Stortingsvalget 2025
Vi spurte alle partiene - dette vil de med den prehospitale tjenesten
Usikker på hvilket parti som best ivaretar jobben din? Ambulanseforum har spurt de politiske partiene om hvordan de vil forme den prehospitale tjenesten de neste fire årene dersom de vinner valget. Vi har også laget et eget valgbarometer for å hjelpe deg hvem du er mest enig med.
I en omfattende spørreundersøkelse har Ambulanseforum kontaktet alle partiene. Til sammen fikk partiene 13 spørsmål. De har også fått mulighet til å utdype svarene
Spørsmål til de politiske partiene
- Vil partiet styrke bemanningen i ambulansetjenesten?
- Vil partiet innføre tiltak for å få ned responstiden i ambulansetjenesten?
- Bør responstiden fastsettes i lov, med nasjonale minimumskrav?
- Vil partiet prioritere oppussing eller bygging av nye ambulansestasjoner i statsbudsjettet?
- Bør det innføres nasjonale standarder for behandling i ambulansetjenesten?
- Vil partiet øke antallet studieplasser?
- Støtter partiet nasjonal utrulling av «Østfoldmodellen»?
- Vil partiet utarbeide en nasjonal opptrappingsplan for ambulansetjenesten?
- Er partiet fornøyd med at ambulansetjenesten styres av de regionale helseforetakene?
- Bør det lages en nasjonal plan for å modernisere ambulansetjenesten frem mot 2035?
- Bør det vurderes kjønnskvotering ved opptak til ambulansefag og paramedisin?
- Bør ambulansepersonell i distriktene kunne utføre oppgaver for kommunen når de ikke er på oppdrag?
- Hva vil partiet gjøre for å redusere vold og trusler mot ambulansepersonell?
Prøv Ambulanseforums prehospitale valgbarometer – finn ut hvilket parti som er mest enig med deg
Partiene vil styrke bemanningen i ambulansetjenesten
Når vi spør partiene om de ønsker å styrke bemanningen i ambulansetjenesten, er det bred enighet om å stille nasjonale krav og bevilge midler for å sikre god bemanning. Den eneste som skiller seg ut, er Arbeiderpartiet, som mener helseforetakene selv må finne løsningene innenfor dagens rammer.
Venstre vil styrke bemanningen blant annet ved å kvalifisere eksisterende personell, gi målrettet opplæring og etterutdanning, forenkle dokumentasjonskrav, ettergi deler av studielån til helsepersonell som tar arbeid i distriktskommuner, samt øke grunnbemanningen i deler av helsetjenesten.
Sosialistisk Venstreparti svarer at gode nasjonale retningslinjer er en av forutsetningene for å få til gode tjenester. Dette forutsetter gode rammevilkår og nok fagfolk på jobb, slik at tjenestene har ressurser og kompetanse til å etterleve retningslinjene. For SV er nok fagfolk på jobb – å rekruttere og beholde helsepersonell – jobb nummer én.
Rødt vil styrke ambulansetjenesten, inkludert helikopter- og flytjenester, og sikre stabil drift med fast offentlig eller ideell operatør. Partiet vil også styrke den psykologiske kompetansen i ambulansetjenesten.
Senterpartiet mener at vi må ha tilstrekkelig bemanning på plass og en desentralisert ambulanseberedskap.
Kristelig Folkeparti vil sikre de prehospitale tjenestene over hele landet, inkludert en tilgjengelig ambulansetjeneste. Partiet har ikke tatt stilling til eventuelle bevilgninger.
Partiene vil redusere utrykningstiden
Median responstid i tettbygde strøk var 10,5 minutter i 2023. I Agder var den 11,5 minutter. Målet er 12 minutter i 90 prosent av tilfellene. Partiene ble spurt om de vil innføre tiltak for å få ned responstiden. Samtlige svarer ja, og ingen mener dagens nivå er akseptabelt.
Venstre kommenterer det ikke er hensiktsmessig med et absolutt krav til responstid, men støtter tiltak for å få den ned. Partiet peker på at frivillige akutthjelpere kan spille en viktig rolle i helseberedskapen, spesielt ved konserter, idrettsarrangementer og lignende. Etter nødvendig opplæring og trening kan disse tilkalles av AMK-sentralen i situasjoner der ambulansen har lengre responstid. Dette tilfører de akuttmedisinske tjenestene verdifulle ressurser i tidskritiske situasjoner og viser betydningen av å utnytte alle tilgjengelige ressurser.
