Hemmelig beredskap?

Åslaug Haga, nå generalsekretær i Norsk Luftambulanse, klager på ineffektivitet i norsk nasjonal beredskap. «Alle mener at noe må skje, men ingen gjør noe», sier hun. Kronikkforfatter Beth Boysen stiller spørsmål til beredskap eller mangel på sådan i Dagsavisen.

I tråd med dette: hva med den kommunale beredskapen? Som storby og hovedstad er vel Oslo det først tenkelige nedslagsfelt for eventuell terror og krigstrussel. Men som Osloboer er jeg veldig lite forberedt og usikker på hva jeg skal foreta meg i tilfelle gassangrep eller annen akutt fare. I vår ellers utmerkede bydelskatalog fins nødtelefoner for barn, eldre, kvinner, innvandrere og andre som føler seg truet. Men ingen beredskapstelefon for akutt, felles fare. Hvor er nærmeste tilfluktsrom, hvilke fluktveier er tenkt for mitt distrikt? Tidligere sto det et kart over tilfluktsrom i telefonkatalogen, men det er lenge siden. Nå virker det som det kanskje fins nødutstyr et sted, men vi har ikke bruksanvisningen, den er det våre kommunale etater som sitter på. Eller gjør de det?

Les resten av debattinnlegget her