HUND I AMBULANSE

Blossom ble 40 prosent brannskadet, og kjemper fortsatt for livet. Eier, Anette Emaus, er takknemlig for at nødetatene også tar dyr på alvor.

Når dyr trenger blålys: Brann, AMK, ambulanse og veterinær sto sammen for å redde Blossom

Da telefonen ringte i butikkøen, ante familien ikke at huset sto i full fyr – og at hunden Blossom kjempet for livet. Brannmannskap fikk henne ned, og ambulansefagarbeider Ole Martin Godø tok over på bakken. Det ble et uvanlig oppdrag der helse og dyrehelse jobbet sammen for å gi henne en sjanse.

Publisert

Lørdagen startet som en vanlig ettermiddag. Anette Emaus og samboeren var på Coop Obs på Moa. Barna ville være hjemme, slitne etter feber dagen før og fortsatt i pysj og inneklær.

Så ringte datteren.

– Hun sa at det lukta røyk, og at hun trodde det var brødristeren. Jeg ba om å få snakke med eldstemann, forteller Emaus.

Sønnen fortalte at det var røyk i taket. Foreldrene ba barna gå ned i første etasje og satte seg i bilen. Da var huset allerede i ferd med å bli et overtent branninferno.

– Det gikk på minutter

Naboen hoppet inn døren og ropte at barna måtte ut. Eldstemann løp opp gjennom svart røyk for å hente lillebroren, som lå i foreldrenes soverom.

Brannen var kraftig og huset ble raskt overtent.

– Han fant ham i gangen og dro ham med seg ned. Den minste hunden fikk de med seg. Men Blossom, den store vippeten vår, sprang inn igjen og la seg i senga. Der hun er trygg, sier Emaus.

Da foreldrene kom hjem få minutter senere, sto huset i full fyr. Vinduene sprakk. Flammene tok rom etter rom. Katten kom løpende ut, men katt nummer to ble igjen inne.

Blossom og kattene hjemme i sofaen, før brannen.

– Brannen gikk så fort at brannvesenet aldri hadde sett noe liknende. Huset var helt nytt og totalrenovert. Det tok 20 minutter før alt var overtent.

@affectsthemindarya

Blossom, mums superhero ♡ love you princess♡ Our family lost everything in a house fire on November 15th. We barely made it out alive — but our beloved dog Blossom is now fighting for her life. She suffered severe burns on over 30% of her body. She’s receiving intensive care, IV fluids, pain medication, burn treatment every two hours, and support feeding. Her eyes were damaged from the smoke, and she is slowly regaining her vision. Despite everything she has been through… Blossom is still here. She is standing. She is trying. She is fighting with everything she has. We are doing everything we can to save her. But the cost of critical burn treatment is overwhelming. We only had a small insurance for her, and the veterinary bills are quickly rising far beyond what we can manage alone. If you want to support Blossom’s fight for life — and help our family get back on our feet after losing our home — we would be deeply grateful. Every single contribution makes a difference. 🙏 Please consider donating or sharing our Spleis: spleis.no/469783 Thank you to everyone who has already helped us. Thank you for helping Blossom. And thank you for helping our family through the hardest moment of our lives. With love, Anette & family

♬ I Found Rest in You - Mattew Worship sons

Fanget på verandaen

Blossom kom seg ut på verandaen gjennom et sprengt vindu. Der sto hun i ekstrem varme mens huset brant rundt henne.

– Jeg hørte henne hyle. Det var helt forferdelig, sier Emaus.

Brannmannskapene forsøkte å komme opp til henne. En rute sprakk over en av brannfolkene. Varmen gjorde det livsfarlig å nærme seg.

– De spylte vann på henne hele tiden for å holde henne i live. De lot nesten resten av huset forbrenne for å berge hunden.

Til slutt mistet Blossom fotfestet og falt, eller ble hjulpet, over rekkverket og ned i snøen. Der kom ambulansepersonell raskt til.

– Han svøpte henne inn i et teppe med vann og spurte hva de skulle gjøre. Jeg sa at de måtte gjøre alt. Så bar de henne rett til ambulansen.

Blålys rett til dyresykehuset

Ambulansen sto klar. Ifølge.

– Det gikk med full utrykning opp til Ålesund Dyresykehus. Uten dem hadde hun aldri hatt en sjanse.

Blossom har rundt førti prosent brannskader. Hun får sårbehandling, sonde og kontinuerlig pleie.

– Hun er alvorlig kritisk ennå. De har jobba som helter dag og natt, sier Emaus.

Hunden har renset lungene selv, og synet er delvis tilbake.

– Hun skulle egentlig ikke levd. Det er helt utrolig.

Ønsker læring for nødetater

Emaus mener hendelsen viser hvor viktig det er at nødetater er forberedt også når dyr rammes.

