Utdanning
Redde for å prioritere feil
Umoderne regelverk, splittet ledelse, uklare kompetansekrav og dårlige arbeidsvilkår. Det er mange problemer i dagens ambulansetjeneste.
Umoderne regelverk, splittet ledelse, uklare kompetansekrav og dårlige arbeidsvilkår. Det er mange problemer i dagens ambulansetjeneste, skriver leder Janne Kautto, for Riksföreningen för ambulanssjuksköterskor i en kommentar. Interessant lesning for å kunne se forbindelseslinjer til norske forhold.
Les også: Har tydeliggjort hva ambulansesykepleiere må kunne
Vårdförbundet og Riksföreningen for ambulansesykepleiere lister derfor opp sju viktige punkter for å kunne gjøre ambulansetjenesten sikker og effektiv i SvD Opinion.
De siste tiårene har ambulansetjenesten utviklet seg fra en transporttjeneste til et rullende akuttmottak.
Etter at kravet om at minst en person i hver ambulanse skal være autorisert sykepleier kom, har behandlingen man gjør i ambulansen utviklet seg enormt. Ambulansesykepleiere har et svært stort ansvar da resultatet for pasienter med akutte tilstander som for eksempel hjerneslag eller hjerteproblemer ofte avgjøres av hvilken behandling de får initialt. Men umoderne regelverk og dårlige arbeidsvilkår gjør at ambulansetjenesten i dag ikke er så sikker og effektiv som den kunne ha vært.
Deler av helse- og sykehuslovgivningen som regulerer ambulansetjenesten beskriver fremdeles en transporttjeneste, ikke en moderne ambulansetjeneste.
Socialstyrelsen sine forskrifter retter seg mot organisatoriske spørsmål og hvordan kjøretøyene skal være utformet. Det finnes ingen beskrivelse av ambulansetjenestens innhold og kompetansebehov.
Det er også en glipe mellom innholdet i spesialistutdanningen for ambulansesykepleiere og de behov for kunnskap som er i tjenesten. Problemene i SOS Alarm påvirker også i høyeste grad arbeidssituasjonen for ambulansepersonell.
I redsel for å prioritere feil har antallet utrykninger med høyeste prioritet økt dramatisk sammenlignet med tidligere. Det har ført til høyere arbeidsbelastning for ambulansepersonellet og til at ambulanser i større utstrekning befinner seg på feil sted når de virkelig trengs.
Privatisering av ambulansetjensten har på flere steder skjedd uten god oppfølging. Konkurransen om priser i anbudene har ført til tilbakevendende problemer med dårlig arbeidsmiljø, senkede lønnniger og truet pasientsikkerhet.
I mars 2012 gikk Sirius Humanums ambulansvirksomhet i Skåne konkurs. Årsaken var vansker med å møte ambulansesykepleiernes rimelige lønnskrav innenfor anbudsavtalens økonomiske rammer. Region Skåne har gjennom å legge ut ambulansetjenesten på anbud forsøkt å komme vekk fra ansvaret om et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår for ambulansepersonellet.
Det er bra at Riksrevisjonen har innledet en granskning av statens innsats for ambulansetjenesten som også omfatter nødnummer 112, og statens deleierskap i SOS Alarm.
Staten må ta ansvar og fastslå en nasjonal standard for krav til kompetanse og kvalitet, akkurat som bruken av beste praksis innen ambulansetjenesten. Forutsetninger i form av oppdatert regelverk, relevante kvalitets- og kunnskapskrav, samt skarpt tilsyn av alle drivere er også områder der staten må ta et større ansvar.
Det er på tide at det offisielle synet på ambulansetjenesten forandres, fra at man ser det kun som en transporttjeneste til å være en del av avansert akuttmedisin som krever spesifikk kunnskap. Hvor bra eller dårlig ambulansetjenesten fungerer, påvirker effektiviteten i hele behandlingskjeden og i aller høyeste grad resultatet for pasienten.
Syv punkter for en sikkker og effektiv ambulansetjeneste:
1. Det trengs en nasjonal standard for ambulansebehandling i Sverige. Regelverkene som styrer tjenesten må moderniseres.
2. Still tydelige krav til kvalitet og kompetanse for tjenestene som drives både i offentlig og privat regi. Utvikling av tilsyn slik at feil og mangler oppdages i tide.
3. Utvikling av arbeidsmåten og beste praksis i ambulansetjenesten. Det handler for eksempel om fasttrack for pasienter slik at de slipper å vente på akuttmottaket, men kommer rett til behandling som er relevant.
4. Kompetaneskravene for sykepleierne på SOS Alarm må økes. Det bør kreves spesialistutdanning, og lang akuttmedisinsk erfaring.
5. Øk kvaliteten på utdanningen til ambulansesykepleiere og utvikling av den operative delen av utdanningen.
6. Innfør betalt spesialistutdanning for sykepleiere. Om spesialistutdanningen gjennomføres innenfor rammen av en ansettelse skapes det best forutsetning for å sikre en god kunnskapsutvikling.
7. Forbedring av arbeidsvilkårene for ambulansesykepleiere. Døgnvakter bør minimeres. All jourtjeneste bør regnes som ordinær arbeidstid og dermed være fullt betalt. Spesialistutdannede sykepleiere må få bedre betalt for sin kunnskap.
