MC-ambulanse
Fra motstand til suksess: 20 år med ambulanse på to hjul
Ambulansemotorsykkelen i Oslo fyller 20 år 1. juni. På veien er tjenesten blitt lagt ned, gjenoppstått og utviklet til en spesialisert enereddertjeneste ved Oslo universitetssykehus – fortsatt den eneste av sitt slag i Norge.
20 år på to hjul er verdt en feiring – denne saken er åpen for alle gjennom uke 23!
Det var 1. juni 2006 den første ambulansemotorsykkelen ble satt i drift i Oslo. Det som startet som et prøveprosjekt ved daværende Ullevål universitetssykehus, er i dag en etablert del av beredskapen ved Oslo universitetssykehus. Fortsatt er dette den eneste tjenesten av sitt slag i Norge.
I løpet av disse årene har motorsykkelen rukket å bli lagt ned. Den har gjenoppstått. Og utviklet videre til det som i dag er en spesialisert enereddertjeneste med seks ansatte paramedisinere. Underveis har den også vært med på å forme måten ambulansetjenesten tenker rundt eneredderressurser og akuttbiler. Men starten var langt fra ukontroversiell.
– Det første året var tøft. Vi opplevde at kollegaer ikke ville prate med oss. Noen ønsket ikke å ha noe med oss å gjøre, forteller Jostein Aure, som er fagansvarlig utrykningskompetanse ved OUS.
Han var en av de fem som ble valgt ut da prosjektet startet i 2006, etter en seleksjon med både utrykningskjøring og motorsykkeltester i samarbeid med politiet.
Første levert med piggdekk
Bakgrunnen for prosjektet var erfaringer fra blant annet London. Der hadde motorsykkelambulanser allerede vært i bruk i mange år. Ved Ullevål så man etter løsninger som kunne redusere responstiden i en stadig tettere hovedstadstrafikk.
Motorsykkelen skulle naturlig nok ikke transportere pasienter. Tanken var å få avansert akuttmedisinsk kompetanse raskere fram til pasienten.
– I enkelte tilfeller var vi framme betydelig tidligere enn ambulansen. Det handlet særlig om rushtrafikk, store arrangementer og steder der det var vanskelig å komme fram med bil, sier Aure.
Den første sykkelen var en BMW K850 som opprinnelig hadde vært prøvd ut hos politiet som vintersykkel.
– Den hadde piggdekk da vi fikk den. De tok vi av ganske fort, sier han.
Se den første og den nyeste motorsykkelambulansen på AmbulanseForum 2026 – meld deg på til earlybird-pris
Lunken mottakelse
1. juni 2006 var tjenesten operativ. Fem paramedisinere bemannet den nye enheten. Raskt vakte den oppmerksomhet i Oslo-gatene. Mediene skrev om den signalgule motorsykkelen som kunne komme seg forbi køer og fram til pasienter der ambulansebilene brukte tid.
Internt i tjenesten var reaksjonene mer blandet.
– Det var flere som syntes dette bare var tull. Vi merket ganske tydelig at ikke alle ønsket oss velkommen, minnes Aure.
Han forteller om episoder der ambulanser avbestilte motorsykkelen før den kom fram til oppdrag. For å vise at det ikke var behov for bistand.
– Det var noen som nesten gjorde det til en konkurranse om å komme først fram.
For de fem som startet opp, ble det viktig å håndtere motstanden på en bestemt måte.
– Vi var veldig samkjørte på at vi ikke skulle opptre som om vi var noe mer enn andre. Vi var paramedics som alle andre. Forskjellen var at vi kjørte motorsykkel, sier Aure.
De forsøkte å bygge tillit ute på oppdragene. Hjalp til der det var behov. Bar utstyr. Skrev journaler. Tok ikke over situasjoner.
– Etter hvert skjønte folk at vi bare var oss selv. Da snudde det gradvis.
Økonomi satte MC på pause
Til tross for positive erfaringer ble tjenesten tatt ut av drift i 2008. Årsaken var økonomi.
– Det lå politikk i det. Ambulanseavdelingen ønsket å vise at man tok økonomien på alvor, sier Stian Fischer Eriksen.
Han er i dag konstituert enhetsleder for fellesoperativ enhet ved ambulanseavdelingen på OUS, og har blant annet ansvar for motorsykkeltjenesten.
