Aktuelt
Ny forskning og mobilapp fanger opp flere slagpasienter
Et opplæringsprogram og en mobilapp gjør det mulig for ambulansepersonell å undersøke slagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker.
I denne studien ble flere pasienter med milde slagsymptomer fanget opp, og det ble spart tid inne på sykehus.
Det er blant de viktigste funnene i ParaNASPP-studien som nå er publisert i det verdensledende tidsskriftet The Lancet Neurology. Dette skriver Oslo Universitetssykehus på sine nettsider.
Hvert år er det 12 000 nordmenn som rammes av hjerneslag, ifølge Helsedirektoratet. Da er det avgjørende å få riktig diagnose og behandling så raskt som mulig.
Samtidig viser en fersk rapport fra Norsk hjerneslagregister at det er store geografiske forskjeller i tidsbruk fra symptomene oppstår til pasienter legges inn på sykehus i Norge.
– Dette viser at det er behov for standardisert prosedyre for vurdering av slagpasienter, og at dette må innføres i ambulansetjenesten over hele landet, sier Maren Ranhoff Hov og Else Charlotte Sandset, som har ledet ParaNASPP-studien.
De er begge leger og seniorforskere ved Oslo universitetssykehus og i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Symptomene ved hjerneslag kan være diffuse, det kan være utfordrende å skille hjerneslag fra andre sykdommer, og mange slagpasienter fanges derfor ikke opp.
Verdifull tid går tapt, og flere som burde blitt lagt inn på sykehus og behandlet blir ikke det, sier Sandset.
Opplæringsprogram og app
– I ParaNASPP-studien lærte vi opp til sammen 267 ambulansepersonell ved fem av ambulansestasjonene ved Oslo universitetssykehus.
Etter fullført opplæring har de ved hjelp av appen eSTROKE, som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, tatt i bruk den samme undersøkelsen som slaglegene inne på sykehuset bruker, den som på fagspråket kalles NIHSS.
De har da testet langt flere symptomer i ambulansen enn det som gjøres i FAST-undersøkelsen (fjes, arm, språk, tid), som er standardundersøkelsen som brukes i ambulansetjenesten i Norge i dag, sier ambulansearbeider Mona Guterud og lege Helge Fagerheim Bugge.
De er begge stipendiater i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og er førsteforfattere på artikkelen.
Rapport rett til slaglegen på sykehuset
– En tallscore fra NIHSS-slagskalaen og en symptombeskrivelse ble sendt direkte fra appen til slaglegens vakttelefon.
Slik blir eSTROKE et verktøy som gir en standardisert undersøkelse og en rapport som både de i ambulansen og de som skal ta imot pasienten inne på sykehuset har tilgang til umiddelbart, forklarer prosjektleder Maren Ranhoff Hov.
For målet er at ambulansepersonellet vil kunne gjenkjenne hjerneslagsymptomer og alvorlighetsgrad allerede ute i ambulansen, og kommunisere med slaglegen «på samme språk», slik at pasientene kan kjøres til riktig sykehus for behandling.
Resultatene fra studien
– Det viktigste funnet i studien var at vi i identifiserte flere hjerneslagpasienter med milde symptomer; disse pasientene ble fanget opp og tatt med direkte til slagvurdering på sykehuset.
Og så sparer vi verdifull tid inne på sykehuset, sier Helge Fagerheim Bugge.
– For ambulansetjenesten var kompetanseløftet svært etterlengtet, da vi som yrkesgruppe lenge har erkjent at den prehospitale slagvurderingen har vært utilstrekkelig, sier Mona Guterud, som selv har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005.
Når det gjelder andel pasienter med mistenkt hjerneslag som også endte opp med hjerneslag som utskrivelsesdiagnose, fant forskerne ingen forskjell mellom ambulansepersonell som brukte standard metode og ambulansepersonell som brukte studiemodellen.
Imidlertid var det med studiemodellen en betydelig økning i andel pasienter til akuttvurdering ved sykehus som hadde hjerneslag med andre symptomer enn de som gjenkjennes ved standard undersøkelsesmetode (FAST-undersøkelsen).
Dette er et viktig funn siden denne pasientgruppen typisk ikke gjenkjennes som hjerneslag med standard metode, og dermed kommer for sent til akuttbehandling.
Tidsbruk ble også vurdert i studien. I løpet av studieperioden fant forskerne at gruppen som benyttet studiemodellen brukte noe lenger tid utenfor sykehuset, men at man sparte tid inne på sykehuset.
Mulige forklaringer på dette er at det generelt var en økning i tidsbruk i ambulansetjenesten under pandemien på grunn av smittevernprosedyrer, og at det det i studien ble fanget opp flere små hjerneslag.
