FAGSTOFF | Høring
Nye HLR-retningslinjer på høring: – Viktig for ambulansetjenesten
Nye HLR-retningslinjer er ute på høring. Endringene kan få betydning for praksis i ambulansetjenesten.
Norsk resuscitasjonsråd (NRR) har sendt utkast til nye nasjonale retningslinjer for hjerte-lunge-redning på høring. Revisjonen får direkte betydning for ambulansetjenesten, og fristen for å sende innspill er 30. april.
Retningslinjene oppdateres hvert femte år etter nye anbefalinger fra European Resuscitation Council (ERC). Årets revisjon inneholder både faglige justeringer og nye algoritmer. Under er noen utvalgte endringer i AHLR voksne.
IV fremfor IO – ingen endring i kompetansekrav
Et av de mest konkrete forslagene gjelder vaskulær tilgang ved hjertestans. NRR anbefaler nå intravenøs tilgang som førstevalg fremfor intraossøs.
Bakgrunnen er en systematisk oversikt og meta-analyse av tre randomiserte studier, som ikke viser bedre overlevelse eller nevrologisk utfall ved bruk av IO sammenlignet med IV. Studiene viser heller ikke at IO etableres raskere i praksis.
– En observert trend mot lavere forekomst av vedvarende ROSC ved IO må tolkes med forsiktighet, men funnene samlet støtter anbefalingen om IV som førstevalg, sier Ola Grude, leder for arbeidsgruppen for AHLR voksne i NRR.
Arbeidsgruppen understreker i en felles uttalelse til Ambulanseforum at dette ikke innebærer endrede kompetansekrav.
– Personell skal fortsatt beherske begge prosedyrer og må i enhver akuttsituasjon aktivt velge det beste alternativet. IO forblir et viktig alternativ ved vanskelig vaskulær tilgang, sier ambulansearbeider Eirik Illguth, som også er en del av arbeidsgruppen.
Flere tjenester har i dag etablert IO først ved hjertestans. Ifølge arbeidsgruppen blir det opp til regionale medisinskfaglige ansvarlige å vurdere om praksis bør endres lokalt.
Avviker fra ERC på ventilasjon
NRR har valgt en annen tilnærming enn ERC når det gjelder ventilasjon ved supraglottisk luftvei.
Mens ERC åpner for kontinuerlige kompresjoner ved avansert luftvei, anbefaler NRR fortsatt 30:2, også ved bruk av i-gel.
– Vi vurderer at det er krevende å pålitelig evaluere brystheving under kontinuerlige kompresjoner, og at risikoen for lekkasje og utilstrekkelig ventilasjon er betydelig større med supraglottiske luftveier enn med tube. Vi anbefaler derfor 30:2 også ved bruk av i-gel, sier Ola Grude, leder for arbeidsgruppen for AHLR voksne i NRR.
Arbeidsgruppen anbefaler samtidig i-gel som primær luftveismodalitet fremfor maske-bag for personell som er trent i dette.
– Sannsynligheten for å oppnå frie luftveier og adekvat ventilasjon tror vi er høyere med i-gel. Dersom maske-bag benyttes, anbefales to-håndsgrep, sier Eirik Illguth, ambulansearbeider og medlem av arbeidsgruppen.
Egen algoritme for traumatisk hjertestans
For første gang får traumatisk hjertestans en egen norsk algoritme på linje med hovedalgoritmen. ERC har hatt en tilsvarende siden 2015.
– For å tydeliggjøre hvordan traumatisk hjertestans skiller seg fra medisinsk hjertestans, og for å understreke at behandlingsfokuset skal ligge på de reversible årsakene, har det vært nødvendig å utvikle en norsk versjon, sier Illguth.
Algoritmen skal også tydeliggjøre rollefordelingen.
– Vi håper dette gjør prioriteringene enklere for ambulansepersonell prehospitalt, og fjerner enhver tvil om at det er traumeleder som styrer behandlingen ved traumatisk hjertestans inhospitalt, sier Grude.
Vil tydeliggjøre arbeidsdeling i felt
Retningslinjene legger økt vekt på systematisk årsaksleting, særlig ved pulsløs elektrisk aktivitet (PEA).
– Vi ønsker å tydeliggjøre at ambulansepersonellet bør lede selve resusciteringen, slik at lege kan frigjøres til parallell diagnostikk, blant annet bruk av ultralyd for å identifisere reversible årsaker. Denne arbeidsdelingen gir raskere avklaring og bedre ressursutnyttelse, sier Grude og Illguth.
Første sjokk skal alltid gis med minst 150 joule, uavhengig av produsent. Ved tvil om fin-VF eller asystole skal sjokk gis. Etter tre mislykkede sjokk anbefales vektorendring fra anterolateral til anteroposterior sjokkelektrodeplassering, og korrekt sjokkelektrodeplassering fremheves. Tidlig adrenalin ved PEA og asystole fremheves, fortrinnsvis innen første minutt etter rytmeanalyse. Rutinemessig bruk av kalsium og bikarbonat frarådes.
Utkastene er tilgjengelige på NRRs nettsider. Høringssvar sendes til e-postadressen som er oppgitt i dokumentene innen 30. april. NRR understreker at alle innspill vil bli vurdert.
– De som møter flest hjertestanspasienter i landet er ambulansetjenesten, og derfor er det viktig at de bidrar med innspill i høringen.
Les alle høringsutkastene hos NRR, der det også er lenke for å sende høringssvar.
