Hva bør vi bekymre oss for i 2019?

En endret sikkerhetspolitisk situasjon, digitaliseringen av samfunnet og klimaendringene skaper nye utfordringer som Norge må forholde seg til, skriver Cecilie Daae, direktør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) i VG.

Vi lever heldigvis i et trygt og stabilt samfunn der vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Våre ressurser, vår geografiske plassering og vårt stabile demokratiske samfunn gir oss et godt utgangspunkt. Men nettopp denne følelsen av trygghet kan føre til at vi slapper av og mister evnen til å se de alvorlige hendelsene som likevel kan skje.

For Norge er også et sårbart land. Vi er et lite land som er helt avhengige av varer fra utlandet, som for eksempel mat og medisiner. Vi er også et velferdssamfunn som har gjort oss helt avhengige av elektronisk kommunikasjon, strøm og velfungerende logistikk.

En av oppgavene i DSB er å ha oversikt over risiko i det norske samfunnet. Rapporten «Analyser av krisescenarioer 2019» skal hjelpe myndighetene til å være forberedt på alle typer alvorlige hendelser som kan ramme Norge. Her forsøker vi å svare på tre spørsmål: Hva er de alvorligste hendelsene som kan ramme Norge? Hvor sannsynlige er de, og hvilke konsekvenser kan de få?

Rapporten, som er laget på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, samler risikoanalysene som DSB har gjort de ti siste årene. Dette er den eneste nasjonale rapporten som inneholder hele spekteret av hendelser, inkludert naturhendelser, store ulykker, forsyningssvikt og tilsiktede hendelser.

Sammenlignet med de fleste andre land er våre myndigheter og samfunnet vårt godt rustet for å takle uønskede hendelser. Det finnes imidlertid utviklingstrekk som gjør at vi bør gjøre nye tiltak for å være best mulig forberedt.

Den raske digitaliseringen av samfunnet skaper mange muligheter, men også nye avhengigheter, mer uoversiktlige prosesser og dermed nye sårbarheter.

Samfunnet blir i økende grad avhengig av strøm, elektronisk kommunikasjon og logistikk for å fungere. Det gjør oss sårbare for angrep, teknisk svikt og naturhendelser.

Klimaendringer fører til flere og større naturkatastrofer og usikkerhet knyttet til blant annet matproduksjon og drikkevannsforsyning.
De to hendelsene som DSB nå mener utgjør størst risiko er pandemi og legemiddelmangel – to helsehendelser som synliggjør hvor tett integrert vi er med resten av verden. Vi vurderer at begge hendelsene har både høy sannsynlighet og kan få store konsekvenser. Spesielt for liv og helse, men også for samfunnsstabilitet og økonomi.
Les hele innlegget hos VG