Hjerneslag: «Helsedirektoratet må fjerne farlige akronymer»

Tommy Skar og Iselin Løvhøiden ber Helsedirektoratet om en fordomsfri diskusjon av hvilken forkortelse som best kommuniserer symptomene til hjerneslag i en kronikk i Dagens Medisin.

OPP GJENNOM årene har det blitt spredd en myte om at inuittene – eller eskimoene – har så mange forskjellige ord for snø. Sannheten er at de nok ikke har flere ord for snø enn norske fagmiljøer har forkortelser for å beskrive symptomene på hjerneslag: FAST, SLAG, SOS og SMIL. Og ikke nok med det: Noen har også foreslått FORT, selv om det aldri har blitt tatt i bruk.
Forvirret? Bare litt? Ok, la oss da legge til at det er tre varianter av FAST; en engelsk, en norsk, og hvor det i den norske også er to varianter av T-en: En for tale – og en annen for tid.
Ved hjerneslag er det avgjørende å kjenne symptomene, ringe 113 og få hjelp raskt. De fleste som jobber med hjerneslag, er enig om at flere burde kunne symptomene. Hvorfor kan man ikke da også enes om en forkortelse som kan brukes i informasjonskampanjer rettet mot befolkningen?
INKONSEKVENT. FAST er forkortelsen som brukes internasjonalt. Bokstavene står for de engelske ordene «face», «arm», «speech» og «time».
I Norge har vi fått den fornorsket versjon med F for fjes (ansiktslammelse), A for arm (lammelser i arm), S for språk (dersom det du sier, ikke lenger er fornuftig eller sammenhengende) og T for tale (lammelser i stemmemuskulatur som fører til at du snakker utydelig eller uforståelig). Forskjellen på språk og tale er ikke umiddelbar enkel å få tak på, eller for å sitere legene og forskerne Kashif Waqar Faiz og Antje Sundseth: «Skillet mellom språkvansker (afasi) og talevansker (dysartri) er ikke intuitivt for mannen i gata» (Tidsskriftet for Den norske legeforening nr. 10/2013).
Helsedirektoratet som burde ryddet opp og vist vei, er selv ikke konsekvent i sin bruk. På helsedirektoratet.no brukes T for tale, og på helsenorge.no bruker det samme direktoratet T for tid.
MANGLER KUNNSKAP. Professor David Russell, opprinnelig fra Irland, har aldri forstått hvorfor nordmenn skal ta utgangspunkt i en engelskspråklig forkortelse når de viktigste symptomene for hjerneslag kan beskrives gjennom forkortelsen SLAG, hvor S står for språk, L for lammelse, A for ansiktsskjevhet og G for gangvansker. Han har forsterket sin språkargumentasjon med at et engelsk ord – det opprinnelige FAST – er vanskelig å huske for eldre. Over 80 prosent av dem som får hjerneslag er over 65 år.
Norsk Luftambulanse har i kampanjer brukt SOS med S for smil (skjevt smil), O for over hodet (problemer med å løfte begge armene likt over hodet) og S for å snakke (redusert taleevne), mens sykehusene på Vestlandet har kjørt kampanjen SMIL.
LHL Hjerneslag har, gjennom en kvantitativ nettundersøkelse med et landsrepresentativt utvalg utført av Opinion, spurt om hvilke av de tre mest brukte beskrivelsene som kommuniserer symptomene på hjerneslag best? 1 av ti svarer SOS, to av ti svarer FAST – og så mange som syv av ti svarer SLAG.
UT MED FORDOMMENE! LHL og LHL Hjerneslag har så langt støttet Russells bruk av SLAG. Vi mener imidlertid at alle aktører, spesielt Helsedirektoratet, bør legge gammel prestisje til side og gå inn i en fordomsfri diskusjon om hvilken forkortelse som best kan bidra til hensikten. Helsedirektoratet bør ta lederskap og sammen med de største hjerneslagmiljøene i Norge og ledende fagpersoner, samt oss som pasientforeninger, ha en prosess på problematikken inntil direktoratet i 2016 skal legge frem reviderte nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag.
Les mer om saken hos Dagens Medisin