Oppsagt etter å ha strøket på resertifisering

UNN HF sa i fjor opp to ambulansearbeidere som strøk henholdsvis fire og fem ganger på sertifiseringsprøvene i medikamenthåndtering. Nord-Troms tingrett har kjent oppsigelsene ugyldige, og gitt saksøkerne rett til erstatning.

Dommen i arbeidsrettssaken falt i går.

De to ambulansearbeiderne har hatt autorisasjon siden henholdsvis 2001 og 2005, og har henholdsvis 21 og 13 års erfaring i ambulansetjensten.I 2009 gjennomførte de prøvene de ikke besto.

Den ene gikk etter hvert ut i sykmelding, mens den andre ble omplassert til dagstilling som tredjemann på ambulanse.

Strid om styringsrett
Saksøkte argumenterer for at saksøkernes kompetansebrist er av en slik karakter at den kommer i konflikt med kravet om faglig forsvarlighet i ambulansetjenesten, og at det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge medikamenthåndtering.

Saksøkernes hovedargument er at det faller utenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge medikamenthåndtering.

Dette er ikke retten enig i, og skriver at utviklingen går entydig i retning av å stille større krav til kompetanse i medikamenthåndtering, og at praksisen i andre helseforetak gir støtte til at pålegg om medikamenthåndtering faller innenfor arbeidsavtalen.

«Når en ansatt etter gjentatte forsøk ikke har bestått sertifiseringsprøve, må dette anses som en så markert kompetansesvikt at oppsigelse er aktuelt. Saklig grunn til oppsigelse forutsetter imidlertid at kompetansesvikten er varig, og at arbeidstakeren til tross for oppfølging og veiledning ikke oppfyller de krav som stilles,» står det svart på hvitt i dommen.

At oppsigelsen blir kjent ugyldig av retten skyldes usikkerhet på hvilken orientering, oppfølging og veiledning de to har fått i løpet av prosessen fram mot oppsigelse.

Det har heller ikke stått i de skriftlige arbeidsavtalene at de har plikt til medikamenthåndtering, eller at de må bestå resertifisering for å kunne beholde jobben.

«Ut over stillingsbetegnelsen sier arbeidsavtalene intet om innholdet av arbeidet, noe som heller ikke er vanlig. Rammene for arbeidsgivers styringsrett må fastlegges ved tolking og utfylling av avtalene,» heter det i dommen.

Formelle feil
Grunnen til at oppsigelsene kjennes ugyldige er at UNN HF har gjort en rekke formelle feil.

Retten finner ikke tilstrekkelige referater fra møter, eller bevis for at de to har fått den individuelle orientering, veiledning og oppfølgingen de har trengt. Det er uklart hvilke konkrete tiltak UNN satte i verk for å følge opp den enkelte.

«Det er nevnt enkelte møter, telefonoppringninger og noe undervisningsmateriell som ble bragt hjem til ham. Det foreligger imidlertid upresise muntlige redegjørelser for dette, ingen notater eller referater,» står det i dommen.

Retten anser dermed at prosessen fram mot oppsigelse har vært mangelfull. «Om ikke beståtte sertifiseringsprøver kan være oppsigelsesgrunn, blir derfor ikke avgjørende for resultatet.»

Det har heller ikke vært kommunisert tydelig nok at konsekvensen av å ikke stå på prøvene er oppsigelse.

Orienteringen om dette er gitt i en e-post, i et periodisk infoskriv sendt ut med tittel «Info april 2009». Under overskriften «Gjennomføring av sertifiseringsprøver» står det at «Arbeidsgiver kan, ved karakteren ikke bestått for tredje gang, bli nødt til å ta arbeidsforholdet opp til vurdering. I slike tilfeller kan omplassering eller oppsigelse være mulige konsekvenser.»

Erstatning
Retten mener at UNN har valgt en konfrontasjonslinje framfor tiltak for å få de to tilbake i vanlig tjeneste, og at omplasseringen og oppsigelsesprosessen har vært ydmykende og konfronterende.

De får begge en erstatning på 300.000 kroner, og UNN må betale saksomkostningene.

- Universitetssykehuset Nord-Norge vil nå bruke tid på å sette seg inn i dommen og kan i dag ikke svare på om saken blir anket eller ikke, sier kommunikasjonsrådgiver Marit Einejord.