Senterpartiet har fremmet forslag i Stortinget for å bedre ambulanseberedskapen, inkludert responstiden, men fikk ikke flertall.
Kristelig Folkeparti vil sikre at ambulansetilbudet i distriktene ikke legges ned, og ønsker å endre hvordan responstiden måles utenfor tettbygde strøk.
Lovfesting av krav til responstid deler partiene
I dag er det kun målsettinger for responstid. Regjeringen anslår at lovfesting vil kreve opptil 147 nye ambulanser og 1 200 årsverk.
Når vi spør om partiene mener responstiden bør fastsettes i lov, med nasjonale minimumskrav, er de mer delte. På dette spørsmålet er partifordelingen en blanding av borgerlige og sosialistiske partier på de forskjellige svaralternativene. Her er Fremskrittspartiet uvanlig nok enig med Rødt og Sosialistisk Venstreparti i å innføre en lov som pålegger ambulanser å nå pasienten innen en bestemt tid. Arbeiderpartiet og Venstre ønsker andre nasjonale tiltak, men ikke lovkrav, mens Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil beholde dagens modell.
Senterpartiet kommenterer at de vil at det skal være en fastsatt maksimal responstid, og at responstiden skal måles på kommunenivå og offentliggjøres.
Oppussing og bygging av ambulansestasjoner
Flere ambulansestasjoner er i dårlig teknisk forfatning, med dårlig inneklima og gamle fasiliteter. På spørsmål om prioritering oppussing eller bygging av nye stasjoner svarer fem partier at de er usikre. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker derimot å prioritere dette i statsbudsjettet.Miljøpartiet De Grønne mener det må løses innenfor dagens rammer.
Kristelig Folkeparti kommenterer her at de er opptatt av god beredskap og trygghet i hele landet. Spørsmålet om bevilgninger vil partiet vurdere i forbindelse med budsjettforhandlingene.
Høyre presiserer at de ønsker å få til dette gjennom økte bevilgninger til helseforetakene.
Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre at ambulansestasjonene er i god teknisk stand og har oppdatert og riktig utstyr.
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker et alternativ til helseforetaksmodellen og vil endre dagens finansieringsmodell.
Nasjonale standarder for behandling
I dag varierer både hvilke medisiner som brukes og hvordan prosedyrer gjennomføres, avhengig av hvilket helseforetak ambulansetjenesten tilhører. For eksempel tilbyr noen ambulanser ketamin og fentanyl ved sterke smerter, mens andre kun tilbyr paracetamol og morfin. Seks partier ønsker nasjonale behandlingsstandarder og å sikre at disse følges opp, mens ett parti mener dette bør styres lokalt av hvert helseforetak.
Kristelig Folkeparti peker i tilleggskommentar til dette spørsmålet på at det er klare forventninger om at ambulansetjenesten tilbyr behandling av høy standard. Partiet mener det er viktig med utveksling av informasjon der noen går foran, men har ikke tatt stilling til spørsmålet.
Senterpartiet mener det må være likeverdig standard over hele landet.
Sosialistisk Venstreparti er positive til nasjonale standarder, men påpeker at det må være rom for lokale tilpasninger avhengig av avstand til sykehus og geografi. Mer standardisering er bra, men det kan aldri være kun standardutstyr. Dette vil kreve mer samarbeid mellom de regionale helseforetakene, ettersom noen forskjeller handler om ulike oppfatninger av hva som er faglig forsvarlig og ulik opplæring.
Sosialistisk Venstreparti mener politikere ikke bør detaljstyre det faglige innholdet, men støtter økt samarbeid og flere nasjonale standarder.
Venstre ønsker ikke lovpålagte nasjonale behandlingsstandarder, men vil styrke kvaliteten gjennom lokal styring og bedre samhandling. Partiet mener ansvar for flere tjenester bør flyttes nærmere borgerne, og ønsker at kommunene i større grad kan ta på seg deler av spesialisthelsetjenesten.
