Rekruttering i ambulansetjenesten
Åtte av ti elever på ambulansefag er jenter: Kvinneandelen fortsetter å øke
Kvinneandelen på Vg2 ambulansefag har økt fra 66 til 82 prosent på få år. Samtidig skiller paramedisinutdanningen seg ut med en jevnere kjønnsfordeling. På Ulsrud videregående skole har de valgt et treårig utdanningsløp, og der er 13 av 50 elever gutter.
Det trengs ikke mange besøk på ambulansestasjoner i Norge før man legger merke til at de unge ansatte i stor grad er kvinner. Det gjenspeiler en tydelig kjønnsubalanse i utdanningen av ambulansepersonell, både på videregående og høyere utdanning.
I mars 2012 gikk 282 elever på VG2 ambulansefag. I fjor var tallet økt til 404. Samtidig har kvinneandelen økt fra 66 til 82 prosent. Det betyr at bare 72 unge menn gikk VG2 ambulansefag i hele Norge i fjor. Tallene for elevene som startet i august, er ennå ikke klare.
Det samme mønsteret finnes i helsefag på høyere nivå. Blant søkerne som hadde sykepleie, medisin og tannlege som førstevalg høsten 2026, var kvinneandelen henholdsvis 84, 80 og 82 prosent. På paramedisin var tilsvarende fordeling jevnere, med 40 prosent menn. Ved paramedisin har fordelingen vært på samme nivå de siste fem år. I år er det 160 studieplasser, men antallet har variert fra 146 til 191 de siste fem årene.
Tallene viser en klar overvekt av kvinner blant søkerne til flere helsefagutdanninger. Fortsetter denne utviklingen, vil kjønnsfordelingen fortsatt være skjev, med flere kvinner enn menn.
Ambulanseforum har besøkt Ulsrud videregående for å se om de har en modell som kan passe bedre for alle, og kanskje ekstra for guttene.
Veien fram til ambulansefagarbeider
Den vanligste veien til å bli ambulanselærling er å ta VG1 helse- og oppvekstfag, deretter VG2 ambulansefag og så to år som lærling før fagprøven.
Modellen har flere utfordringer, blant annet:
Elevene må skifte klasse eller skole, kanskje også flytte for å ta VG2 ambulansefag.
Det er ingen garanti for opptak til VG2 ambulansefag selv om man har fullført VG1 helse- og oppvekstfag.
De fleste helseforetak krever minst ett år med førerkort B og C1 før man kan være aktuell for lærlingeplass. For mange innebærer det at lærlingeløpet må utsettes ett år. Et alternativ er å ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Da må eleven igjen bytte klasse, og kanskje skole og bosted. Samtidig kan kontakten med ambulansefagmiljøet bli borte.
– Guttene følger kompisenes valg
Ann Helen Kirkfjell har hovedansvaret for utdannings- og yrkesrådgivning ved Hunstad ungdomsskole, den største ungdomsskolen i Bodø. I nær 20 år har hun oppfordret ungdom til å velge det de har lyst til.
Hun mener elevene får god informasjon om studiemulighetene. De får individuelle samtaler, deltar i faget utdanningsvalg i 10. klasse med sine respektive lærere og får mulighet til å besøke den videregående skolen de vurderer som mest relevant for deres ønsker. Det kan de gjøre både i 9. og 10. klasse.
Elever som er interessert i ambulansefag, får besøke Vg1 helse- og oppvekstfag ved Bodø videregående skole. Vanligvis får de ikke besøke skolene i Sandnessjøen eller Narvik, der Vg2 ambulansefag tilbys for ungdom fra Nordland.
– Er det jenter som vil på ambulansefag, så vil de det virkelig. Og da satser de! De flytter av gårde og er engasjerte.
Kirkfjell ser også gutter med samme engasjement og bestemthet. De velger gjerne teknologi- og industrifag eller naturbruk, som også kan innebære flytting. Ellers ser hun en tendens til at særlig gutter velger samme studieretning som kompisene.
– Å følge et trygt og kjent sosialt fellesskap blir aller viktigst. Da blir ikke Vg1 helse- og oppvekstfag eller VG2 ambulansefag så attraktivt.
