Ber staten ta over Helse Nord: – Systemet fungerer ikke

– Obduksjonen er ferdig. Helseforetaksmodellen er stein dau. Den burde vært gravlagt for lenge siden, sier Christian Torset (SV) i en pressemelding fra fylkestinget, gjengitt av Bladet Vesterålen.

Sammen med Stig Tore Skogsholm (H) ber han Stortinget starte arbeidet med en ny organisering av spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen er gjentatte kriser, høye lederlønninger og tillitsbrudd mellom foretakene og befolkningen i nord.

Underskudd

Fylkestinget mener Helse Nord ikke klarer å rekruttere, holde budsjettene sine eller bevare tilliten. Bare i år ligger foretaket an til et underskudd på en halv milliard kroner, ifølge Rana Blad.

– Når et helt fylke sier nei til selve styringsmodellen, må staten ta ansvar og sørge for at folk i nord får et helsetilbud de kan stole på, sier Skogsholm til Bladet Vesterålen.

Debatten har tiltatt etter at Helse Nords nye kommunikasjonsdirektør fikk en årslønn på 1,85 millioner kroner. Det er høyere enn helseministeren. Samtidig som det kuttes i ambulansestillinger og lokalsykehus, skrev Ambulanseforum tidligere denne måneden.

Byråkratisk

Kritikken kommer også fra fagfolk. Tidligere klinikksjef ved UNN, Tordis Sørensen Høifødt, mener de regionale helseforetakene har vokst seg store og byråkratiske uten å bidra til bedre pasientbehandling:

– Ingen av de ansatte i Helse Nord RHF behandler pasienter, men de totale driftskostnadene var på 758 millioner kroner i 2024, skrev hun nylig i Nordnorsk Debatt.

Flere debattanter, som lokalhistoriker Kristian E. Johnsen fra Alta, peker i samme spalte på at lederlønninger, dobbeltroller og pendleravtaler har undergravd tilliten til systemet. Han ber helseminister Jan Christian Vestre rydde opp og gjenreise fellesskapsånden i helsetjenesten (Nordnorsk Debatt).

Delte politiske fronter

Også på nasjonalt nivå er spørsmålet om styringsmodellen for helsevesenet og ambulansetjenesten blitt en del av den politiske debatten. I en gjennomgang Ambulanseforum gjorde før valget, svarte seks av ni partier at de ikke er fornøyd med at ambulansetjenesten styres av de regionale helseforetakene.

Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre støtter i hovedsak dagens modell, men åpner for justeringer.

Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ønsker endringer. Flere av dem tar til orde for å erstatte helseforetaksmodellen med en mer demokratisk eller forvaltningsbasert styring.

SV omtaler modellen som udemokratisk og byråkratisk, mens MDG peker på Skottland som forbilde for en statlig, men faglig ledet helsetjeneste. KrF ønsker en utredning av alternativer med bedre åpenhet og lokal forankring.

Ingen partier går inn for å privatisere ambulansetjenesten eller samle den i ett nasjonalt foretak, men det er bred enighet om at organiseringen må gjennomgås.