AKTUELT | Yrkesskadeforsikring
Regjeringen vil gi ambulansepersonell sterkere yrkesskadevern – men kampen er ikke over
Regjeringen vil gi ansatte i risikoutsatte yrker et sterkere yrkesskadevern. For ambulansepersonell kan det bety en slutt på at skader avvises fordi belastningen anses som forventet i yrket.
Forslaget ble lagt fram torsdag i Prop. 93 L (2025–2026), der regjeringen foreslår omfattende endringer i folketrygdlovens regler om yrkesskade.
Les hele Prop. 93 L (PDF)
Blant endringene som foreslås, er at dagens krav om at en arbeidsulykke må være uventet, eller innebære en belastning som er usedvanlig i forhold til arbeidet, skal fjernes. I stedet skal det avgjørende være om hendelsen skyldes en risiko ved arbeidet eller arbeidsplassen.
Regjeringen peker spesielt på ansatte i helse- og omsorgssektoren og yrker med mye trening og øvelse som grupper som vil kunne få et sterkere vern.
– Vi ønsker ikke at folk i risikofylte yrker skal ha vanskeligere for å få erstatning enn andre. Når skader eller sykdom skyldes jobben, skal regelverket gi god beskyttelse og sikre rett til erstatning, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i regjeringens pressemelding.
Oppfølging av kampen fra i fjor
Lovforslaget følger opp den politiske prosessen som startet for alvor i fjor vår, da et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak krav om endringer i yrkesskaderegelverket.
I mai i fjor samlet også ambulansepersonell, brannfolk og sykepleiere seg foran Stortinget for å støtte endringene. Fagforeningene har i flere år argumentert for at ansatte i risikoutsatte yrker i praksis har hatt svakere vern enn andre arbeidstakere.
Ambulansepersonell har blant annet opplevd å få avslag på yrkesskadeerstatning fordi belastningen ble vurdert som påregnelig eller forventet i yrket.
Det har blant annet gjeldt skader under trening og øvelser, tunge løft og pasienthåndtering i krevende omgivelser.
I proposisjonen skriver departementet at dagens regler har ført til at arbeidstakere i risikoutsatte yrker har fått et svakere vern nettopp fordi risikoen har vært en del av arbeidshverdagen.
Departementet foreslår derfor å fjerne det som omtales som relativiseringen i arbeidsulykkebegrepet.
– Gjennomslag for nesten alt vi ønsket
Christin Haslestad i Fagforbundet mener lovforslaget representerer et viktig gjennombrudd.
– Vi reagerer med glede. Vi er ordentlig fornøyde med at jobben vår opp mot det politiske miljøet er kronet med hell. Vi har fått gjennomslag for nesten alt vi ønsket, sier hun til Ambulanseforum.
Hun trekker spesielt fram at trening og øvelser nå tydeligere skal omfattes av ordningen.
– Særlig det at vi har fått inn øvelse som en naturlig del av arbeidshverdagen, er viktig.
Haslestad viser til at ansatte tidligere har vært usikre på om de ville være dekket dersom de ble skadet under realistiske øvelser.
– Nå kan man faktisk øve ordentlig realistisk og være trygg på at man har samme dekning som når man gjør jobben.
Regjeringen trekker selv fram realistisk trening og øvelser som et område der dagens regler har slått urimelig ut. I proposisjonen viser departementet blant annet til ansatte som skader seg under realistiske øvelser eller pålagt trening.
Risikoen ved jobben skal telle mer
Også Lars Vereide i Fagforbundet mener lovforslaget kan få stor betydning for ambulansepersonell.
– Dette er noe man har ventet lenge på. Når uhellet inntreffer i jobben vi gjør, gir dette ambulansepersonell en mulighet til å få de rettighetene de bør ha, sier han.
Vereide peker på at ambulansepersonell ofte jobber under forhold der hjelpemidler ikke alltid kan brukes optimalt.
– Man har mange situasjoner der man skal få pasienter fra ett sted til et annet. Selv om man har gode hjelpemidler, kan de ikke alltid brukes optimalt. Man mister balansen, får pasienten over seg eller havner i vanskelige løftesituasjoner.
Han mener det er viktig at risikoen ved arbeidet nå skal telle mer enn om belastningen vurderes som forventet eller usedvanlig.
– Det å øve er helt vesentlig. Tidligere har noen vært mer passive under øvelser fordi man har vært redd for konsekvensene dersom noen blir skadet.
I proposisjonen skriver departementet at målet er å sikre arbeidstakere et realistisk og rettferdig erstatningsrettslig vern som står i forhold til yrkesrisikoen.
Regjeringen foreslår samtidig å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden ved yrkessykdommer.
Det innebærer at Arbeids- og velferdsetaten i større grad må sannsynliggjøre at sykdommen ikke skyldes arbeidet.
Blant eksemplene regjeringen trekker fram som tilfeller som skal kunne omfattes av de nye reglene, er helsepersonell som skader seg under pasienthåndtering og ansatte som blir skadet under realistiske øvelser.
Samtidig understreker regjeringen at ikke alle belastninger automatisk vil omfattes.
– Kampen er ikke helt over
Selv om Haslestad beskriver lovforslaget som en stor seier, mener hun fortsatt det gjenstår viktige spørsmål.
– Det står fortsatt igjen noe rundt vedvarende fysisk og psykisk slitasje. Kampen er ikke helt over.
Hun mener mange utenfor tjenesten ofte tror det er de store ulykkene som er mest belastende for ambulansepersonell.
– Mange tror det er de store ulykkene som er mest belastende. Men ofte er det arbeidshverdagen som setter spor.
Haslestad peker blant annet på situasjoner der ambulansepersonell møter mennesker som lever under svært vanskelige forhold, uten at tjenesten nødvendigvis har mulighet til å løse problemene.
– På en trafikkulykke kan du gjøre en forskjell. Du kan behandle, hjelpe og redde liv. Men noen ganger kommer du til mennesker som ikke klarer å ta vare på seg selv, uten at du egentlig får gjort noe med situasjonen. Det er slike ting som kan sette spor over tid.
I proposisjonen videreføres fortsatt begrensningen mot belastningslidelser og psykiske belastninger som utvikler seg over tid.
Regjeringen omtaler endringene som de største på yrkesskadeområdet på over 30 år. Målet er at de nye reglene skal tre i kraft fra 1. januar 2027.
