AmbulanseForum 2025
– I tidligere kriger fantes det en kodeks. Nå er grensene for lengst flyttet
På AmbulanseForum 2025 gir anestesilege Per Kristian Hyldmo et sjeldent innblikk i hverdagen til ambulansepersonell i Gaza, og hvordan grensene for deres beskyttelse viskes bort.
Når AmbulanseForum samler bransjen 1.–2. september på Thon Hotel Oslo Airport , er anestesilege og medisinsk rådgiver Per Kristian Hyldmo blant foredragsholderne.
– I tidligere kriger ble helsepersonell til en viss grad respektert. I Gaza er grensene for lengst flyttet. Ambulansepersonell, leger og sykepleiere risikerer å bli mål i stedet for å være beskyttet, sier Hyldmo.
Frivillig til Gaza
Høsten 2024 reiste han til Gaza som en del av den norske hjelpeorganisasjonen NORWAC. Der fulgte han hverdagen til ambulansearbeidere som Mohammed Hajras og Ibrahim Qadih, som Ambulanseforum tidligere har omtalt. Begge jobber under konstant fare for eget liv, med minimalt utstyr og uten sikkerhet for seg selv eller sine familier.
I forkant av konferansen har Hyldmo igjen tatt kontakt med Ibrahim. Han jobber fremdeles frivillig i ambulansetjenesten. Uten lønn. Ofte uten mat. Gjennom samtaler med ham får Hyldmo løpende rapporter om en situasjon som er blitt dramatisk verre siden i fjor.
Bombet akuttmottak
Sykehuset Hyldmo jobbet ved ble stengt etter et bombeangrep mot ambulanseinngangen. Mer enn 20 mennesker ble drept. Akuttmottaket ble ødelagt, og sykehuset måtte evakueres.
– Nå er det sulten og vannmangelen som kommer på toppen av skadene. Mange dør daglig av sult og uttørking, forteller Hyldmo.
Den vanligste skademekanismen nå er skuddskader fra matkøer. – Det kan komme inn 20 pasienter samtidig, skutt i bein, hode og buk, sier han.
For helsepersonell i Gaza betyr dette at de ikke bare må håndtere et høyt antall alvorlig skadde. De må også selv leve under de samme ekstreme forholdene som pasientene.
Ambulanser ute av drift
Også ambulansetjenesten er hardt rammet. Da Hyldmo var i Gaza, var åtte av ti ambulanser ved sykehuset ute av drift. De to som var i funksjon, gikk på diesel. Bensin fikk ikke slippe inn.
Nå får han meldinger om at kjøretøyene i nord står stille. Pasienter bæres til midlertidige hjelpeplasser.
Utstyr og medisiner holdes tilbake ved grensen. – Selv ortopedisk utstyr blir stående. Vannrenseanleggene får ikke diesel til aggregatene. Flaskevann finnes ikke, sier Hyldmo.
– I tidligere kriger kunne helsepersonell i større grad forvente å få arbeide i fred, selv i kampområder. I Gaza er ikke det lenger tilfelle. Her angripes både pasienter og de som prøver å redde dem, sier han.
Medisinske utfordringer ved sult og dehydrering
Som anestesilege er han særlig bekymret for de medisinske konsekvensene av langvarig sult og væskemangel.
– Underernæring og dehydrering reduserer pasientenes motstandskraft. Risikoen ved operasjoner øker betydelig. Mangelen på væskeinntak er det første og farligste problemet.
Ofte er ambulansetjenesten bare ren transport – «scoop and run» – uten smertestillende eller medisinsk behandling underveis, sier Hyldmo. Når pasientene ankommer i denne tilstanden, står legene overfor behandlingsvalg der marginene er minimale.
Historiene fra innsiden
Mohammed Hajras har arbeidet i ambulansetjenesten i Gaza siden 2012. Han beskrev tidligere til Ambulanseforum hvordan veier kan være sperret av bygningsrester, og hvordan punkteringer er vanlig.
Framme på skadestedet er det ofte «load and go» hvis det lar seg gjøre. Han fortalte om en pasient som satt fastklemt under en vegg i to timer fordi de manglet frigjøringsutstyr.
Han har opplevd å identifisere en drept kollega kun ut fra leggen og skoen. Han har også vist Hyldmo bilder av familiemedlemmer som ble drept i bombeangrep – inkludert tre nieser.
Ibrahim Qadih, som i utgangspunktet er utdannet innen media og kommunikasjon, har siden krigens start vært frivillig i ambulansetjenesten. Han har ikke sett kona og barna på Vestbredden på svært lang tid.
Én gang ble han beskutt av drone på vei til familiens hus etter et bombeangrep. Da han kom frem, fant han ni drepte slektninger, blant dem foreldre og bror.
For Ibrahim, Mohammed og deres kolleger er tap av familie, venner og kollegaer en del av hverdagen. Siden 7. oktober 2023 er 986 helsearbeidere drept i Gaza, og 130 ambulanser er ødelagt.
Viktigheten av å fortelle
For Hyldmo er det viktig å formidle det han har sett og hørt, selv om det også er personlig krevende.
– Dette har vært såpass tøft for meg, særlig da de begynte å sulte dem ut, at jeg har måttet bruke tid på å vurdere om jeg skulle holde foredraget. Men det er en god terapi å få fram hva som faktisk skjer, og å bidra til at verden ikke glemmer våre kolleger i Gaza, sier han.
– I tidligere kriger var det fortsatt mulig å tro at et Røde Kors-flagg ga en viss beskyttelse. I Gaza finnes ikke den beskyttelsen lenger. Grensene er for lengst flyttet, og helsepersonell er ikke unntatt fra krigens målskive.