Studieplasser
Flere steder mangler nok utdannet personell. Partiene ble derfor spurt om de vil øke antallet studieplasser i paramedisin, samt innen ambulansefag og lærlingplasser. Her er det bred enighet. Ingen partier svarer nei. Kristelig Folkeparti er usikre, mens resten svarer ja.
Kristelig Folkeparti kommenterer til dette spørsmålet at de ikke har tatt stilling til antall studieplasser i paramedisin, men er opptatt av trygg bemanning og gode tjenester i hele landet. Behovet for flere fagutdannede og lærlinger i ambulansefaget vil vurderes i lys av hvordan tjenestene kan styrkes fremover.
Venstre vil øke antall studieplasser innenfor særlig innovasjonskritiske fag som naturvitenskap, medisin og teknologifag.
Nasjonal utrulling av «Østfoldmodellen»
På fire måneder ble over 340 hasteoppdrag håndtert i Mosseregionen – i sju av ti tilfeller rykket legevaktbilen ut i stedet for ambulanse. Over halvparten av pasientene fikk hjelpen på stedet. Modellen har redusert antallet unødige ambulanseoppdrag i pilotprosjektet i Moss. I 2024 hadde kun 86 av 167 legevakter uniformert legevaktbil.
Partiene ble spurt om de støtter en nasjonal utrulling av «Østfoldmodellen», der legevaktbil varsles på gule AMK-oppdrag.
Miljøpartiet De Grønne er åpne for å bruke modellen flere steder, men mener det lokalt må avgjøres om dette er hensiktsmessig, basert på geografi, kapasitet og bemanning.
Kristelig Folkeparti mener det er svært positivt når lokale aktører utvikler innovative løsninger som gir bedre helsetjenester. At en legevaktbil kan håndtere mange hasteoppdrag og avlaste ambulansetjenesten er både effektivt og bra for pasientene. Tiltaket har gitt gode resultater og bør vurderes nærmere.
Senterpartiet mener dette kan være en god løsning der det fungerer, men er usikre på om modellen vil fungere over hele landet, særlig i områder med store legevaktdistrikt og lang avstand til sykehus.
Sosialistisk Venstreparti peker på at god styring, organisering, partssamarbeid og ledelse er avgjørende for et godt helsevesen. Partiet ønsker tilbake til rammefinansiering av sykehusene og å sikre ansattes medvirkning i alle ledd. Dersom modellen har støtte blant ansatte og deres organisasjoner, vil SV kunne støtte den.
Nasjonal opptrappingsplan for ambulansetjenesten
Ambulansetjenesten er viktig for beredskap, kriser og krig, men er ifølge flere fagmiljøer lite omtalt i stortingsmelding 23 om akuttmedisinske tjenester. Det finnes heller ingen nasjonal plan for hvordan tjenesten skal styrkes i årene fremover.
Partiene ble derfor spurt om de vil utarbeide en nasjonal opptrappingsplan for ambulansetjenesten.
Miljøpartiet De Grønne utdyper at det, både for helse og andre sektorer, bør lages langsiktige planer for finansiering og videreutvikling, slik at finansieringen ikke blir uforutsigbar fra år til år, og for å unngå at enkelte budsjettposter blir brukt i politiske spill.
Høyre mener det er behov for å løfte ambulansetjenesten, men om dette gjøres best gjennom en nasjonal opptrappingsplan må vurderes. De påpeker at det viktigste er at ambulansetjenesten løftes, ikke hva planen heter.
Kristelig Folkeparti har samme vurdering som MDG, men mener en egen nasjonal opptrappingsplan for ambulansetjenesten ikke er nødvendig.
Arbeiderpartiet mener det blir viktig å satse på ambulansetjenesten, men at en opptrappingsplan bør dekke hele det akuttmedisinske feltet.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en forpliktende langtidsplan for helse- og omsorgssektoren.
Fornøyd med dagens styringsmodell for ambulansetjenesten?
Noen har ymtet frampå om en nasjonal etat eller mer bruk av andre aktører. Partiene ble derfor spurt om de er tilfredse med at ambulansetjenesten styres av de regionale helseforetakene (RHF).
