AKTUELT
Vil redusere unødvendige pasienttransporter med ny vurderingsenhet
Helse Bergen forbereder en pilot med prehospitale vurderingsenheter som skal gi færre transporter og bedre pasientforløp.
Helseforetaket forbereder nå pilotering av prehospitale vurderingsenheter (PVE), et nytt konsept som skal gi færre transporter, bedre ressursutnyttelse og et mer sømløst pasientforløp.
– Vi ønsker å møte framtidens behov med en bærekraftig prehospital tjeneste, sier prosjektleder Steffen Fløysand Berland ved Akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen.
Skal møte et økende behov
Bakgrunnen for prosjektet er arbeidet med den nye prehospitale planen for Helse Bergen for perioden 2025–2035. Framskrivninger viser en aldrende befolkning med flere komplekse sykdomsbilder og økende antall oppdrag utenfor sykehus.
– Tradisjonelt har vi møtt behovet ved å sette inn flere ambulanseressurser. Det så vi at ikke var bærekraftig. På et tidspunkt har vi verken flere biler eller folk å sette inn, forklarer Berland.
Ideen til PVE kom etter at en medarbeider med erfaring fra Danmark fortalte om ordningen prehospital visitasjon. Flere fra Helse Bergen reiste over for å se nærmere på modellen.
– Vi fant mange interessante erfaringer derfra. Noe måtte tilpasses norske forhold, men vi så et stort potensial, fortsetter prosjektlederen.
Pasienter som kan behandles hjemme
I forkant av prosjektet undersøkte Helse Bergen hvor mange pasienter som faktisk trengte innleggelse etter akutt transport.
– Vi fant at 30 prosent av pasientene som ble kjørt rett til akuttmottak på gul eller rød respons, ble behandlet poliklinisk og sendt hjem igjen. Det tyder på at mange kunne fått vurdering og behandling hjemme, sier Berland.
Med en PVE-modell skal helsepersonell kunne rykke ut til pasienten og gjøre vurdering, prøvetaking, analyse og behandling på stedet – med lege i bakvakt.
– Målet er at pasienten kun fraktes videre dersom det er helt nødvendig, sier han.
Paramedisinere får nøkkelrolle
PVE-enhetene skal bemannes av paramedisinere eller ambulansearbeidere med lang erfaring, eventuelt sykepleiere med akuttmedisinsk kompetanse.
– Det som skiller PVE fra legebilen, er at vi ser for oss en paramedisiner som kjører hjem til pasientene og gjør vurderingene, mens lege er i bakvakt. Én lege kan disponere flere paramedisinere som er ute, sier Berland.
Prosjektet inkluderer også en PVE-koordinator som skal følge opp pasientene, planlegge tilsyn og koble på relevante tjenester som hjemmesykepleie, sykehjem eller kommunale fact-team.
– På den måten blir PVE-enheten en del av totalberedskapen i Helse Bergen, fortsetter han.
Om det oppstår en større hendelse der mange ambulanser må stilles i beredskap, kan PVE-enhetene holde beredskap i byen og svare på lokale nødmeldinger.
– Ved å frigjøre ambulanser fra gule oppdrag kan vi samtidig redusere responstid på røde, forklarer Berland.
Tester ulike bemanningsmodeller
Piloteringen skal vise hvilke konstellasjoner som fungerer best.
På dagtid planlegges bilen bemannet med paramedisiner og legevaktsykepleier, mens det på ettermiddag og kveld blir paramedisiner sammen med legevaktlege.
Om natten kjører paramedisinerne alene, med lege i bakvakt via video og telefon.
– Dette gir både fleksibilitet og faglig trygghet. Vi får testet hvordan samarbeidet fungerer og hvordan vurderingene kan kvalitetssikres, sier Berland.
Enhetene skal ha medisinsk utstyr til prøvetaking, analyse og behandling.
– I Danmark har de over hundre medikamenter tilgjengelig. I Bergen har vi i dag rundt 30 i ambulansen. De har antibiotika, steroider og andre midler som gjør det mulig å behandle mange halvakutte sykdommer hjemme, forteller han.
Tidsplan og mål
PVE-prosjektet er et felles initiativ mellom Helse Bergen og Bergen kommune, finansiert med samhandlingsmidler.
– Det er et samhandlingsprosjekt like mye som et behandlingsprosjekt. Vi skal trene på å jobbe sammen på tvers av forvaltningsnivåene. Det mener vi har stor verdi i seg selv, sier Berland.
