Nødnettet trenger mer spektrum

Skal nødetatene kunne overføre video og andre tjenester som krever høy datakapasitet trengs det mer plass og penger, skriver Teknisk Ukeblad.
Nødnettet, slik vi og andre land bygger det ut, er i praksis en teknologi som slekter litt på det vi kaller 2G. Men i motsetning til 2G i mobiltelefoner har ikke nødnettet på langt nær det samme brede frekvensområdet.
Bare 5 MHz er tilgjengelig hver vei. Fra 380 til 385 MHz opp og 390 til 395 MHz ned.
Det er greit nok for tale og små mengder data, men ikke for noe som kan omtales som bredbånd.

Hvor skal det brede nødnettet være?

Alle er enige om at nødnettet trenger bredbåndskapasitet. Selv om talekommunikasjonen er alfa og omega, så kan hverdagen for brukerne blir mye bedre om man f.eks. kan overføre video fra et åsted, en brennende bygning, en ambulanse eller andre dataintensive tjenester.
I Norge kom vi så sent i gang med utbygging av nødnettet at vi i det minste fikk med oss siste teknologigenerasjon på datasiden, TEDS – Tetra Enhanced Data Service.
TEDS har teoretisk en hastighet på opptil 691 kbit/s. Ikke mye å rope hurra for, når de fleste i samfunnet ellers nyter godt av betydelig høyere hastigheter over 3G og etter hvert LTE.

Ikke mye ledig

Problemet alle nødnettene står overfor er at det ikke er mye ledig kapasitet i den utnyttbare delen av frekvensområdet. Og man trenger en løsning som blir standardisert.
Utstyret til nødnettet er ikke masseproduksjon slik som mobiltelefoner, og hvis hvert land skulle ha sine egne frekvenser ville det blitt fryktelig kostbart.
Dessuten er en av fordelene med Tetra at man kan koble sammen nødetater i naboland, slik som vi har gjort med svenskene, og da må de snakke på samme frekvens.
Ekstra frekvenser til nødnettkommunikasjon er derfor høyt på agendaen i CEPT (samarbeidsorgan for europeiske teletilsyn) for å finne de ressursene som trengs.
Det er også en mulighet å gi nødnettene en fortrinnsrett i de LTE-nettene som er i ferd med å etableres.
Les mer om saken hos Teknisk Ukeblad