Å hjelpe er ikke et valg. Det er en plikt.

Jobber du på legevakt, på sykehjem eller i blomsterbutikk. Autorisasjonen drar du med deg, skriver Sykepleien.
Fra det øyeblikket du har autorisasjonen i hånden, har du også et spesielt ansvar. Det bekrefter Olav Molven, jurist og dosent ved Diakonhjemmets høgskole.
– Oppstår det noe uventet og brått som oppleves som en trussel mot liv og helse, har sykepleiere hjelpeplikt, forteller han.
Denne plikten reguleres av Helsepersonellovens paragraf 7 og kommer i tillegg til den alminnelige hjelpeplikten alle nordmenn har etter Straffeloven. Å hjelpe mennesker i nød er ikke bare en moralsk, men også er juridisk plikt. Unnlater man å hjelpe, kan man i verste fall bli straffet for det.

STILTE IKKE OPP

Og den største feilen helsepersonell kan gjøre, er å ikke involvere seg.
Molven viser til et eksempel med en trafikkulykke der en lege som var i nærheten ble tilkalt. Ambulanse ble også ringt etter. Legen sa at han ikke hadde jobbet klinisk på 20 år og stilte ikke opp. Han fikk en alvorlig reaksjon fra tilsynsmyndighetene.
– Er det handlet ut fra en faglig vurdering, vil det som i ettertid viser seg å være feil handling svært sjelden få noen rettslige konsekvenser.

TISSEN I SMEKKEN

Olav Molven viser til at plikten til å gi helsehjelp i livstruende situasjoner også involverer brå og akutte smertetilstander.
– Der har vi et eksempel med en barnehagegutt som satte tissen fast i buksesmekken. Det var lege i nærheten, men han ga beskjed om at gutten skulle oppsøke fastlege. Det holder ikke. Han var tilgjengelig og kunne hjelpe, men unnlot å gjøre det.

FÅ SAKER

Dersom helsepersonell unnlater å hjelpe mennesker i nød, kan de straffes med advarsel eller tilbakekalling, suspensjon eller begrensning av autorisasjon.
Les hele artikkelen om hjelpeplikt hos Sykepleien