Prosjektet er nå i forprosjektfase. Pilotering planlegges høsten 2026, i tre–fire måneder. Resultatene evalueres vårparten etter pilotperioden. Samtidig er det lagt opp til et ph.d.-løp knyttet til prosjektet for å sikre vitenskapelig dokumentasjon.
– Vi må dokumentere både effekt og kost–nytte. Dersom resultatene blir som i Danmark, kan dette gi store gevinster – både for pasienten, sykehuset og kommunen, sier Berland.
Allerede nå har prosjektet skapt interesse fra flere hold.
– Både andre helseforetak, kommuner og departementer har vist nysgjerrighet. Vi ser lignende initiativ flere steder, som legebilen i Østfold og prosjekter i Stavanger. Vi håper at vi sammen kan utvikle de løsningene som passer best i Norge, sier Berland.
Også i Østfold har legevaktbiler vist gode resultater.
Mosseregionens legevakt håndterte 73 prosent av gule oppdrag de første fire månedene av sitt prosjekt, og over halvparten av pasientene fikk behandling på stedet.
En studie fra Fredrikstad og Hvaler, publisert i BJGP Open i 2025, viste lignende effekt: 44 prosent av pasientene ble ferdigbehandlet hjemme, mens andelen unødvendige transporter gikk betydelig ned.
Ser store muligheter
Medisinsk fagsjef ved Bergen legevakt, Arild Iversen, mener prosjektet kan gi både pasient- og systemgevinster.
– Vi ser at det foregår en del unødvendig transport, og at mange pasienter kunne fått behandling hjemme. Vi tror absolutt det er mulig å hente ut gevinster med mer effektiv og pasientnær behandling, sier han.
Iversen peker særlig på eldre og skrøpelige pasienter som de som kan ha størst nytte av ordningen.
– Det er belastende for mange å flyttes mellom hjem, legevakt og sykehus. Dette er pasienter som i utgangspunktet er transportkrevende. Derfor føles det naturlig å prøve ut denne løsningen, sier han.
Felles ansvar og en mulighet for innovasjon
Iversen synes det er spennende at prosjektet går på tvers av kommune og helseforetak.
– Vi deler utfordringen, men ansvaret har vært litt uklart. Helseforetaket har ansvar for transporten, mens kommunen har ansvar for utredning og behandling. Nå får vi testet hvordan vi kan løse dette mer rasjonelt sammen. Det kan gi bedre forståelse for hverandres prioriteringer og arbeidsform, sier han.
Han understreker også betydningen av at prosjektet finansieres gjennom samhandlingsmidler.
– Da midlene til helsefellesskapene kom, ble det stilt spørsmål ved hva de egentlig skulle brukes til. Dette prosjektet viser at de kan muliggjøre innovasjon og endring i helsetjenesten – noe vi virkelig trenger i årene som kommer, sier Iversen.
Dokumentert effekt i Danmark
I Danmark har man oppnådd betydelig reduksjon i innleggelser fra sykehjem ved å sende ut vurderingsressurser som kan gjøre behandling hjemme. En dansk studie viste 80 prosent færre innleggelser på kveld og natt, uten økt dødelighet. Den artikkelen har Helse Bergen brukt som inspirasjon.
– Erfaringene fra Danmark er svært interessante. De viser store reduksjoner i innleggelser uten økt dødelighet, og det er den artikkelen vi har brukt som inspirasjon for prosjektet her, sier Steffen Fløysand Berland.
Erfaringene er dokumentert i en studie publisert i BMJ Open i 2023, der forskere sammenlignet 989 pasienter vurdert av en prehospital vurderingsenhet (PAU) i Region Sjælland med nær 10 000 pasienter som fikk vanlig ambulanseutrykning.
44 prosent av pasientene som ble vurdert av PAU, ble lagt inn på sykehus innen 48 timer, mot 73 prosent i kontrollgruppen. Etter sju dager var forskjellen fortsatt tydelig, med lavere innleggelsesrate for PAU-pasientene.
Forskerne fant ingen økning i dødelighet. 30-dagers dødelighet var 3,8 prosent i PAU-gruppen og 5,5 prosent i kontrollgruppen, uten statistisk signifikant forskjell etter justering for alder, kjønn og sykdomsgrad.
Studien konkluderer med at prehospitale vurderingsenheter kan redusere unødvendige innleggelser uten økt risiko for pasienten.
