Dødsårsaker 2025
FHI: Nedgang i overdosedødsfall, men høy dødelighet i ytre årsaker
FHI registrerer nedgang i overdosedødsfall i 2024, men dødeligheten fra ytre årsaker som ulykker og selvmord holder seg på et høyt nivå.
Folkehelseinstituttet offentliggjorde 28. oktober de oppdaterte tallene for dødsårsaker i 2024. Kreft er fortsatt den vanligste dødsårsaken i Norge, mens hjerte- og karsykdommer ligger på andreplass. Rapporten viser stabile tall for sykdomsdødsfall, men et vedvarende høyt nivå for dødsfall som skyldes ytre årsaker, som ulykker, selvmord og rus.
Hjerte- og karsykdommer
I 2024 døde 10.133 personer av hjerte- og karsykdommer, 145 flere enn året før, men færre enn i 2021 og 2022. Den aldersstandardiserte dødelighetsraten var 182 per 100.000 innbyggere, det laveste som noen gang er registrert.
Sammenlignet med 1972 er dødeligheten redusert til under en fjerdedel. Dødeligheten av akutt hjerteinfarkt har gått ned med 90 prosent siden 1972, fra 257 til 25 dødsfall per 100.000.
Fordeling i 2024:
Akutt hjerteinfarkt: 1392 dødsfall
Andre iskemiske hjertesykdommer: 2061
Hypertensjon: 1025
Hjertesvikt: 1110
Karsykdommer i hjernen: 2140
Utviklingen viser at nedgangen i hjerte- og kardødelighet nå har flatet ut, ifølge rapporten.
Kjønnsforskjeller i hjerte- og karsykdommer
I 2024 døde 5306 menn og 4827 kvinner av hjerte- og karsykdommer.
Dødelighetsraten var 228,7 per 100000 for menn og 144,2 for kvinner.
Menn dør oftere av iskemisk hjertesykdom, inkludert hjerteinfarkt, mens kvinner i større grad dør av hypertensjon, hjerneslag og ledningsforstyrrelser i hjertet.
Ytre årsaker
Det ble registrert 2933 dødsfall som følge av ytre årsaker i 2024, 32 færre enn i 2023.
Av disse var 61 prosent menn og 39 prosent kvinner.
Ytre årsaker er den dominerende dødsårsaken blant unge:
Blant personer under 50 år skyldtes 43 prosent av dødsfallene ytre årsaker, og i aldersgruppen 1–29 år gjaldt dette 61 prosent.
Dødsfall av ytre årsaker skyldes skader som følge av ulykker, selvmord, drap eller andre hendelser der dødsårsaken ikke er sykdom, men en påvirkning utenfra
Ulykker
Ulykker utgjorde 72 prosent av dødsfallene som skyldtes ytre årsaker, til sammen 2124 dødsfall i 2024.
Dette tilsvarer en dødelighetsrate på 38 per 100.000.
Den største undergruppen var fallulykker, med 994 dødsfall, hvorav nesten 90 prosent gjaldt personer over 70 år.
Det ble registrert 159 dødsfall i transportulykker, med en dødelighetsrate på 3 per 100.000.
Andre ulykkestyper var forgiftninger (368 dødsfall), kvelning (110), brann og varme (61) og drukning (60).
Selvmord
I 2024 ble det registrert 739 selvmord, 29 flere enn året før, og det høyeste antallet som noensinne er registrert i Norge.
Den aldersstandardiserte selvmordsraten var 13,3 per 100.000.
Menn utgjorde 73 prosent av alle selvmord, med 543 dødsfall, mens 196 kvinner tok sitt eget liv.
Selvmordsraten er lavere enn toppåret 1988, men høyere enn noen gang siden 1999.
Flest selvmord forekommer i aldersgruppene 30–49 år og 50–69 år, men økningen de siste årene har vært størst blant eldre over 70 år.
Narkotikautløste dødsfall
I 2024 ble det registrert 342 narkotikautløste dødsfall, 49 færre enn i 2023.
Dette er den laveste registrerte verdien siden 2018, men nivået ligger fortsatt betydelig høyere enn på begynnelsen av 2000-tallet.
Gruppen narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker, selvmord med narkotika som metode og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk.
I en pressemelding sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus at for første gang er ikke heroin blant de tre vanligste stoffene ved narkotikautløste dødsfall i Norge.
– Nye tall fra Dødsårsaksregisteret viser at andre opioider, som morfin, oksykodon og kodein og lignende, nå utgjør den største andelen av dødsfallene (36 prosent). Deretter kommer syntetiske opioider som fentanyl og buprenorfin (19 prosent), etterfulgt av metadon (15 prosent). Tallene understreker behovet for å følge med på endringer i rusmiddelbruk og tilpasse forebyggende tiltak deretter, utdyper helsedirektøren i pressemeldingen.
I Oslo var heroin fortsatt årsak til én av fem dødsfall, men i fylker som Rogaland og Vestland er stoffet nærmest fraværende som årsak til dødsfall i 2024.
– Går i feil retning
Når det gjelder narkotikautløste dødsfall fordeler årsakene seg hovedsakelig på forgiftningsulykker uten intensjon (78 prosent), mens 14 prosent var selvmord og 8 prosent skyldtes psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk.
De som dør av narkotikautløste overdoser i Norge er i snitt rundt 45 år gamle, og det har vært ganske stabilt de siste årene. Kvinner som dør er litt eldre enn menn, nesten 49 år mot 44,5. Det er også andre forskjeller mellom kjønn. Tre av fire som døde av overdose i 2024 var menn.
– Selv om det var færre dødsfall i 2024 enn året før, viser utviklingen over tid at problemet har vokst jevnt siden 2012. Det er altså ikke bare tilfeldige svingninger, det går i feil retning, påpeker Lofthus.
Helsedirektoratet skriver i pressemeldingen at det er igangsatt flere tiltak for å forebygge narkotikautløste dødsfall. Samarbeidet mellom kommuner og regionale overdosekoordinatorer styrkes, og et nytt varslingssystem – overdosefare.no – lanseres 14. januar. Nalokson, en livreddende motgift ved opioid-overdoser, er gjort reseptfri, og tilgjengeligheten skal økes.
Kilder: Dødsårsaker i Norge 2024, Folkehelseinstituttet (publisert 28.10.2025) og pressemelding «Færre heroindødsfall i Norge», FHI (28.10.2025). Hele rapporten kan du leses og lastes ned hos FHI.
