Medieklipp
Haster å endre yrkesskadeordningen, mener YS
– Tiden for å modernisere yrkesskadeordningen er overmoden. Det har skjedd fint lite med regelverket her de siste tretti årene
– Regjeringen må sette i gang denne prosessen snarest. Og alle partene i arbeidslivet må delta i arbeidet, kommenterer Hans-Erik Skjæggerud, nestleder i YS på Delta sine nettsider.
Haster å endre reglene
For snart ti år siden la regjeringen Stoltenberg frem et lovforslag om å endre reglene for yrkesskade og yrkesskadeforsikring.
Dette skulle være starten på en større reform, men regjeringen Solberg fulgte ikke opp. I mellomtiden har mange av de som har blitt syke eller skadet på jobb ikke fått erstatning.
I Hurdalsplattformen uttaler regjeringen Støre at den “vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring”. Det arbeidet haster det å starte med, mener YS.
Ødela kneet mens han reddet liv
I mai 2020 rykket paramedic Truls Børsting (30) og hans kollegaer ut til en ung person med hjertestans.
Hjertet ble startet igjen, men det hastet med å få pasienten til sykehus. Det var da det skjedde, forteller Truls i et intervju med Dagsavisen.
Børsting ble operert for en kneskade og sykmeldt i flere måneder. Tilbake i jobb var ikke kneet som før og han ble på nytt sykmeldt igjen 50 prosent. Menisken hadde ikke grodd.
Børsting gjorde alt etter boka. Det ble registrert at skaden hadde skjedd på jobb og han søkte Nav om å få det godkjent som yrkesskade, men det avslo Nav.
De ville ikke godkjenne skaden som yrkesskade. Nav hevdet det ikke var noen direkte sammenheng mellom jobben og det ødelagte kneet.
Gjelder mange
Helt siden han fikk avslag fra Nav har Børsting fått hjelp fra Delta der han er medlem.
Leder i Ambulanseforbundet i Delta, Ola Yttre, sier til Dagsavisen at det ikke er første gang de har en sak med en ambulansearbeider som har blitt skadet på jobb, men ikke fått dette godkjent som yrkesskade av Nav.
I likhet med Delta har mange andre YS-forbund bistått medlemmer med lignende historier.
– De aller fleste YS-forbundene har bistått syke og skadde medlemmer som ikke har fått godkjent sine yrkesskader.
Helseproblemene kan f.eks. være summen av mange dramatiske og traumatiske episoder, eller langvarige eksponeringer for farlige stoffer, sier YS’ nestleder Hans-Erik Skjæggerud og viser til følgende eksempler.
- Fengselsbetjenter må leve med posttraumatiske lidelser som følge av mange farlige situasjoner over tid.
- Oljearbeidere eksponeres for kreftfremkallende stoffer over tid. Det regnes ikke som yrkesskade, fordi skaden ikke oppstår plutselig og som følge av en enkelt hendelse.
- Helsefagarbeidere får ofte skader i muskel- og skjelettsystemet som følge av fysiske belastninger på jobb. Det er heller ikke uvanlig at helsepersonell utvikler kroniske hudproblemer på hendene på grunn av sterke vaskemidler.
Vanskelig å dokumentere sammenhenger
YS mener det er for strenge krav til å dokumentere sammenhenger.
– Kravene til å dokumentere årsakssammenhenger er for strenge og det legges for mye vekt på plutselige hendelser som årsak til skade.
Det gjør at mange ikke får godkjent yrkesskader, selv om sammenhengene er åpenbare, mener Skjæggerud.
Mange arbeidstakere som har blitt skadet eller syke på jobb, opplever at de ikke blir tatt på alvor av NAV, rettsvesenet eller forsikringsselskapene.
– YS krever at regjeringen umiddelbart går i gang med å reformere ordningen for yrkesskade og yrkesskadeforsikring, sier han.
Kan gå 10-12 år
En yrkesskadesak kan i dagens system fort ta opptil 10-12 år å behandle: Først skal NAV gi en endelig godkjenning av skaden som en yrkesskade.
Deretter skal arbeidsgivers forsikringsselskap gjennomgå saken. Saksbehandlingsreglene er forskjellige i de to systemene, og systemene er heller ikke pliktige til å forholde seg til hverandres avgjørelser.
- Strenge krav til bevisbyrde kan gjøre det svært vanskelig å få gjennomslag for legitime krav. Samtidig er den syke i en sårbar situasjon.
- Det er tungvint for arbeidstakerne å forholde seg til to sett regelverk. Dobbeltbehandlingen i NAV og forsikringsselskapene og det todelte klageløpet medfører at systemet blir komplisert og ressurskrevende både for den enkelte og for samfunnet.
- Regelverket fungerer dårligere for kvinner enn for menn som blir varig uføre. Langt flere menn enn kvinner får godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, selv når de kommer fra samme yrke. Utenlandske arbeidstakere er i en særlig utsatt posisjon.