– Av og til betyr en hund like mye som barna. Hvis det finnes en sjanse til å leve, må man gjøre det man kan.

Hun beskriver innsatsen fra nødetatene som avgjørende.

– De prioriterte å holde henne i live. De spylte henne hele tiden, og ambulanse sto og ventet på at hun skulle dette ned. Det var helt fantastisk jobba.

– Jeg håper de tenker at dette kan skje igjen. Og at de vet at dyr kan være like viktige som barn for mange familier.

Familien bor nå hos barnas mormor og drar jevnlig til dyresykehuset.

– Hun er et underverk. Men sjansen er lav. Vi gjør alt vi kan.

Om Blossom overlever blir avgjort i dag. Ambulanseforum får opplyst at dyrevelferd veies opp mot overlevelse.

– Vi risikerer å miste Blossom til tross for at hun hadde fortjent å leve, skriver Emaus til Ambulanseforum.

Familien står nå overfor store kostnader etter brannen, og det er opprettet en Spleis for å hjelpe dem i den første tiden

Anette Emaus sammen med Blossom på dyresykehuset.


– Det var en kaotisk, uvanlig kraftig brann og en hund som fortsatt levde

Ambulansefagarbeider Ole Martin Godø var fartøysjef på oppdraget da Blossom ble reddet ut av huset og fraktet til dyresykehuset. Med seg hadde han Elise Veddegjerde. Oppdraget ble alt annet enn vanlig.

– Da vi kom fram, var huset allerede helt overtent. Alle vinduene var utblåst, og det var mye folk i gatene. Det var uoversiktlig, og vi måtte veldig raskt få kontroll på hvem som var hvor, sier Godø.

Ambulansefagarbeider Ole Martin Godø har selv hatt hund, og var med det også tryggere på hva han skulle gjøre.

Brannen beskriver han som uvanlig kraftig.

– Vi har stasjonen bare noen steinkast unna. Vi hadde ikke forventa at det skulle være i den tilstanden da vi kom. Brannvesenet kom rett foran oss, men rakk ikke å starte slukking før huset var langt på vei tapt.

Hadde fortsatt liv

Første innsats fra ambulansetjenesten ble å bistå politi og brann i evakueringen.

– Det ble raskt avklart at det ikke var personer inne. Det frigjorde kapasitet for oss. Vi var to ambulanseressurser og kjørelegevakt, totalt seks personer fra helse. Ingen alvorlige personskader som krevde vår kapasitet

Midt i arbeidet kom en nabo løpende og opplyste at brannvesenet hadde fått hunden ned.

– Jeg gikk bort. En brannmann sto og kjølte henne ned i snøen. Jeg tok over og fortsatte. Hun var kald, motorisk urolig og ville egentlig litt vekk. Men hun fungerte motorisk, og det var tegn til at hun fortsatt hadde mye liv i seg.

Godø ba AMK varsle dyresykehuset.

– Vi har kort vei dit, og det var klart at dette var en alvorlig brannskade.

Kommunikasjon med dyresykehuset

Dyresykehuset ble gjort klar, og veterinæren som var på vakt ble sendt ut for å ta i mot.

Det var første gang i karrieren han behandlet en hund i ambulanse.

– Jeg har hatt hund selv i mange år, og det hjalp nok. Det er ikke noe vi lærer om i utdanningen. Jeg kan ikke huske at vi har hatt noe tema, fagdag eller øvelse om dyr.

Under transporten forsøkte de også å gi oksygen.

– Det er vanskelig på hund. Det er helt unaturlig for dem å ha noe foran snuten. Vi prøvde å holde masken inntil så godt som mulig og samtidig roe henne ned.

Blossom ble lagt på gulvet i ambulansen.

– Hun var rolig, og vi prioriterte å få kjølt henne og gi best mulig hjelp. Det var 30- og 50-soner hele veien, så vi kunne kjøre kontrollert.

Blossom på dyresykehuset, pakket inn for å beskytte de omfattende brannskadene.

– Lærerikt

Vel framme var veterinæren alene på vakt.

– Vi ble værende og hjalp til helt til hun fikk en assistent. Det var det beste for Blossom, og det var rolig på brannstedet da, så det lot seg fint gjøre.

Godø mener hendelsen viser at dette er noe ambulansepersonell kan møte igjen.

– Det er utrolig mange husstander som har dyr. Det er ikke usannsynlig at vi kommer bort i det. Bare å vite litt kan være greit, sier han.

Han peker på at temaet ikke er en del av utdanningen.

– Jeg kan ikke huske at vi har hatt noe om dette, verken i utdanning, fagdag eller øvelse. Det meste blir selvlært.

For ham ble oppdraget både uvanlig og lærerikt.

– Det er ikke ofte vi står i noe sånt. Men jeg er glad for at vi hadde kapasitet til å hjelpe.

Powered by Labrador CMS