Kan bli kalt ut til krig – samtidig som helsevesenet trenger dem

Erik Eilertsen kjenner problemstillingen fra begge sider. Til daglig jobber han som paramedisiner i ambulansetjenesten. Under Nato-øvelsen Cold Response tjenestegjorde han som sanitetsleder i Heimevernet. I en krisesituasjon kan disse rollene i teorien kollidere.

– Det er viktig å være bevisst på at folk ikke havner i en dobbelrolle og forventes å være to plasser samtidig, sier Eilertsen til Ambulanseforum.

Han peker på at mange helsearbeidere også har roller i Forsvaret.

– Hvis det skulle skje en stor hendelse og man jobber både på et akuttmottak og i Heimevernet, kan man i teorien bli kalt inn begge steder.

Eilertsen mener dette er noe både arbeidsgivere og beredskapsaktører må være bevisste på.

– Det er viktig å ha dialog med arbeidsgiver og avklare dette på forhånd.

Han sier samtidig at dette er noe arbeidsgiveren hans allerede er bevisst på.

– Min egen jobb er veldig bevisst på det. De har kartlagt og vet hvor mange av oss som er i militære roller.

Overlevering til sivile ambulanser

I en krigssituasjon er det Forsvaret som i utgangspunktet har ansvar for militære pasienter i områder der det fortsatt er risiko knyttet til kamphandlinger.

– I utgangspunktet er det Forsvaret som er ansvarlig for de militære pasientene fram til et punkt som blir definert i forhold til hvor det er risikoutsatt, sier Jonny Brodersen, direktør for sikkerhet og beredskap.

På dette punktet skjer en overføring til den sivile helsetjenesten.

Totalforsvarsåret 2026

Plus

Plus

Hundre krigsskadde ankom Narvik i Nato-øvelse – massetransport av sårede

– Da vil sivile ambulanser i hovedsak overta pasientene fra militær side og frakte dem videre til sykehus for behandling.

Hvor denne overføringen skjer, vil ikke være fast definert.

– Det punktet vil være ganske generisk. Det vil avhenge av hvor det er krigshandlinger og hvor det fortsatt er risiko. Der man fortsatt trenger militær utrustning og militær trening, vil Forsvaret ha ansvaret. Der risikoen er lavere, kan sivile ta over.

Dette er også en pågående diskusjon i Forsvaret.

Uklart hvor sivile skal overta

Samtidig pågår det en diskusjon om hvor i behandlings- og evakueringskjeden sivile ambulanser skal overta pasientene.

– Tidligere har man tenkt at det kunne gjøres ganske nært fronten, men nå har man sett at de sivile er et mer mål. Da må man flytte det punktet bakover, antakelig, sier Bent-Åge Rolandsen, sjefslege i Forsvarets sanitet.

Han understreker at det ikke finnes faste grenser.

– Det er ikke sånn at det er en strek på bakken.

Rolandsen sier også at det per i dag ikke finnes klare retningslinjer for dette.

– Nei, nå er det jo ikke det.

Kartlegger helsepersonell

Myndighetene arbeider med å få bedre oversikt over helsepersonell som både har sivile og militære roller.

– Vi har en egen avtale med Forsvarets personell- og vernepliktssenter der vi jobber med akkurat dette, sier Brodersen.

Arbeidet handler om å identifisere personell som kan være disponert flere steder i en krisesituasjon.

– Der har vi oppdaterte lister over hvem som er mobilisert. Nå skal vi gå gjennom disse for å se hvilket personell vi trenger, også sett opp mot Forsvarets behov.

Målet er å vurdere hvor kompetansen trengs mest.

– Har vi mest behov for dem på sivil side, eller er det størst behov totalt sett i Forsvaret og totalforsvaret?

Arbeidet med å få oversikt over personell og kompetanse har pågått i flere år.

– Det er et arbeid vi har holdt på med i hvert fall et par år allerede.

Brodersen peker samtidig på at mange i beredskapssystemet selv har slike dobbeltroller.

– Jeg er sjøl disponert i Heimevernet.

Manglende oversikt og kultur for dobbeltroller

Også i Forsvaret pekes det på utfordringer med oversikt over helsepersonell som har flere roller.

– Det er ikke så lett for Forsvaret å holde orden på dem hvor folk jobber hen, med hvilken kompetanse. Det finnes jo egentlig ikke så mange register, sier Bent-Åge Rolandsen.

Han sier det er krevende å ha oversikt over hvor folk arbeider og hvilken kompetanse de har.

– Det er jo sånn at det er en kultur for at mange jobber flere steder.

Rolandsen mener dette ikke bare er et systemansvar.

– Det er ikke bare at det er Forsvaret eller arbeidsgiver som skal løse det. Men du må gå litt i deg sjøl.

Han peker på behovet for tydeligere prioritering av rolle.

– Er du i helsetjenesten, så må du enten være i helsetjenesten i Forsvaret, eller beholde jobben din.

Samtidig understreker han at dette er en kjent problemstilling.

– Det er en evig kamp.

Vil unngå å ta helsepersonell

Også Sivilforsvaret peker på utfordringen med personell som har flere roller.

– Vi gjør det vi kan for å unngå å ta inn personell som har andre kritiske samfunnsfunksjoner, sier sjef for Sivilforsvaret, Øystein Knudsen.

Han understreker at dette forutsetter at både arbeidsgivere og den enkelte melder fra om endringer.

– Det er viktig at arbeidsgiver og den enkelte er flinke til å melde inn. La oss si at du har en jobb som kanskje ikke er kritisk, og så tar du ambulanseutdanning og begynner i ambulansetjenesten. Da må vi få beskjed, slik at vi kan vurdere om det er fornuftig at du er hos oss eller ikke.

Knudsen sier Sivilforsvaret bevisst ikke bygger opp en egen helsetjeneste.

– Vi har bevisst ikke tatt inn veldig mye helsepersonell. Det er ikke noe vits å ta dem inn til oss, kle dem i uniform og så må vi hjelpe dem tilbake.

Samme utfordring i frivilligheten

Den samme problemstillingen finnes også i frivillige beredskapsorganisasjoner.

– Frivilligheten sliter jo kjempe med det, sier Julie Lind Jæger i Nordland Røde Kors.

Hun peker på at mange frivillige i hjelpekorpsene også har andre nøkkelroller i samfunnet.

– Det er jo leger, politi, ambulansesjåfører og brannfolk. Det er de som kommer til å ha en helt annen rolle i en større hendelse.

Konsekvensen kan være at frivillige ressurser blir redusert når en krise oppstår.

– Da sitter man igjen med halvparten til slutt.

Men nettopp fordi mange personer fyller flere roller i beredskapssystemet, kan det oppstå utfordringer dersom flere deler av systemet trenger de samme menneskene samtidig.