Det blir interessant fremover å se om dommen vil ha konsekvenser for hvordan resertifiseringer i ambulansetjenesten håndteres både ved UNN HF og andre helseforetak.

Delta som har støttet saksøkerne i arbeidsrettssaken sier følgende:
- Vi har fått fullt medhold og erstatning for at oppsigelsene er ugyldige. Hvorvidt ikke beståtte sertifiseringsprøver kan være oppsigelsesgrunn, ble ikke avgjørende for resultatet i saken og lar seg - i følge retten, vanskelig besvare generelt. Men vi mener å ha fått en avklaring i forhold til hvor langt arbeidsgivers styringsrett går, som går på hvorvidt arbeidsgiver kan innføre sertifiseringsprøver og bruke dem som en del av ansettelsesforholdet til de ansatte, sier Eigil Horsdal, som er regionsrådgiver i Delta.

– Arbeidsgiver kan ikke gjøre det slik UNN har gjort uten å drøfte dette med de tillitsvalgte på forhånd. Ambulansepersonell vil i så fall være den eneste yrkesgruppen hvor man har årlige sertifiseringskrav for å ikke bli oppsagt; politiet har krav om å bestå skyteprøve for å kunne bære pistol. Består de ikke skyteprøven, får de ikke bære pistol, men de blir ikke oppsagt av den grunn. Brannmenn har fysiske krav til å være røykdykkere, men består man ikke de fysiske kravene får man ikke røykdykke, men blir heller ikke oppsagt. Det er ingen forskrifter i forhold til helsepersonelloven om at ambulansepersonell skal inneha medikamenthåndtering. Det er å gå langt å trekke det dit at du skal bestå en resertifiseringstest for å kunne få jobbe i ambulansetjenesten. Men denne dommen gir ikke alle svarene på dette, medgir han.

UNN sier følgende i en pressemelding:
«UNN HF deler rettens, og arbeidstakeorganisasjonenes, syn på stillingsvernets grunnleggende betydning. I krysningspunktet mellom oppsigelsesvernet og vern av pasientenes interesser, mener vi imidlertid at pasientenes interesser heller ikke må svekkes.

Oppsigelsesgrunnen er at de to ambulansearbeiderne ikke har bestått gjentatte sertifiseringsprøver som er en forutsetning for at ambulansearbeidere skal kunne gi livsnødvendige medikamenter spesielt til skadde og akutt syke pasienter.

Ambulansepersonell er definert som helsepersonell og utgjør sammen med førstelinjetjenestene ryggraden i den akuttmedisinske beredskapen i Norge. UNN har gjennom de siste 25 år arbeidet systematisk for å heve ambulansepersonells kompetanse og formelle muligheter til å gi livreddende og lindrende behandling, spesielt i akuttmedisinske situasjoner. Denne kompetansen – og behandlingsansvaret - innebærer også håndtering og administrasjon av visse livsviktige legemidler til pasienter etter forsvarlig opplæring, kvalitetssikring og delegasjon fra lege.

UNN HF er tilfreds med at retten er enig med oss i to viktige prinsipielle sider av saken:

1. Domspremissene slår utvetydig fast at UNN må kunne pålegge de ansatte i ambulansetjenestene oppgaver og stille krav om faglig oppdatering ut over de krav som følger av lov og forskrift.
2. Retten fastslår også at UNN HF må kunne innføre systemer for å kontrollere at de ansatte har og opprettholder nødvendig kompetanse.

UNN HF ønsker for øvrig ikke å kommentere de deler av dommen som berører de to konkrete personalsakene. UNN HF vurderer fortløpende eget systemansvar og egne rutiner for oppfølging og ivaretakelse av arbeidstakere.»

Saksøkers advokat kommenterer:
- Vi har vunnet saken fullt ut i resultat, og det er vi selvsagt godt fornøyd med. Saken ble vunnet på grunn av mangelfull behandling fra sykehusets side. Det er også gledelig at retten har funnet at ambulansearbeidere ikke kan omplasseres til stilling som tredjemann på ambulanser. Jeg har imidlertid merket meg at retten, i tillegg til det som har vært direkte avgjørende for resultatet, også har uttalt seg om adgangen til å pålegge legeoppgaver og sertifiseringsordninger. Disse uttalelsene er vi uenige i. De er imidlertid kun såkalt obiter dicta og således under ingen omstendighet rettslig bindende, sier advokat Cecilie Carlstedt, som har ført saken på vegne av saksøkerne.