Medieklipp
Fikk Utøyakatastrofen i fanget
Kommunelege Bernt Ivar Gaarder ble operativ helseleder da han ankom Utøya den skjebnesvangre fredagen for snart fire uker siden. Han forteller for første gang om det dramatiske helsearbeidet.
Kommunelege Bernt Ivar Gaarder ble operativ helseleder da han ankom Utøya den skjebnesvangre fredagen for snart fire uker siden. Han forteller for første gang om det dramatiske helsearbeidettil Dagens Medisin.
«Noe skjer på Utøya, flere er drept». Dette var beskjeden Bernt Ivar Gaarder (40) fikk. Han kastet seg i bilen og kjørte til Sundvollen, ble utnevnt til operativ helseleder og fikk konsekvensene av Utøya-katastrofen i fanget.
Ved Sundvollen blir han møtt av mange politibiler og ambulanser, og på Utvika camping er allerede flere leger fra Hole og Ringerike kommune på plass. Der hersker det kaos og mye forvirring, og det gjelder for Gaarder å skaffe seg et bilde av hva som kommer inn av skader så raskt som mulig.
Da han har fått forvisset seg om at det er et tilstrekkelig antall leger ved campingen, drar han til politiets kommandosentral på Esso-stasjonen på Sundvollen, et område som politiet etter en stund definerte som en sikker sone dit det var trygt å evakuere pasienter.
Politiets operative leder utnevner ham til operativ helseleder, og Gaarder rekvirerer Karin Møller som sin høyre hånd. Hun hjelper til med sorteringsarbeidet ved Utvika camping, der en ambulansearbeider er lokal skadestedsleder. Hun berømmer båtfolket som reddet så mange.
- Vi måtte ha et sted å samle alle overlevende og pårørende, og jeg tar kontakt med Sundvolden Hotel, som vi rekvirerer. Dette blir avgjørende for hva vi får til senere; det hadde ikke gått like bra å ta inn på for eksempel en skole, mener Gaarder.
Det strømmer på med unge; 400-500 i løpet av kvelden, og både Gaarder, psykologer og de andre i teamet ivaretar sine respektive oppgaver. Kriseteamet trer i kraft når utfordringene overgår hva den normale organisasjonen takler, og deres oppgave er å styre krisen. Kriseteamet hadde trent på mye, men denne situasjonen overgikk alt hva de hadde sett for seg.
Kommunelegen innrømmer at det var en tøff situasjon. Det gikk kontinuerlig 24 timer i døgnet, og selv sov han ikke de to første døgnene.
