Intervju og veiledningsdag kan gi flere gutter inn på ambulansefag

Lier videregående skole har i ti år hatt ambulansefag som tilbud. Linja har vært svært attraktiv, med inntakssnitt oppe i både 5,7 og 6,0. Likevel viste tallene at under halvparten av elevene søkte seg videre til lærlingplass. Mange valgte andre utdanningsløp etter videregående.

– Det vi løftet fram til fylket, var at vi ikke rekrutterte videre ut i tjenesten. Det høye snittet gjorde at mange brukte ambulansefag med studiekompetanse som en «kul vei» til studiespesialisering, og så forsvant de videre til høyskole. Det var ikke intensjonen, sier Linda Brendengen. Hun er seksjonsleder for ambulanseutdanningen ved Lier videregående skole.

Målet med endringen er å få flere elever til å fullføre løpet fram til fagbrev som ambulansearbeider. 

Toårig løp med studiekompetanse

Lier og Ål videregående skole tilbyr et toårig løp i ambulansefag som gir både fagbrev og studiekompetanse. Det er disse løpene som har fått åpning for å bruke intervju som del av opptaket, etter endringer i opplæringsloven.

Brendengen beskriver modellen som en standard som gir elevene flere veivalg senere i karrieren.

– Elevene går ut med både studiekompetanse og ambulansefag, og kan stå ved et veikryss: Lærling eller videre utdanning. Når de har fagbrev, ser vi at mange velger sykepleie, noen paramedisin. Studiekompetansen gir mulighet til å heve kompetansen senere. 

Skal fange motivasjonen

Opptaket til ambulansefag ved Lier og Ål består nå av både karaktergrunnlag, veiledningsdag og intervju. Først søker elevene via Vigo på vanlig måte. Etter søknadsfristen plukker skolene ut aktuelle kandidater med et snitt godt over 4,5 for veiledningsdag og intervju.

Veiledningsdagen er lagt opp som en lettversjon av et lærlingopptak.

– Vi har ikke lov til å ha fysiske opptakskrav. Derfor har vi en veiledningsdag i stedet. Elevene får prøve seg på mølletest, bæring, caser og kommunikasjonsoppgaver. Det er poster som er light-versjoner av et lærlingopptak, forklarer Brendengen.

Elevene får også egne refleksjonsoppgaver om egnethet og motivasjon.

Dagen skal hjelpe eleven til å reflektere over om de faktisk er egnet og villige til å stå i dette løpet. Noen får mer blod på tann, andre trekker søknaden etterpå.

– Begge deler er egentlig riktig, påpeker hun.

I etterkant gjennomføres individuelle intervjuer der motivasjon, samarbeid og evne til å stå i krevende situasjoner vektlegges mer enn enkeltkarakterer.

– Vi ønsker å finne dem som vil stå løpet helt fram til fagbrev. Det er vanskelig, det finnes ingen fasit, men vi prøver ulike metoder og justerer fra år til år, fortsetter Brendengen.

– Jeg trodde snittet var for høyt

For elevene Lukas Andréas Fjellhede og David August Olsøy Grasbekk var endringen avgjørende. Begge går nå VG2 ambulansefag ved Lier, etter helse- og oppvekst på VG1. Vi treffer de to elevene når vi på skolen.

– Jeg var egentlig der at jeg ikke skulle søke ambulanse. Fordi jeg trodde snittet var altfor høyt. Da jeg fikk vite at det var intervju, søkte jeg likevel. Og det gikk bra, sier Fjellhede.

Begge beskriver veiledningsdagen og intervjuet som en viktig motivasjonsfaktor.

– Vi fikk et innblikk i hva vi går til. Vi hadde makkeroppgaver, samarbeid og caser, og vi fikk prøvd oss både fysisk og mentalt. På intervjuet måtte jeg gå litt inn i meg selv og tenke: Hvem er jeg, hva kan jeg, og hva må jeg jobbe med? Det gjorde meg mer motivert, sier Fjellhede.

– Hele opplegget var veldig bra. Vi fikk også se de andre som kunne bli klassekamerater, og prøve samarbeid i par. Det ga et mer realistisk bilde av utdanningen enn å bare lese om den, sier Olsøy Grasbekk.

Gutter i klart mindretall på helse

Brendengen har tidligere pekt på at jenter er klart overrepresentert både i ambulansefag og paramedisin. Erfaringene fra VG1 helse- og oppvekst går igjen.

– Det er utradisjonelt for gutter å velge helse. Mange vil gå i klasse med kompisene sine som velger elektro eller bygg. Da blir guttene ofte alene på helse, sier Brendengen.

