Fødsel utenfor sykehus
Enkel manøver kan redde liv ved blødninger etter fødsel
Ekstern aortakompresjon gir rask blødningskontroll etter fødsel – en livreddende manøver som nå løftes frem også for bruk i ambulansetjenesten.
Blødninger er en av de mest alvorlige og livstruende komplikasjonene som kan oppstå etter fødsel. Når mor har mistet store blodmengder, teller hvert sekund. Da kan en enkel manøver som krever verken spesialutstyr eller avansert opplæring være det som redder liv.
– Ekstern aortakompresjon kan gi deg umiddelbar kontroll i en kritisk situasjon. Du trenger verken utstyr eller avansert opplæring for å gjennomføre det, sier anestesilege og ph.d.-stipendiat Grethe Heitmann ved Sykehuset Østfold.
Teknikk med lange tradisjoner
Metoden har vært kjent i over 200 år. Allerede på 1800-tallet ble ekstern aortakompresjon omtalt i medisinsk litteratur som en livreddende intervensjon ved alvorlige blødninger. Likevel har teknikken i Norge forsvunnet ut av klinisk praksis. Inntil nylig.
– Vi har i Norge sett på dette som en siste utvei, anbefalt først inne på operasjonsstua, sier Heitmann.
I Sverige har det vært annerledes. Der har ekstern aortakompresjon vært et fast tiltak ved postpartumblødninger i en årrekke. Nå har Sykehuset Østfold, inspirert av de svenske retningslinjene, innført at manøveren alltid skal vurderes – uavhengig av blødningsmengde.
I et prehospitalt perspektiv har denne metoden et helt spesielt potensial.
– Dette er et tiltak som er perfekt tilpasset lavressurssituasjoner. Og det er nettopp slike situasjoner ambulansepersonell ofte møter. Langt unna sykehus, med begrensede ressurser og behov for raske, livreddende tiltak, sier Heitmann.
Hvor mye blod er normalt – og når er det livsfarlig?
Det er vanlig med en viss blødning etter fødsel. Det anses som normalt med blodtap opp til 500 milliliter. Når tapet overstiger 1000 milliliter, vurderes det som en alvorlig postpartumblødning.
– Den mest vanlige årsaken er at livmoren ikke trekker seg sammen, en såkalt atoniblødning.
Allerede i løpet av få minutter etter fødselen kan kvinnen ha mistet betydelige mengder blod, sier Heitmann.Når morkaken løsner, oppstår det en sårflate på livmorveggen. Rett før fødselen mottar morkaken opp til 900 milliliter blod i minuttet. Dersom livmoren ikke trekker seg sammen, kan kvinnen blø ut livstruende blodmengder svært raskt.
Andre årsaker kan være rifter i fødselskanalen, fastsittende morkakerester eller en sjelden gang koagulasjonsforstyrrelser.
– Du kan ikke vente på laboratorietall eller nøyaktige målinger. Vurderer du at blødningen er betydelig, må du handle, sier Heitmann.
Slik gjennomfører du ekstern aortakompresjon
Faglærer Gro Anita Strand på Fagskolen i Viken, som også er jordmor, har omfattende erfaring med metoden. Hun har selv undervist ambulansepersonell i den praktiske gjennomføringen.
– Du plasserer en knyttet neve eller spisse fingre like over navlen. Press bestemt ned mot ryggraden. Det viktigste kontrollpunktet er å kjenne at pulsen i lysken forsvinner, forklarer Strand.
Det kan føles brutalt å trykke så hardt, men kvinnens magemuskler er skjøvet til siden etter fødselen. Tilgangen til aorta er dermed lett. Du vil oppnå effektiv kompresjon uten at pasienten klarer å spenne imot.
– Er du i tvil, bruk fingertuppene først for å kjenne aorta tydeligere. Får du ikke bort lyskepulsen, har du ikke trykket hardt nok eller ikke plassert hånden riktig, fortsetter Strand.
Metoden kan også gjennomføres under transport, men man må være forberedt på at dette er fysisk krevende over tid.
– Dette er som ved hjerte-lungeredning. Bytt person regelmessig, ellers mister du trykket, understreker Strand.
Når skal du starte?
Ekstern aortakompresjon er et tiltak for å oppnå midlertidig blødningskontroll, - man kjøper seg tid til å utrette årsaksrettet behandling uten pågående stor blødning.
