Den siste reisen

Dette er en av mine fineste minner. Det er også mitt aller vondeste, skriver en leser i Vesterålen Online.
løpet av noen korte høstdager, for tolv år siden, ble min mor borte.
Hun døde av kreft.
Det var et langvarig sykeleie.
Både hun, og vi som var rundt henne visste utfallet. Det var ikke noe håp om å bli frisk. Bare et håp om at tiden som gjensto ville bli så god som den kunne.

Siste reis.

Noen få dager før livet tok slutt ble jeg med henne til heimtraktene hennes.
De hvitkledde englene på sykehuset fikk sammen med ambulansetjenesten ordnet det slik at turen kunne gjennomføres.
Den rød og hvite ambulansen trillet rolig nedover Raftsundet, og den stanset ikke før den var helt fremme på Årstein.
Les hele diktet om Den siste reisen i Vesterålen Online her