REPORTASJE | fødselsundervisning
Ekte morkake og kaos – studenter i fødselsøvelse
I et trangt bad har en ung jente født. Babyen ligger på gulvet, moren blør, og ambulansearbeidere trer inn i kaoset. Alt er simulert – bortsett fra morkaken. Den er ekte.
Et kort brukes til å lirke opp låsen inn til badet.
– Vi måtte låse døren, skjønner du, sier jordmor og faglærer Gro Anita Strand. Hun åpner døra etter lunsjpausen. Når man ser vegger, toalett, vask – ja det meste, i badet skjønner man hvorfor. Trolig hadde nødmeldingssentralene fort fått henvendelser om noen som ikke kjenner til opplegget, hadde forvillet seg inn og sett det blodige rommet.
Case-øvelsen markerer avslutningen på det treårige deltidsstudiet Avansert prehospital kompetanse ved Fagskolen Viken. Studiet gir 90 studiepoeng, er samlings- og nettbasert og tar opp 35 studenter fra hele landet.
– Dette er ikke grunnutdanning. Studentene er ferdig utdannede ambulansearbeidere med minst to års yrkeserfaring. Studiet er populært og gir økt kompetanse i alt fra farmakologi og helserett til fødsler og psykisk helse, sier faglærer Per Willy Hegge.
Denne dagen er siste samling for avgangskullet, og øvelsen består av en ringløype med ulike scenarier. Studentene vet ikke hva de møter på hver post.
– Hvis vi bare hadde hatt én stor øvelse, hadde mange endt som statister. Med ringløype får vi plassert alle i kjernen av casene. De må handle, evaluere og bruke det de har lært, sier Hegge.
Simulert, men reelt
En av casene skiller seg ut: Fødsel med påfølgende postpartumblødning. Jordmor og faglærer Gro Anita Strand leder scenariet.
– Vi trener på å oppdage at det er en fødsel, og på å starte resuscitering både av baby og mor. Det er ungdomsgraviditet, panikk, blødning og masse faktorer som gjør det krevende, sier Strand.
Hun viser fram den ekte morkaken, preparert med syntetisk blod.
– Vi har hatt ulike scenarier i løpet av dagen: vanskelig skulderforløsning, prematurfødsel, og situasjoner hvor babyen allerede er født. Studentene må inn og vurdere situasjonen selv. Alt skjer fortløpende, og de må hele tiden be om vitale parametere og justere tiltakene sine.
Kaos og kommunikasjon
Studentene beskriver scenarioet som krevende og tett på virkeligheten.
– Det var trangt, kaotisk og mye som skjedde samtidig. Vi måtte ventilere baby, vurdere mors blødning, trekke opp medisiner og skaffe tilgang. Det var utfordrende å ha oversikt, sier en gruppe i evalueringen etterøvelsen.
Student Andreas Kne Hansen, som til daglig jobber i Horten i Vestfold, er tydelig på hva han mener:
– Sånne simuleringer burde vi hatt mer av. Spesielt fødsler øver vi altfor lite på i ambulansetjenesten. Det man sjelden opplever, er jo nettopp det man bør øve på.
Flere av gruppene understreker hvor viktig tydelig kommunikasjon er i pressede situasjoner.
– Det var ikke tydelig ledelse, men det var tydelige beskjeder. Det hjalp oss å holde oversikt. Vi hadde alle henda fulle, men vi kommuniserte godt, sier en deltaker.
Andre peker på hvordan de ble stående alene med hver sin pasient: mor og barn. Ventilasjon, oksytocin, traneksamsyre og nåltilgang måtte skje parallelt, mens noen måtte vurdere om de burde flytte pasientene for bedre plass.
– Jeg tenkte: Få mora ut mens hun ennå er våken, så vi kan jobbe lettere. Men det ble ikke gjort. Vi ble stående alene. Men det er jo realistisk. Dette kan skje, sier en student.
Læring gjennom handling
Et viktig poeng i øvelsen er refleksjon og læring.
– Vi bruker ikke karakterer. Studentene blir evaluert av fasilitatorer som gir tilbakemelding på hva som fungerte og hva som kunne vært gjort annerledes. Målet er læring, ikke vurdering, sier Hegge.
Casen utfordrer studentene på både fagkunnskap og samhandling. De må forholde seg til én pasient med pågående blødning og en annen med behov for hjerte-lungeredning. Valgene tas under tidspress.
– Babyen ble ikke komprimert før etter tolv minutter. Det skulle skjedd innen fem. Det er noe vi lærer av. Men ventileringen fungerte, og det er det viktigste, sier fasilitator i oppsummeringen.
Realistiske detaljer og markører
Flere av rollene ble spilt av elever fra ambulansefag på videregående skole, som også fikk mye ut av øvelsen.
– Det er veldig lærerikt og spennende. Vi ser hvordan ulike studenter takler casene forskjellig. Det gir oss innsikt i hva vi kan møte senere i yrket, sier en av markørene.
Ved å bruke levende markører og reelle medisinske komponenter som ekte morkake, oppnår fagskolen en simulering som gjenspeiler det uforutsigbare og intense ved akutte hendelser i felt.
– Det er kaotisk, og det blir det i virkeligheten også. Da handler det om å beholde roen, kommunisere godt og prioritere riktig. Og det er det vi trener på her, sier Gro Anita Strand.
Fremtidsrettet kompetanse
Studiet Avansert prehospital kompetanse bygger videre på tidligere 60-studiepoengsutdanning og ble utviklet i samarbeid med flere helseforetak. Utdanningen skal styrke ferdighetene til ambulansearbeidere i et stadig mer avansert og spesialisert prehospitalt landskap.
Hegge øyner et håp om at studiet på sikt kan danne en vei mot paramedisinerkompetanse.
– Det er ikke bestemt ennå, men vi ser for oss at denne typen utdanninger kan være en plattform for videre profesjonalisering. Det er et behov i sektoren, og vi møter det behovet med praktisk, relevant og krevende undervisning.
For studentene som deltok denne dagen, var det ingen tvil:
– Det var realistisk. Det var utfordrende. Og det var utrolig nyttig.