Ved synlig stor blødning skal du ikke vente. Blør det kraftig, er ekstern aortakompresjon det første du gjør mens du ringer etter hjelp og starter øvrige tiltak, sier Heitmann.
Ved blodtap over 1000 milliliter og pågående blødning skal manøveren alltid iverksettes. Da er det ikke lenger en vurdering hvorvidt det skal utføres, men en anbefaling.
– Vi ser at når denne manøveren brukes tidlig, kan det være nok til å stabilisere pasienten til annen behandling er tilgjengelig. Det reduserer behovet for blodtransfusjoner, sier Heitmann.
Hvor lenge kan trykket holdes?
Erfaring viser at vi som oftest holder aortakompresjonen i opptil 20 minutter. Dette gir tid til å få hjelp, etablere intravenøs tilgang, gi oksytocin og utføre livmormassasje og andre årsaksrettede tiltak. Ved behov for overflytting til operasjon kan det være behov for å holde lenger.
sier Heitmann.
Det er viktig å slippe opp trykket forsiktig for å se om blødningen har avtatt.
– Slipper du opp og ser at det fortsatt blør, må kompresjonen gjenopptas umiddelbart, sier Strand.
Publikasjoner som har sett på annen avklemming av aorta støtter at avklemming inntil en time er trygt.
Trygt, effektivt – og ikke farlig
Selv om det høres dramatisk ut å stanse blodtilførselen til underkroppen, er metoden trygg, understreker Heitmann.
– Arteriene til nyrene ligger høyere enn der du utfører kompresjonen, så nyrene påvirkes ikke. Pasientene er unge og friske kvinner, og risikoen for å skade blodkarene er svært liten, sier hun.
Erfaringene fra Kalnes er entydige: Metoden er trygg og effektiv.
Et grep for ambulansepersonellets verktøykasse
– Dette er en manøver som enhver ambulansearbeider og paramedisiner bør kjenne til, sier faglærer Per Willy Hegge ved Fagskolen i Viken.
Han mener det er på høy tid å få denne teknikken inn i opplæring og prosedyrer for prehospital tjeneste.
– Vi vet at mange prehospitale fødsler skjer langt unna nærmeste sykehus. Når mor blør, har du ikke tid til å vente. Ekstern aortakompresjon er et grep som kjøper deg den tiden du trenger, sier Hegge.
Han oppfordrer også til at man vurderer å lære opp førsterespondere som brannvesen til å utføre denne manøveren.
– Dette er like enkelt som å lære HLR. Med riktig veiledning kan en hvilken som helst førstekommer bistå med dette, sier han.
– En ferdighet som bør inn i prosedyrene
Hegge har et tydelig budskap: Ambulansepersonell må bli tryggere på å vurdere blødning – og tørre å handle.
– Vi har sett at mange undervurderer blødningsmengden betydelig. I våre øvelser med simulert blod har studentene ofte gjettet feil med så mye som 50 prosent. Det viser hvor vanskelig det er å vurdere blodtap med øyet, sier faglæreren.
På skolen bruker de enkle metoder for å trene opp vurderingsevnen. Kladdene fylles med ulike mengder væske, og studentene får oppgaven med å anslå volumet.
– Dette er praktisk trening som setter spor. Når du har sett og kjent hvor mye 500 eller 1000 milliliter faktisk er, blir du tryggere på egne vurderinger i en reell situasjon, sier han.
Hegge mener ekstern aortakompresjon hører hjemme i både opplæring og prosedyrer for ambulansepersonell.
– Vi ser at dette begynner å røre seg litt, men det må inn som et fast tema i undervisningen. Denne ferdigheten kan være avgjørende i situasjoner der tiden er knapp, og hjelpen er langt unna, sier han.
Han oppfordrer ambulansepersonell til å gjøre seg kjent med teknikken, trene på den og ikke minst tørre å bruke den når situasjonen krever det.
– Vi skal ikke stå og vente på at en kvinne blør ut. Vi skal handle, og ekstern aortakompresjon er et effektivt verktøy som alle kan lære. Jo tidligere denne ferdigheten blir en naturlig del av ambulansetjenestens praksis, destobedre blir pasientsikkerheten , avslutter Hegge.