Kirkfjell mener det er en ekstra utfordring å motivere gutter til å begynne på Vg1 helse og oppvekst, der 87 prosent er jenter. Hun husker enkelte gutter som har valgt helse- og oppvekstfag, men tror ingen av dem har endt som ambulansearbeidere. De har blitt helsefagarbeidere eller jobber på apotek.
– Er lønn og et prestisjefylt yrke viktig?
– Lønn er viktig. Prestisje er jeg mer usikker på.
– Tror du det ville vært annerledes hvis det fantes en skole i Nordland der alle tre årene på videregående var knyttet til ambulansefaget?
– Absolutt. Det tror jeg. Kanskje både for guttene og for jentene.
Annet utdanningsløp kan kanskje gi annen sammensetning
Lier og Ål videregående skole satser ekstra på å rekruttere unge menn. Skolen intervjuer søkerne som en del av opptaket til Vg2 og har innført en modell der elevene har ambulansefag både på Vg2 og Vg3 samtidig som de tar fag som gir generell studiekompetanse.
Det første året var 5 av 16 elever menn. Ved årets opptak var situasjonen en annen, skriver seksjonsleder Linda Brendengen. Da var det bare én mann på kullet. Av 75 søkere var 8 menn, men bare denne ene mannlige eleven kom inn. Kjønnskvotering var ikke mulig.
Osloskolen har valgt en annen modell der elevene går i samme klasse i tre år og ender opp med både generell studiekompetanse og fagutdanning. Denne foregår på Ulsrud videregående på østkanten i Oslo.
Elevene gjennomfører undervisning tilsvarende Vg1 helse- og oppvekstfag, men med særlig fokus på ambulansetjenesten i programfagene. Ambulansefag og studiespesialiserende fag er fordelt over alle tre årene.
Det gir elevene en kombinasjon av teori, praktisk læring, interne og eksterne øvelser og praksisperioder. De deltar blant annet som markører under beredskaps- og PLIVO-øvelser i hovedstaden. Målet er at elevene gjennom tre år blir selvstendige og selvdrevne.
–Dessverre har vi ikke fått innpass for praksisplasser i lokal ambulansetjeneste. Men vi får det likevel greit til med andre praksisplasser. I løpet av første året er det barnehagepraksis som gir erfaring i å forholde seg til den aldersgruppen. Senere tilbyr vi praksis på sykehjem, trygghetsalarm, begravelsesbyråer og som portør på sykehus.
Avdelingsleder Eivind Høibø er glad for at skolen klarer å trekke til seg såpass mange gutter, men poengterer at det er små tall. Et karakterkrav rundt 4 burde gi gode studiemuligheter for begge kjønn.
– Det varierer hvor mange menn som kommer inn hos oss. Nå har vi 13 mannlige elever av totalt 50 elever på tre trinn. Guttene holder sammen også på tvers av kullene. Det hjelper på samholdet, forteller Høibø.
Han trekker også fram felles undervisning med idrettsfag og det treårige utdanningsløpet i barn og ungdom. Særlig idrettsfag har en stor andel menn. Felles undervisning knyttet til redning i vann gir god læring i samarbeid på tvers av utdanning og kjønn.
Lærer opp de yngre elevene
Latteren sitter løst når Ambulanseforums utsendte kommer inn i undervisningen for Vg3 ambulansefag. Særlig guttene har vokst det siste året og trenger ny uniform. Elevene skifter åpenlyst i læringsrommet uten at noen virker særlig sjenerte overfor medelever, lærere eller journalisten.
– Helt fra juletider i første klasse trener elevene på undersøkelse og forflytning på hverandre. Det letter stemningen, styrker fellesskapet og gir godt samhold, forklarer kontaktlærer og sykepleier Marthe Michaelsen.
Elevene bekrefter at det sosiale klimaet er godt. Med mye latter og engasjement lager de et undervisningsopplegg om førstehjelp på skadested for klassen under dem. Elevene arbeider i grupper på tvers av kjønn. De husker bare delvis hvordan utstyret brukes, og er glade for å få repetisjon.
– Det blir mindre drama når det er gutter til stede. De blir fortere ferdig med konflikter og går bare videre, sier en av jentene.
Flere av jentene er opptatt av full studiekompetanse og muligheten til å gå videre til andre utdanninger. Sykepleie, paramedisin og helt andre utdanninger nevnes. Likevel er de fornøyde med valget de gjorde for over to år siden, ikke minst fordi utdanningen er så praktisk.
Fire av fem gutter i klassen er til stede på skolen denne timen. De deler begeistringen for skoletilbudet. Kombinasjonen av praksis og teori samt muligheten til å få studiekompetanse er et pluss. Alle fire er engasjerte i Norsk Folkehjelp.
– Da alarmen gikk for søk for Folkehjelpa, dro de på søk. Slike ting gir motivasjon, sier Michaelsen.
Én av guttene hadde bestemt seg for denne utdanningen allerede i 8. klasse. Valget var påvirket av at søsteren er ambulansearbeider. De tre andre beskriver valget som mer spontant da de som ungdomsskoleelever var til stede på åpen dag på Ulsrud videregående.
– Jeg var lei av vanlig skole og hadde lyst på en mer praktisk hverdag. Motivasjonen økte fordi de sa at de gjerne ville ha flere gutter inn på linja. Og nå har jeg blitt bitt av basillen, sier en av guttene.
Ønsker treårig ambulanselinje
Elevene er ikke klar over at de følger et annet skoleløp enn mange andre steder i landet.
– Hva om dere først måtte gå Vg1 helse- og oppvekstfag et annet sted, og ta studiespesialiserende fag uten ambulansefag på tredjeåret?
– Det hadde vært tungvint og mindre attraktivt. Blandingen av fagene og tid til å fordøye stoffet er bra. Klassefølelsen over flere år er bra!
Guttene synes det hadde vært fint med en jevnere fordeling mellom menn og kvinner, men virker ikke veldig opptatt av det for egen del. Alle skal gjøre samme jobb, og jentene klarer seg godt fysisk også, sier guttene.
Én trekker fram hensynet til pasientene.
– Vi møter jo pasienter som har forskjellige behov. Så det er sikkert noen som synes det er ubehagelig at det bare er kvinner som møter dem.
Nye elever med ambulansefag som førstevalg
Vg1-elevene er inne i sin andre skoleuke og har teoretisk undervisning. Guttene sitter spredt i rommet, både på første og siste rad. En felles håndsopprekning viser at alle elevene unntatt to kvinner, hadde ambulansefag som førstevalg.
Alle elevene unntatt én har reisevei til skolen fra ulike deler av byen. Flere forteller at valget var gjennomtenkt. Noen valgte linjen selv om skolen generelt sett «ikke har hatt det beste rykte». De henviser til at det har skjedd en del bråk på skolen.
– Vi jenter planlegger bedre enn gutta og har klarere formening om hvor vi skal i livet, sier en av jentene. Hun mener det kan være én av grunnene til at guttene er i mindretall.
En ung mannlig førsteårselev forteller at han har vært bestemt på valget lenge. Han trekker fram muligheten til å hjelpe andre, men liker også kombinasjonen av teori og praksis. Å sitte stille er vanskelig i lengden, forteller han.
En av jentene har tidligere tatt Vg1 helse- og oppvekstfag, men ønsket å bli ambulansearbeider. Med denne undervisningsmodellen er det ikke mulig å gå fra Vg1 helse og oppvekst og deretter hoppe rett inn i 2. klasse på dette utdanningsløpet på Ulsrud. Hun valgte derfor å starte i 1. klasse en gang til. Så sterkt var ønsket om å gå ambulansefag.
– Akkurat dette med manglende mulighet for overgang er en ulempe, men vi opplever fordelene som større enn ulempene, avslutter Høibø.
–Hvordan er det med muligheter for lærlingeplass?
–Det er dessverre litt begrenset i Oslo, men vi gir tidlig opplysninger om at elevene kanskje må flytte for å få lærlingeplass. Av elevene som gikk ut i vår, vet jeg at en gutt er i gang på Innlandet og en av jentene har fått plass i Oslo. Det kan ta tid å få seg jobb, men erfaringene er at en stor andel kan klare det om de tar tiden til hjelp, avslutter Michaelsen.
