EMS 2026
Ti år med et mesterskap som ambulansemiljøet har bygget selv
Når EMS Norway inviterer til nasjonalt mesterskap, stiller for første gang også internasjonale lag – parallelt med Ambulanseforum
I år er det ti år siden det første nasjonale ambulansemesterskapet ble arrangert. EMS Norway markerer jubileet med EMSNOR26 på Gardermoen 30.–31. august, og for første gang stiller også lag fra utlandet. Mesterskapet går parallelt med AmbulanseForum 2026.
Påmeldingen er åpen, og flere lag har allerede sikret seg plass gjennom regionale kvalifiseringer i Telemark og på Sørlandet. Et lag består av tre personer med kompetanse tilsvarende godkjent bemanning av en akuttambulanse, og det konkurreres i tre klasser: ordinære lag fra helseforetakene, en egen klasse for studenter og lærlinger, og en klasse for internasjonale lag. Alle gjennomfører de samme scenarioene.
For styreleder Thomas Renngård handler jubileet om mer enn et rundt tall.
– Dette er ikke bare et jubileum. Det er historien om hvordan et fagmiljø har bygget noe nedenfra og opp – fra en idé blant ildsjeler til en nasjonal arena med lokal implementering, og nå med internasjonale ambisjoner, sier han.
Fra idé blant ildsjeler til nasjonal arena
Mesterskapet vokste fram nedenfra. Ideen ble plantet da norsk ambulansepersonell deltok i internasjonale konkurranser i 2011, 2013 og 2014, der medisinske teamkonkurranser lenge har vært et etablert format.
– Det begynte med at vi dro på konkurranser i utlandet. Noe tilsvarende fantes ikke i Norge, verken lokalt eller nasjonalt. Vi opplevde hvor spennende, morsomt og utrolig lærerikt dette var, og hvilken stolthet det skapte. Det måtte vi få til her hjemme også, forteller Renngård.
Tilbake i Norge ble konseptet etablert som en tjenesteinnovasjon gjennom idépoliklinikken ved Oslo universitetssykehus. Etter råd fra klinikkledelsen, NAKOS og innovasjonsavdelingen ble EMS Norway stiftet som egen interesseorganisasjon i 2015. Første nasjonale mesterskap ble arrangert i 2016. Blant ildsjelene bak var blant annet Renngård selv, Astrid Karina V. Harring, Morten Kolbu, Øyvard Sørensen og Torgeir Ugland.
– Fag kan også være gøy
Åtte år senere er budskapet det samme. Det Renngård og de andre ville bygge, var en bedre læringskultur og et godt læringsmiljø ved å sette kompetanseutvikling og øvelse i system.
– Vi opplevde at fagdager på den tiden bare handlet om å måtte bestå en obligatorisk utsjekk. Det var ikke noen positiv følelse knyttet til det å møte opp med høye skuldre og klump i magen. Heldigvis har det vært en utvikling det siste tiåret på hvordan fag- og opplæring gjennomføres i tjenestene, så det er ikke sikkert ansatte kjenner seg like godt igjen i beskrivelsen lenger, sier Renngård.
Han tror at motivasjonen alle som begynner i ambulanseyrket har når de starter, er at de synes prehospital akuttmedisin og faget er interessant og spennende.
– Det er en jobb som er utfordrende, men også givende, lærerik og stadig i utvikling. Mesterskapene i utlandet ga oss en følelse av å jobbe sammen som lag i faglige casescenarioer, evaluere hverandre og lære av feilene våre, men samtidig kunne vi le av det etterpå. Det gjorde at det ble ufarlig å feile. Læringsutbyttet ble større, og fag ble endelig morsomt igjen. Den kulturen ville vi ta med oss hjem.
– Undervurdert med konkurranse
Konkurranseelementet har gitt en effekt han mener er undervurdert: folk trener mer, på eget initiativ.
– Det fine er at folk øver på fritiden fordi de har lyst til å vinne. Det skaper en fagutvikling lokalt, ute i tjenestene, uten at det er en pålagt fagdag.
Renngård trekker også fram stoltheten og den felles yrkesidentiteten mesterskapet har skapt, og forteller om en eldre kollega på vei mot pensjon, som etter det første mesterskapet sa det rett ut:
– Dette er første gangen på lenge jeg føler meg stolt av å gå i uniform.
For Renngård handler det også om noe tjenesten mangler.
– Det er mangelvare på gode prehospitale møteplasser. Vi har Ambulanseforum, men for operativt personell er det begrenset hvor de kan møtes på tvers, utveksle erfaring og lære gjennom scenarioer, sier han.
Et vurderingssystem som gir nasjonale tall
Det som skiller årets mesterskap fra en ren jubileumsmarkering, ligger i bedømmingen. EMS Norway har standardisert og digitalisert et vurderingssystem med tydelige kriterier, vekting og måloppnåelse, der alle lag vurderes etter de samme prinsippene.
– Ingen har gjort dette og standardisert det på denne måten før, sier Renngård.
Poenget er ikke bare å kåre en vinner. Når bedømmingen er standardisert og nasjonalt representativ, gir den data på hva tjenestene samlet er gode og mindre gode på.
– Scorer alle lag lavt på for eksempel rus og psykiatri, gir det en indikasjon tilbake til tjenestene om at dette bør vi jobbe mer med. Det kan også tilpasses og brukes som verktøy og grunnlag for fagutvikling i den enkelte avdeling, sier han.
