Stressmestring
– En god debrief kan forebygge langtidsslitasje
Trine Dalen har over 25 års erfaring med soldater og redningspersonell. Hun mener en god debrief er avgjørende i ambulansetjenesten.
Trine Dalen kommer til AmbulanseForum 2025 tirsdag 2. september for å holde foredrag om debriefing og stressmestring. I fjor delte hun sine erfaringer med samme tema under Redningskonferansen.
AmbulanseForum 2025 - Direkte til påmelding
Hun forklarer forskjellen mellom debriefing og defusing. Debriefing er en strukturert gjennomgang etter en hendelse, gjerne etter et oppdrag. Konseptet stammer fra Forsvaret, der man har briefing før og debriefing etter oppdrag.
– Egentlig kan du ikke gjøre en debrief hvis du ikke hadde en brief, sier hun.
– Du har en brief før oppdrag, og får beskjed om hva oppdraget går ut på. Dette skal du løse. Og så har vi en debrief etterpå. Da blir du spurt hvordan oppdraget gikk, og hva som skjedde, forklarer Dalen.
Defusing er noe annet – en mer uformell samtale, ofte mellom kollegaer på vei tilbake fra oppdrag.
– Defuse er egentlig en debrief med mye mindre formelt tilsnitt. Og ofte med en kaffekopp, fortsetter hun.
Hjernen trenger fakta
En sentral del av budskapet hennes handler om hvordan hjernen bearbeider inntrykk.
Hun beskriver det som en prosess i trappetrinn, der første steg er å skape en faktabasert oversikt.
– Hjernen vår vil ha fakta. Den vil ha oversikt, den vil ha struktur, selv om vi er kaospiloter, sier hun.
Uten felles forståelse av hva som har skjedd, kan hjernen fortsette å kverne på ubesvarte spørsmål. Jo mer kaotisk og uoversiktlig situasjonen er, desto større er traumepotensialet.
Aktivering og nedtrapping
Ved utrykning aktiveres kroppens beredskapssystem. Du blir skjerpet, presis og handlekraftig. Men det tar tid før kroppen vender tilbake til normaltilstand.
– Tenk på når du får varselet. Uansett hvor mange ganger du har fått det før, så aktiverer du kroppen. Du er ikke nervøs, men du er påskrudd, sier hun.
For noen tar det timer, for andre dager eller uker. Dalen understreker hvor viktig det er å hjelpe kroppen med å lande – for å unngå utbrenthet og langvarige belastninger.
Gode rutiner for debriefing
En god debrief trenger ikke være komplisert.
– Jeg har én setning jeg lærer soldatene våre: Hvem var hvor når, gjorde hva og hvorfor. Dette kombineres med en tidslinje der hendelsene ettes inn på ca tidspunkt da tidsoppfattelsen under høyt stress endres og deltagere i samme hendelse ofte har forskjellig tidsoppfatning., sier hun.
Målet er å skape felles forståelse for hva som faktisk skjedde, og dermed unngå feiloppfatninger, skyldfølelse og unødig stress.
Hun advarer også mot å fokusere for mye på følelser rett etter en hendelse.
– Noen ganger blir det sagt fra ledelsen eller kollegaer at de vet akkurat hvordan du har det. I samme budskap får du høre at det er viktig at du snakker om følelsene dine nå. Ikke gjør det, folkens, sier hun.
– Forskning viser at for mye emosjonell bearbeiding rett etter en hendelse kan forverre opplevelsen for dem som allerede er i ferd med å bli traumatisert.
Summen av de små hendelsene
For mange er det ikke de store, dramatiske oppdragene som setter spor, men summen av de mange små.
– Jeg har mange flere veteraner som har langtidsslitasje enn de som har PTSD etter enkelthendelser. Dere er fullt i stand til å gå inn i dramatiske hendelser, det er dere godt rusta til. Og det er ikke det som tar dere, sier hun.
Dalen understreker at det aldri er for sent å debriefe en hendelse som har satt seg.
– Jeg snakka med en mann i går som hadde en historie. Han ble holdt på gunpoint ganske lenge og måtte snakke seg ut av en situasjon der det egentlig var touch and go. Hver gang han pratet om det, fikk han gåsehud og ble motorisk urolig. Vi gikk gjennom det, og han fikk en debrief. Etterpå sa han at den var helt borte. Og det var 15 år etter hendelsen, sier hun.
Trine Dalen foredrag understreker behovet for en strukturert tilnærming til debriefing og stressmestring . Også i ambulansetjenesten.
– Fantasien vår er verre enn virkeligheten. Hvis vi ikke er ferdige med de minnene vi skal ha inn i hodet vårt, så sover vi ikke natta etter at noe har skjedd, avslutter hun.
