AKTUELT
Studie: Flere ambulanseoppdrag uten økning i hjerneslagdiagnoser
Ifølge en ny norsk registerstudie har økt bruk av ambulanser ved mistanke om hjerneslag ikke gitt bedre målbare behandlingsresultater innen de undersøkte kvalitetsindikatorene.
Antall ambulanseoppdrag der akuttmedisinske kommunikasjonssentraler mistenker hjerneslag, økte kraftig i perioden 2020 til 2023. Samtidig var antall pasienter som faktisk ble diagnostisert med hjerneslag, nær uendret. DetDet viser en ny norsk registerstudie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. Studien er gjennomført av Bjørn Jamtli, Emil Iversen, Håvard Wahl Kongsgård, Bent Indredavik og Guttorm Brattebø, og er basert på anonyme registerdata fra Norsk pasientregister og Norsk hjerneslagregister.
Studien er basert på anonyme registerdata fra Norsk pasientregister og Norsk hjerneslagregister. I 2020 ble det registrert 19.104 ambulanseoppdrag med mistanke om hjerneslag. I 2023 var tallet økt til 29.426, en økning på 54 prosent. I samme periode økte antall pasienter utskrevet med hjerneslagdiagnose fra 8.934 til 8.969, tilsvarende 0,4 prosent. Forfatterne finner dermed ingen holdepunkter for at økningen i ambulanseoppdrag kan forklares av økt forekomst av akutt hjerneslag i befolkningen.
Geografiske variasjoner
Til tross for den markante økningen i utrykninger fant studien ingen forbedring i sentrale kvalitetsindikatorer for behandling av pasienter med hjerneslag. Andelen pasienter som ble innlagt i sykehus innen fire timer etter symptomdebut, var stabil gjennom hele perioden. Det samme gjaldt andelen pasienter som ble behandlet med trombolyse, samt andelen som fikk trombolyse innen tre timer etter symptomdebut.
Studien viser også store geografiske variasjoner. Forholdet mellom antall ambulanseoppdrag med hjerneslagkriterier og antall pasienter utskrevet med hjerneslagdiagnose varierte betydelig mellom AMK-sentralene. I 2023 varierte dette forholdet fra 1,5 til 5,2 ambulanseoppdrag per pasient med hjerneslagdiagnose, med et nasjonalt gjennomsnitt på 2,7. Nesten alle AMK-sentraler hadde økning i antall oppdrag, med unntak av én.
Økning i ressursbruk
Forfatterne peker på at telefonbasert vurdering av hjerneslag er krevende, og at høy sensitivitet ofte går på bekostning av lav positiv prediktiv verdi. Studien refererer til tidligere norsk forskning som har vist høy sensitivitet for gjenkjenning av hjerneslag i AMK, men samtidig svært lav andel treff på faktisk hjerneslagdiagnose. Overtriagering beskrives som delvis akseptert for å unngå undertriagering, men omfattende overtriagering innebærer økt ressursbruk og økt risiko for feilprioritering.
Studien konkluderer med at økningen i ambulanseoppdrag ved mistanke om hjerneslag ikke kan forklares av økt forekomst av hjerneslag, og at den heller ikke har gitt målbar forbedring i behandlingsrelaterte kvalitetsindikatorer. Funnene indikerer dermed en betydelig økning i ressursbruk, uten tilsvarende dokumentert forbedring i de undersøkte kvalitetsindikatorene for behandling av pasienter med hjerneslag.