I år gjør EMS Norway også en endring i formatet. I stedet for en tradisjonell finale legges det opp til en gjennomgående demonstrasjon, der publikum får se ikke bare selve oppdraget, men hvordan det vurderes.
– Mange som sitter på en faglig konferanse, har kanskje opplevd konkurransen som litt sidemoro, en teaterforestilling. I år bruker vi anledningen til å gå gjennom vurderingsgrunnlaget, kriteriene og hvordan det vektes i praksis, sier Renngård.
Organisasjonen tester samtidig ut et digitalt system for å følge mesterskapet i sanntid.
– Det er fortsatt en betaversjon under test, men vi ser et stort potensial i å videreutvikle den som læringsverktøy, sier han.
Tankegangen om felles standarder er den samme som ligger bak FRAM (Felles Retningslinjer Ambulansetjenesten), som startet som et initiativ i Midt-Norge i 2012 for å samle en fragmentert tjeneste under felles prosedyrer. Den samsvarer også med EMS Norways vedtektsfestede mål om å være en pådriver for nasjonale behandlingsstandarder. Endringer i mesterskapsreglementet gjøres derfor heller ikke uten konsensus mellom de deltakende foretakene.
Ti lag klare – ønsker flere
At nivået er høyt og marginene små, viste det forrige nasjonale mesterskapet. I Stjørdal i 2024 skilte bare ett poeng mellom de to øverste lagene: Oslo universitetssykehus vant med 602 poeng, foran Helse Nord-Trøndelag med 601 og St. Olavs hospital med 585. Elleve helseforetak deltok, og for første gang stilte et lag fra Finnmark.
Scenarioene gir et bilde av bredden personellet må håndtere: alt fra hjerteinfarkt og en CBRNE-øvelse med ammoniakk, til etikk og kommunikasjon og et traumeoppdrag som startet som en mulig psykiatrisak. Realismen er en del av alvoret. I de etiske retningslinjene heter det blant annet at deltakerne ikke skal klippe i klær eller perforere hud på ekte markører – som å legge inn veneflon eller måle blodsukker – uten uttrykkelig samtykke.
Påmeldingen er godt i gang. Ti lag er klare når Renngård teller opp: Sørlandet, Telemark, OUS med to lag, Helse Stavanger, Helse Fonna, UNN og Midt-Norge med tre lag fra sine tre helseforetak.
At hovedstaden stiller med to lag, henger sammen med et internt grep:
– Nå har OUS lyst ut sin egen interne kvalifisering, en tradisjon vi ikke har hatt der tidligere. Det er et skritt i riktig retning, sier Renngård.
Han savner fortsatt en del helseforetak.
– Jeg håper å se lag fra Innlandet, Vestfold, Østfold, Vestre Viken, Førde, Finnmark, Helgelandssykehuset og Nordland – foretak som har vært med tidligere. Melder alle seg på, blir det trangt om plassen, men vi vil gjerne ha flere, sier han.
Han retter en oppfordring spesielt mot Vestfold, som i sin tid arrangerte det aller første fylkesmesterskapet. I tillegg trenger mesterskapet flere dommere.
Påmelding skjer via nettsiden til EMS Norway (ekstern lenke)
Praksis møter teori
At mesterskapet i år arrangeres tett på Ambulanseforum, er ikke tilfeldig. Samarbeidet er formalisert, og Renngård ser de to arrangementene som to sider av samme sak: konferansen formidler ny kunnskap og forskning, mens mesterskapet står for den praktiske utprøvingen.
– Ny kunnskap, forskning og medisinsk-tekniske løsninger gir ingen verdi før det implementeres og omsettes i praksis, ute i pasientbehandlingen. Fram til da er det tall og statistikk, eller utstyr med potensial, sier han.
Skandinaviske ambisjoner
Den internasjonale premieren er et første skritt. Så langt er ett internasjonalt lag bekreftet, fra Danmark, og EMS Norway håper på tre–fire. Ambisjonen er å bygge en skandinavisk posisjon over tid, men Renngård er nøktern på organisasjonens vegne. Han viser til store internasjonale konkurranser, som Rallye Rejvíz i Tsjekkia, med rundt 90 lag fra over 15 nasjoner. På sikt ser organisasjonen mot det internasjonale og europeiske EMS-miljøet. Men veksten skal skje kontrollert.
– Vi må bygge stein for stein. Et sted må man begynne, så der er ikke vi ennå, sier han.
Likevel er retningen tydelig, og drømmene er der.
– Vi drømmer om å kunne arrangere et arktisk mesterskap i nord, sier Renngård.
Det hele hviler fortsatt på frivillighet.
– Vi er helt avhengige av ildsjelene og av gode samarbeidspartnere. De frivillige i EMS-miljøet legger ned opptil tusen timer i dugnad, sier Renngård.
For et fagmiljø som for ti år siden var en idé blant noen ildsjeler, er det en lang reise på kort tid. Jubileet markeres med en offisiell åpning på Ullensaker rådhus før konkurransen settes i gang.
Redaksjonell anmerkning: EMS Norway og Ambulanseforum samarbeider om gjennomføringen av årets arrangement. EMSNOR26 arrangeres parallelt med Ambulanseforum-konferansen 31. august–1. september.