Nedleggelsen skapte reaksjoner både internt og eksternt. Allerede i 2009 var motorsykkelen tilbake på veiene.
Siden har den vært i drift uten avbrudd.
Samtidig begynte tjenesten å vise hva den faktisk kunne bidra med. Ved store arrangementer og i tett trafikk kunne forskjellen i responstid være betydelig.
Et av oppdragene som fortsatt huskes godt, skjedde under Oslo maraton i 2011. Kristian Adolfsen kollapset syv kilometer før mål og ble liggende uten puls. Gatene var stengt og fulle av mennesker.
Paramedic Thor-Raymond Oldernes kom fram på motorsykkel mens ambulansene fortsatt var på vei gjennom sentrum. Da hjertestarteren ble koblet til, hadde Adolfsen vært uten puls i seks minutter. To uker senere ble han skrevet ut fra sykehuset.
– Hadde det ikke vært for MC-ambulansen, hadde jeg vært stein død, sa han senere til mediene.
– MC var starten på enereddertanken hos oss, sier Aure.
– Det var der vi begynte å jobbe med paramedicere alene ute på oppdrag.
Starten for eneredder-tjeneste
I årene som fulgte ble det etablert akuttbiler flere steder i tjenesten. Den første kom på Gardermoen i 2007. Senere fulgte blant annet Nesodden.
– Det var på mange måter starten på hele utviklingen med eneredderressurser, sier Aure.
I dag består motorsykkeltjenesten av seks ansatte i 50 prosent stillinger. Resten av arbeidstiden jobber de i ordinær ambulansetjeneste. Tjenesten er operativ fra etter påske og utover høsten, avhengig av vær og føreforhold.
– Vi gjør en vurdering hvert år. Når det begynner å bli mye løv og glatte forhold, går vi over på bil igjen, sier Fischer Eriksen.
På hverdager er motorsykkelen i drift fra klokken 07 til 23. I helgene fra 10 til 20.
– Statistikken viser at det er mindre trykk tidlig på morgenen i helgene. Folk begynner å våkne og kjenne på vondter litt senere, sier han.
I 2025 hadde enheten 2444 oppdrag. 104 av dem var hjertestans. I tillegg kommer alvorlige hasteoppdrag, brystsmerter, pustevansker, pågående kramper og vurderingsoppdrag.
– Vi gjør mye vurdering på stedet. Det gjør at vi kan frigjøre ambulanser til oppdrag som faktisk krever transport, fortsetter Fischer Eriksen.
Motorsykkelen er utstyrt med mye av det samme som finnes i en ambulansebil, men i mindre format. Luftveishåndtering, oksygen, monitor og medikamenter er med på sykkelen.
– Det er egentlig ganske mye av det samme utstyret som i en bilambulanse, bare i mindre kvantum, sier han.
Høye krav
Tjenesten stiller også høye krav til de som skal kjøre.
– Du skal ha tung MC-lapp og minst fem års erfaring som paramedic med medisinske delegeringer, sier Fischer Eriksen.
I tillegg kommer seleksjon og årlige resertifiseringer.
– Selv om noen kanskje tenker at vi bare skal ut og friske opp litt, så er det ganske strengt, sier Aure.
– Hvis du ikke består, så får du beskjed om å kjøre mer og komme tilbake til ny vurdering, supplerer Fischer Eriksen.
Aure forteller videre at kjøretreningen inkluderer både kjøregård, høyhastighetskjøring og utrykningskjøring i bytrafikk.
– Du skal håndtere samband, oppdrag og medisinske vurderinger samtidig som du kjører. Det krever erfaring og ro, sier den erfarne kjøreinstruktøren.
Lokalkunnskap viktig
Lokalkunnskap trekkes fram som noe av det viktigste.
– Når du ligger i høy hastighet, er det ikke alltid like enkelt å følge GPS-en. Du må vite hvor du skal før du begynner å kjøre.
Derfor brukes også tiden mellom oppdrag til å lære byen i detalj.
– Vi kjører rundt og lærer oss hvor det er bommer, gangveier og snarveier. Det er mye mikrokunnskap som bygges opp over tid.
Oslo stiller også spesielle krav til kjøretøyet. Byen har tett sentrumstrafikk, parker, festivalområder, badestrender og Marka.
– Bare det å slippe å stoppe for å låse opp en bom i Marka kan spare tid, sier Fischer Eriksen.
BMW alle år
I 2012 gikk tjenesten over til BMW GS-modellen, etter diskusjoner internt om hvilken type sykkel som passet best.
– Jeg tar nok litt av skylda for at vi endte opp med GS, sier Aure med et smil.
I jubileumsåret 2026 er det kjøpt inn en ny motorsykkel. Det er en BMW GS 1300.
– Det var veldig gledelig at vi fikk gjennom det nå som tjenesten fyller 20 år, sier Fischer Eriksen.
På 20 år har tjenesten unngått alvorlige ulykker, selv om det har vært enkelte hendelser og velt.
– Potensialet har vært der, men det har gått bra, sier Aure.
Han mener den årlige resertifiseringen er en viktig grunn til det.
– Det er alfa og omega.
Motorsykkelen ved OUS er fortsatt unik i Norge. Flere steder har vurdert lignende løsninger gjennom årene, og i Bergen diskuteres det ifølge Aure muligheten for å bruke MC ved store arrangementer. Foreløpig finnes det likevel ingen tilsvarende tjeneste andre steder i landet.
Verdier
Samtidig er eneredderrollen i utvikling. Fischer Eriksen peker blant annet på hjemmesykehus og nye former for vurderingsoppdrag som områder der slike ressurser kan få større betydning framover.
– Det er satt ned grupper som ser på hvordan eneredderressursene skal brukes i fremtiden, sier han.
For Aure og Fischer Eriksen handler jubileet først og fremst om noe annet enn motorsykler.
Det handler om menneskene som bygget opp tjenesten.
– Vi var veldig opptatt av én ting hele veien. At vi er kollegaer. Ikke noe mer, ikke noe mindre, sier Aure.
Det prinsippet mener han fortsatt er like viktig 20 år
senere.
Slik er ambulansemotorsykkelen bygget opp
Mens bilambulansen har plass til store skap og båre, må ambulansemotorsykkelen løse det samme oppdraget på langt mindre plass. Likevel er mye av utstyret det samme.
Ved garasjen på Ullevål viser Jostein Aure fram dagens operative sykkel. En BMW GS 1200 med blålys, sirener og spesialbygde sidekofferter. I stallen står også en nyere GS 1250 som trenger nytt dekk, og nylig er det bestilt inn en helt ny BMW GS 1300 til tjenesten.
– Dette er topp moderne sykler med hjelpesystemer, antispinn og antiskrens. Vi har ulike kjøremoduser som fungerer både langs strendene i Oslo, inne i Marka, på vått føre og på tørt føre, sier Aure.
Han beskriver GS-modellen som spesielt godt egnet til den typen tjeneste de driver.
– Den fungerer til alt det Oslo byr på.
Sykkelen kommer original fra BMW før den bygges om hos påbygger. Der folieres den i riktig farge og utstyres med blålys, sirene og samband.
– Selve sykkelen er egentlig original utover det. Det er påbygger som legger inn det operative utstyret etterpå, sier Aure.
På hver side sitter sidekofferter med medisinsk utstyr. Organiseringen er utviklet av personellet som jobber fast i tjenesten.
– Vi har fått være med og bestemme hvordan det skal se ut. Det er veldig fint og inkluderende.
Utstyret er delt inn etter funksjon. Egne enheter for blødning, luftveier, barn og medisinteknisk utstyr.
– Det skal være enkelt å finne fram i stressituasjoner. Også hvis andre kollegaer må bort og hente utstyr fra sykkelen.
I tillegg er det utviklet en ny akuttsekk for årets sesong. Sekken kan bæres på ryggen og er organisert slik at utstyret raskt blir tilgjengelig ute på oppdraget.
– Her har vi medikamenter, infusjonsvæske, kanyler og luftveisutstyr. Vi har også bone drill, sier Aure mens han åpner de ulike modulene.
Multimonitoren som brukes i dag er en mindre Corpuls-enhet tilpasset motorsykkelen. I toppboksen ligger også sambandsteknisk utstyr og printer til EPJ-systemet.
Plassen er begrenset, men ifølge Aure fungerer det overraskende godt.
– Vi greier fint å løse både to og tre oppdrag før det må suppleres.
Se video, Jostein Aure viser ambulansemotorsykkelen:
