelsetjenesten, med unntak av fastlegene.
Under fremleggelsen beskrev Bovim hvordan pasienter i dag kan bli sendt mellom AMK, legevakt, ambulanse og sykehus, med ulike ansvarlige aktører og journalsystemer.
– Dette går jo stort sett bra, men det er planlagt helt hver for seg. Det styres helt hver for seg, sa Bovim.
– Vi foreslår at man statliggjør hele akuttkjeden, og at man gjerne må ha ulike dataprogram, men vi må sørge for at det går en digital kommunikasjon i forveien til pasienten.
Vil ha fem AMK-sentraler
Et av de mest konkrete forslagene er å redusere antallet AMK-sentraler fra dagens 16 til fem.
– Vi foreslår at dagens 16 AMK-sentraler samles til om lag fem. Én per region, kanskje to i Helse Sør-Øst, sa Bovim på pressekonferansen i dag.
Utvalget viser til at innføringen av et nytt IKT-system vil gjøre det mulig å modernisere AMK-sentralene, slik at de blir bedre integrert og kan avlaste hverandre ved behov.
I NOU-en skriver utvalget at én sentral per region vil gjøre det mulig å etablere infrastruktur og bygningsmasse som legger til rette for robust drift under alvorlige kriser og krig.
Et nytt nasjonalt IKT-system skal gjøre det mulig for sentralene å overta for hverandre ved kriser.
Utvalget peker også på mulige økonomiske gevinster gjennom redusert behov for lokale administrasjons- og støttefunksjoner, færre fysiske lokasjoner og lavere fremtidige investeringsbehov i teknisk infrastruktur.
Samtidig understrekes det at hver sentral må dimensjoneres for betydelig større volum, samtidige hendelser og høy beredskap.
På kort sikt forventer utvalget betydelige omstillingskostnader knyttet til bygg, IKT, bemanning, opplæring og løsninger for reservekapasitet.
Helse Nord er allerede i gang med å utrede framtidig AMK-struktur i Nord-Norge. Som Ambulanseforum skrev i september, vurderer helseforetaket å videreføre dagens fire sentraler, redusere antallet til to eller samle tjenesten i én AMK-sentral.
Peker på mulige ulemper
Utvalget beskriver også utfordringer ved å samle AMK-tjenesten i færre og større sentraler.
Operatørene kan få dårligere lokalkunnskap om geografi, helsetjenester, ambulansestasjoner og beredskapsressurser.
Færre sentraler kan også gi større sårbarhet, samtidig som kompetanse kan forsvinne fra mindre steder. Utvalget viser dessuten til at større sentraler er mer komplekse å lede.
Vil overflre legevaktene
Utvalget anbefaler at ansvaret for legevakt og legevaktsentraler overføres fra kommunene til spesialisthelsetjenesten.
I dag er ansvaret for de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus delt mellom kommunene og de regionale helseforetakene.
De regionale helseforetakene har ansvar for AMK-sentralene og ambulansetjenesten, mens kommunene har ansvar for legevakt og legevaktsentraler.
Utvalget mener at en overføring kan redusere organisatoriske skiller og legge til rette for mer samordnet ledelse, ressursdisponering, beredskap og tjenesteutvikling.
Legevakt skal fortsatt være en allmennmedisinsk tjeneste, og fastlegene skal fortsatt være kommunenes ansvar.
Utvalget foreslår også å samle legevaktsentralene i færre og større enheter, men angir ikke hvor mange sentraler det bør være.
Forslaget om å overføre legevaktene vil kreve endringer i lover og forskrifter. Utvalget skriver også at overføringen vil medføre store omstillingskostnader som må utredes nærmere.
Samtidig peker utvalget på risikoen for at legevakten får en svakere tilknytning til kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunenes beredskapssystem.
Ambulansetjenesten kan få flere oppgaver
Utvalget beskriver hvordan ambulansetjenesten og legevaktene i større grad kan utfylle hverandre.
I NOU-en heter det at ambulanser og legevaktbiler kan supplere hverandre, og at ambulansetjenesten i større grad kan være legevaktens forlengede arm.
Ambulansepersonell kan blant annet løse oppdrag med videostøtte fra lege i områder der det ikke er mulig å ha legevaktlege tilgjengelig for utrykning.
Utvalget viser også til at ambulansetjenesten har utviklet seg til å bli sykehusets forlengede arm, og at teknologi gir muligheter for avansert diagnostikk og behandling utenfor sykehus.
Vil ha bedre informasjonsflyt
Et sentralt element i forslagene er bedre digital kommunikasjon mellom de ulike delene av helsetjenesten.
Under pressekonferansen trakk Bovim fram hvordan pasienter i dag kan måtte oppgi de samme opplysningene flere ganger.
– Sånn at man slipper å forklare hva man heter, når man ble født, og hvilke matallergier man har, til alle disse instansene, sa han.
Utvalget anbefaler også en digital inngangsport der innbyggerne kan få kvalitetssikrede helseråd.
En interaktiv funksjon skal kunne vurdere om det er behov for kontakt med helsepersonell, og eventuelt lede innbyggerne videre til fastlege, legevakt eller andre aktører.
Utvalget ønsker samtidig å videreutvikle legevakttjenesten med mer rådgivning på nett og video.
Pasienter som ikke kan benytte digitale løsninger, eller som trenger fysisk undersøkelse eller behandling, skal fortsatt ha tilgang til helsepersonell ved fysisk oppmøte.
Vestre varsler nye ansvarslinjer
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre varslet under fremleggelsen at regjeringen vil gjøre endringer i ansvarsfordelingen i helsetjenesten.
– For det tredje kommer vi til å innføre nye ansvarslinjer. Utvalget peker jo blant annet på akuttkjeden og psykisk helse som eksempler, sa Vestre.
Han understreket samtidig at forslagene skal på høring.
– Nå skal dette på høring, og vi vil gjerne lytte til hva alle har å si om forslagene.
Vestre sa også at enkelte oppgaver som i dag ligger hos kommunene, kanskje heller bør ligge hos sykehusene, og omvendt.
Skal på høring
Forslagene er foreløpig anbefalinger fra Helsereformutvalget.
Vestre understreket at dagens organisering og styring ligger fast mens regjeringen arbeider videre med helsereformen.
Rapporten sendes på høring 2. november, med tre måneders høringsfrist.
Regjeringens mål er å gjennomføre helsereformen i inneværende stortingsperiode.
– Det jeg tror ikke vil være heldig for helsetjenesten, er at hvis vi nå begynner å plukke ut enkeltelementer, eller tar dette stykkevis og delt, for da kan vi miste helheten litt av syne, sa Vestre under spørsmålsrunden.
Les hele NOU - Én helsetjeneste (ekstern lenke)
