FØDSEL UTENFOR SYKEHUS
Tok imot sitt første barn etter undervisning om fødsel – timingen var perfekt
Etter ti år som ambulansearbeider fikk Katrine Berg sin første fødsel på jobb – bare noen få dager etter en intensiv skolesamling om temaet.
Katrine Berg er student ved en videreutdanning for ambulansefagarbeidere på Fagskolen Viken, og jobber samtidig som ambulansearbeider i Hokksund. Etter ti år i yrket fikk hun nylig oppleve sin første fødsel på jobb. Det skjedde bare et par dager etter en skolesamling om fødsler.
– Timingen var helt perfekt. Det var ikke avgjørende, men veldig viktig for roen min rundt situasjonen. Jeg hadde lært noen nye teknikker jeg ikke kjente fra før, sier Berg.
Hun trekker spesielt frem et håndgrep for å holde igjen barnets hode under riene, noe som hjelper til med å forhindre rifter hos moren. I tillegg ga opplæringen henne trygghet nok til å vente med å bli bekymret når babyen ikke skrek umiddelbart.
– Vi hadde lært at man kan ha litt is i magen. Jeg tok meg god tid til å tørke og stimulere barnet, og det gikk helt perfekt. Jordmor bekreftet også at det ikke hadde oppstått rifter, så da følte jeg virkelig at jeg hadde gjort jobben godt, sier hun.
Stort spekter om fødsler
Gro Anita Strand, jordmor og faglærer ved Fagskolen i Viken, bekrefter viktigheten av slik praktisk og teoretisk opplæring. Hun forklarer at undervisningen dekker alt fra hormonelle endringer under svangerskapet, komplikasjoner som svangerskapsforgiftning og svangerskapskvalme, til akuttsituasjoner som postpartum-blødninger og ekstrauterine svangerskap.
– Ambulansepersonell lærer om hele spekteret av hendelser rundt en fødsel, inkludert hormonelle prosesser og komplikasjoner. Denne kunnskapen gjør dem bedre rustet til å håndtere både vanlige og utfordrende situasjoner, sier Strand.
Hun forklarer også at det er normalt at noen babyer ikke trekker pusten umiddelbart etter fødselen, fordi alle babyer går gjennom en adaptasjonsfase hvor de går fra å få oksygen gjennom navlestrengen via morens kretsløp til å trekke den første pusten og få sitt eget lungekretsløp. Denne fasen skal overvåkes nøye av fødselshjelpere og babyen får opp mot ett minutt på å omstille seg, mens man stimulerer den rolig.
– Stress og unødvendig hastverk kan faktisk føre til at babyen forstyrres i sin omstilling til å bli selvstendig lungepustere. Det handler om å være trygg og forberedt, sier Strand.
Omlag ti prosent av alle barn som blir født til eller nær termin, trenger stimulering for å begynne å puste. Tre prosent trenger pustehjelp med maske og bag.
Etterlyser hospitering på fødeavdeling
Strand mener at ambulansearbeidere burde få enda mer undervisning og gjerne hospitere på en fødeavdeling en uke for å observere fødsler i praksis.
– Én ting er teori, en annen ting er å faktisk se og forstå hva som skjer under en fødsel. Tidligere var det vanlig med hospitering, og jeg mener dette burde gjeninnføres. Man blir tryggere i rollen som helsearbeider når man har sett og erfart slike situasjoner i virkeligheten, sier hun.
Strand anbefaler også ambulansepersonell å benytte tilgjengelige videoer fra pålitelige kilder, som Haukeland universitetssjukehus og britiske helseforetak, for ytterligere å styrke egen kompetanse på området. Se video og lenker som anbefales av Strand nederst i artikkelen.
Mental forberedelse
Ambulansepersonell forbereder seg godt på hjerneslag og hjertestans på vei til oppdrag, men komplikasjoner ved fødsel blir ikke alltid vurdert like nøye.
– Ved å være godt forberedt kan man unngå stress og situasjoner der man mister kontrollen, understreker Strand.
For Katrine Berg ble den ferske kompetansen avgjørende for en trygg og positiv førstegangsopplevelse med fødsel.
– Det var gøy å kunne bruke kunnskapen med en gang. Dette bekrefter jo virkelig hvor viktig det er med god undervisning, sier hun.
Ekstern lenke til undervisningsfilm laget for OsloMet med gynekolog Torbjørn Steen
VIDEO: Fødestillingar, barnet presses ut - alle stillingane samla fra Haukeland:
Jordmorstudent øver på setefødsel fra Haukeland, video laget av Sykepleien:
