Er responstidene så ille?

Fra oppslaget om responstid i akuttmedisinen i DN 25. februar, kan leseren kan få et inntrykk av at befolkningen ikke får rask hjelp ved akutt sykdom og skade, skriver Guttorm Brattebø, avdelingsoverlege og leder for Akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen i en kommentar i Dagens Næringsliv.
Les også i Bergens Tidende: Responstiden til ambulansen er ikke alt
Fra oppslaget om responstid i akuttmedisinen i DN 25. februar, kan leseren kan få et inntrykk av at befolkningen ikke får rask hjelp ved akutt sykdom og skade.
Den akuttmedisinske kjede består av flere ledd enn ambulansetjenesten. Lov om helse- og omsorgstjenester slår fast at kommunene skal sørge for at innbyggerne får forsvarlige akuttmedisinske tjenester, og Akuttmedisinforskriften har krav om at legevaktlege umiddelbart skal kunne rykke ut og ha nødvendig utstyr til rådighet.
Forskriften setter ikke krav til responstid for ambulansetjenesten.
Kvalitetsindikatoren for responstid må basere seg på når pasienten får hjelp fra første ledd i kjeden, f.eks. akutthjelpere eller legevaktlege, ikke når ambulansen kom frem.
Senere avansert behandling erstatter aldri grunnleggende og god førstehjelp. Akuttmedisin-forskriften omtaler derfor akutthelpere som brannfolk, hjemmesykepleiere (som jo både ofte allerede er ute på veien og som kjenner de syke i kommunen), eller industrivern.
Ved f.eks. hjertestans der tidsfaktoren er kritisk, kan slike førstehjelpere gi livreddende behandling lenge før legevaktlege, ambulanse eller luftambulanse kommer frem. Slike ordninger er ikke en erstatning til en velfungerende legevakttjeneste eller ambulanse, kun et supplement.
Les hele kommentaren hos DN (krever innlogging)