David August Olsøy Grasbekk var eneste gutt i sin VG1-klasse. Lukas Andreas Fjellhede hadde fem gutter i sin klasse. På ambulansefag ved Lier i år er det fem gutter og elleve jenter.

– Nå er jeg ikke vant til at det er så mange gutter, så fem er en veldig god oppgradering. En mer jevn fordeling hadde vært fint, sier Fjellhede.

Brendengen mener guttene bidrar positivt til klassemiljøet.

– Gutter gjør ofte mye bra for miljøet. De er litt rundere i kantene, men det er mange flinke jenter også, og målet er balanse. Fem-elleve er et stykke unna femti-femti, sier hun.

Flere gutter inn 

Det nye opptaket har allerede gitt tydelig utslag på guttesiden. I fjor hadde Lier åtte guttesøkere av rundt 80 søkere. Fem av guttene kom inn.

– Vi får ikke lov til å kjønnskvotere. Vi må ha et visst snitt, og dette er ikke et løp for elever med toere i karakterboka. Men vi så at gutter som jobbet knallhardt for å få snittet nesten opp til grensa likevel ikke kom inn. Mens noen med høyere snitt brukte linja som vei til noe helt annet. Med intervju håper vi å treffe de mest motiverte, også blant guttene, sier Brendengen.

Hun understreker at det fortsatt er jenteflertall både blant søkere og elever, men opplever en positiv utvikling.

– Vi håper på en større søkermasse og at flere av dem velger å gå hele veien fram til fagbrev.

Øvelser, praksis og møte med virkeligheten

Elevene ved Lier og Ål deltar jevnlig som markører og medspillere i øvelser hos ulike samarbeidspartnere, fra CBRNE- og PLIVO-scenarier til samøvelser med helsefagarbeiderlærlinger og frivillige organisasjoner.

– Elevene våre er markører i perioder. Det handler om å introdusere dem for tjenesten, la dem møte ledere og lærlinger, og gi dem sjansen til å vise seg fram. Samtidig ser de hvordan hverdagen faktisk er, sier Brendengen.

I undervisningen legges det vekt på caser og mentale forberedelser.

– Har du lagt en plan for en situasjon, kan den snu helt på hodet. Da må du komme på noe nytt ganske fort. Vi jobber mye med kommunikasjon, teamsamarbeid og det å håndtere at ikke alt går bra. Vi er tydelige på at du vil møte både krevende situasjoner og krevende samarbeidspartnere, sier hun.

Alle ambulansefaglærerne ved Lier og Ål jobber fortsatt operativt i ambulansetjenesten.

– Det gjør undervisningen yrkesnær. Vi vet hvor skoen trykker, og prøver å forberede elevene på både de gode og de vanskelige sidene av yrket, sier Brendengen.

Villige til å flytte for drømmejobben

Verken Fjellhede eller Olsøy Grasbekk ser på geografi som en begrensning når de etter hvert skal ut i lærlingtid.

– Jeg er villig til å flytte hvor som helst. Det er verdt det for å få jobbe i dette yrket. Det er drømmejobben, sier Fjellhede.

Olsøy Grasbekk ser for seg en fleksibel løsning.

– For min del kunne det vært fint å ha noe i nærheten, men jeg har også hobbyer som gjør at det er greit å kunne flytte på seg. Å bo i en campingbil eller van er ikke uaktuelt.

Brendengen forteller at mange tidligere elever har fått lærlingplass og jobb i andre foretak enn der de bor, blant annet i Østfold, Oslo, Innlandet, Sørlandet og på Vestlandet.

– Gutter må tørre å gå ut av komfortsonen

Når spørsmålet kommer om hva som kan gjøre ambulansefaget mer attraktivt for gutter, peker Fjellhede og Olsøy Grasbekk først på VG1-valget.

– Det handler om å få guttene inn på helse på VG1. Mange velger studie eller elektro fordi det er det kompisene gjør, eller fordi de ikke vet at helse er en mulighet for dem, sier Fjellhede.

– Guttene må kanskje gå litt ut av komfortsonen. Det er ikke en trend å søke helse som gutt, men mange hadde egnet seg veldig godt, påpeker Olsøy Grasbekk.

Begge har venner som har valgt mer teoretiske løp og i etterkant angret.

– Jeg snakket med en som går studie nå, som sa at han skulle ønske han søkte ambulanse. Han savner et mer praktisk yrke, sier Fjellhede.

De er tydelige på at motivasjonen for selve yrket veier tyngre enn lønnsnivå og komfort.

– Lønn har ikke så mye å si for meg. Jeg vil jobbe som ambulansearbeider, sier Fjellhede.

– For min del er det viktigste å ha et yrke jeg har lyst til å stå i. Da kommer resten etter hvert, sier Olsøy Grasbekk.