Miljøpartiet De Grønne supplerer svaret med at de vil erstatte helseforetaksmodellen med en forvaltningsbasert modell, slik man har gjort i for eksempel Skottland, for å sikre en kombinasjon av faglig ledelse og politisk styring.
Kristelig Folkeparti ønsker å utrede alternativer til dagens styringsform. Partiet er opptatt av mer åpenhet, bedre demokratisk forankring og at helsetjenestene i større grad styres ut fra pasientenes og lokalsamfunnets behov. En endring av styringen kan også påvirke hvordan ambulansetjenesten organiseres fremover.
Arbeiderpartiet er for et helsereformarbeid der nye modeller kan vurderes, men mener at dagens modell fungerer ganske bra innenfor dagens system.
Sosialistisk Venstreparti mener helseforetaksmodellen er udemokratisk og bidrar til unødvendig byråkrati og lange lederlinjer. Partiet ønsker tilbake til rammefinansiering av sykehusene, sikre ansattes medvirkning og innføre krav om politisk behandling av store beslutninger som angår sykehusstruktur, investeringer og endringer i helsetilbud. Målet er å erstatte modellen med en mer demokratisk styringsform.
Venstre peker på at helsevesenet er presset, og at demografiske endringer vil forsterke dette. Partiet vil derfor se på administrasjonskostnader i helseforetakene, organiseringen av turnus og arbeidstid, samt effektiv bruk av teknologi for å gi mer kvalitet for pengene.
Nasjonal plan for ambulansetjenesten frem mot 2035
Helse Midt-Norge har vurdert at dagens ambulansestruktur ikke er tilstrekkelig for å møte fremtidige behov, blant annet på grunn av endringer i befolkning, reiseavstander og kompetansekrav. Det finnes i dag ingen nasjonal plan for utvikling av tjenesten.
Partiene ble spurt om de ønsker en nasjonal plan for å modernisere ambulansetjenesten frem mot 2035.
Fremskrittspartiet supplerer med at de mener det er viktig å styrke ambulansetjenesten gjennom reelle endringer. Partiet ønsker ikke flere planer, men løsninger.
Høyre svarer videre at det viktigste er at ambulansetjenesten løftes, og at om dette best gjøres ved en nasjonal plan må vurderes.
Miljøpartiet De Grønne har ikke tatt stilling til spørsmålet, men peker på at målet til Kristelig Folkeparti er å sikre en tilgjengelig ambulansetjeneste over hele landet.
Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til spørsmålet.
Venstre mener helsevesenet er presset, og at demografiske endringer vil forsterke dette. Partiet er åpent for å undersøke hvordan ambulansetjenesten kan moderniseres.
Kjønnskvotering ved opptak til ambulansefag og paramedisin
Flere utdanninger har nå en overvekt av kvinner. Enkelte mener at kvotering kan sikre bedre kjønnsbalanse og styrke både læringsmiljø og beredskap i tjenesten. Andre mener opptak kun bør baseres på karakterer og faglige krav.
Partiene ble derfor spurt om det bør vurderes kjønnskvotering ved opptak til ambulansefag og paramedisin.
Kommunale oppgaver for ambulansepersonell i distriktene
I distriktskommuner med lav oppdragsmengde står ambulansepersonell ofte i beredskap store deler av døgnet. Et forslag fra Helse Midt-Norge – som også omtales i stortingsmelding 23 – er at ambulansepersonell i roligere perioder kan bistå med kommunale oppgaver, for eksempel innen legevakt eller helse- og omsorgstjenester. Beredskapen skal samtidig opprettholdes fullt ut.
Rødt viser til at brannmannskapene i distriktene utfører mange andre oppgaver uten at kravet til responstid eller akuttfunksjon er endret.
Tiltak mot vold og trusler mot ambulansepersonell
En undersøkelse blant over 400 ambulansesjefer og -personell viser at over 90 prosent har opplevd vold eller trusler i tjenesten. Dette er et omfattende og alvorlig arbeidsmiljøproblem.
Senterpartiet mener det kan være klokt å etablere flere psykiatriambulanser.
Sosialistisk Venstreparti ønsker flere tiltak mot seksuell trakassering, vold og trusler i arbeidslivet, både fra kolleger og fra andre, for eksempel pasienter.
