Utrykningskjøring
OUS’ nye opplæringsbil: Her trenes det med samme type bil som de kjører på jobb
– Vi håper flere helseforetak og andre etater kommer etter, sier Jostein Aure. Etter sju års arbeid har OUS fått det de mener er landets første og eneste femseters moderne Mercedes-Benz Sprinter 4x4, tilsvarende de nyeste ambulansene, til regodkjenning av mannskaper.
Se video nederst i artikkelen
Den firehjulstrukne Mercedes Sprinteren med fem sitteplasser kom til OUS høsten 2025. Resten av året ble brukt til å rigge bilen, og fra 1. januar 2026 har den vært i drift.
– Vi er litt stolte av den. Vi har jobbet for dette nå i sju år for å få det til, sier fagansvarlig utrykningskompetanse Jostein Aure ved OUS.
Fra årsskiftet foregår regodkjenning for fast ansatte med stor bil.
– Vi skal ha fokus på at man skal kjøre operativt til vanlig, og ikke drive med andre småkjøretøy.
For personell som til vanlig kjører mindre utrykningskjøretøy, brukes kjøretøyene de selv kjører eller OUS’ skolevogner.
Alle kan følge den samme kjøringen
En viktig forskjell fra tidligere er at alle deltakerne sitter vendt i samme kjøreretning og kan følge trafikksituasjonen foran. Tidligere har OUS blant annet brukt reserveambulanser med båre og ledsagerstol.
– De bak i ambulansen går veldig mye glipp av det som foregår framover, sier Aure.
Utviklingsinstruktør Jan Otto Halvorsen har samme erfaring.
– Når du har tre kandidater, så er det bare jeg og føreren som får med seg hva som skjer i trafikken og tilbakemeldingen. De som er baki får lite igjen for dagen.
I den nye bilen kan deltakerne følge de samme situasjonene og gi hverandre tilbakemeldinger under og etter kjøringen.
Kjegler, ekstra pedaler og dashbordkamera
Bak i bilen er det laget et varerom med blant annet kjeglemateriell og hjelpeverktøy som brukes under opplæringen. Bilen er også utstyrt med akuttsekk, hjertestarter, hjelmer og ekstra vester. I førerkupeen er det montert et ekstra pedalsett.
– Litt HMS for instruktør, sier Aure.
Et dashbordkamera med GPS brukes i opplæringen.
– Da kan vi hente ut klipp etter endt kjøredag på regodkjenning og gå gjennom noen spesielle situasjoner.
GPS-dataene gjør det også mulig å se hvilken hastighet kandidaten hadde inn mot blant annet kryss og rundkjøringer.
Aure understreker at dashbordkameraet brukes i opplæringsbilene. Ordinære ambulanser i OUS har ikke slike kameraer.
Kan også brukes til donortransport
Bilen skal ikke bare brukes til opplæring og regodkjenning. Aure forteller at den nå også klargjøres for transport av organer og donorteam fra Rikshospitalet.
– I disse dager etablerer vi denne bilen til frakt av organer og donorteam som skal fra Rikshospitalet ut.
Det skal blant annet monteres flere festepunkter, og bilen er utstyrt med hengerfeste.
– Denne bilen brukes også i beredskapsøyemed, sier Aure.
Bilen har dessuten akuttsekk, hjertestarter, hjelmer og ekstra vester, slik at personellet kan bidra dersom det skulle oppstå behov for det.
Rundt to millioner kroner
Aure anslår prisen på bilen til rundt to millioner kroner.
– Hovedårsaken er at vi må betale i underkant av en halv million i avgifter for å få de seteplassene bak.
For å anskaffe bilen har OUS byttet ut én av sine små skolebiler. Ifølge Aure koster en ferdig rigget liten skolebil i dag rundt 1,1 til 1,2 millioner kroner.
Han viser også til krav om opplæring på utstyret som brukes og arbeidsgivers ansvar for vedlikehold av kunnskap.
En kjøredag starter med teori og samtale før deltakerne kjører ut.
Deretter følger kjøregårdsøvelser.
– Hovedmål og hensikt med det er at de ansatte skal bli kjent med størrelsen på bilen. Svingradius, svingpunktet og hvordan håndtere kjøretøyet, sier Aure.
Bakgrunnen er blant annet skader som skjer i lav hastighet.
– Der skadestatistikken ligger høyest, er disse småuhellene. Man rygger borti, svinger over for tidlig.
Bruk av ryggemakker er derfor en viktig del av treningen.
– Planlegginga begynner her ute
På den faste banen setter Jan Otto Halvorsen opp kjegler mens deltakerne gjør seg klare ved bilen.
Her skal de blant annet trene på hvor hjulene befinner seg, bilens svingpunkt og hvordan plassen rundt bilen kan utnyttes.
– Målet er ikke at vi skal smøre oss inn til alle potteplanter og kantsteiner som er i hele Oslo. Målet er å bli kjent med bilen. Vi skal alltid ha gode marginer.
En av øvelsene innebærer å kjøre inn i et avgrenset område, vende ved hjelp av rygging og komme ut igjen.
Men Halvorsen begynner instruksjonen før bilen er inne mellom kjeglene.
– Planlegginga begynner her ute.
Det samme gjelder på et reelt oppdrag.
– Evakuering av pasient starter når vi er på vei til pasient. Oppi huet begynner vi å tenke på hvordan vi skal få den pasienten av gårde, så vi ikke kjører oss inn i ei floke.
Når sjåføren ikke har tilstrekkelig oversikt, skal hjelpemann brukes.
– Det er ikke flaut å bruke hjelpemann, men det er flaut å skade bilen.
Storbil gjør planleggingen tydeligere
Halvorsen mener den store bilen har flere fordeler i opplæringen. Sjåføren sitter høyt og får bedre utsyn. Bilen har også mer blålys i fronten og ruver mer i trafikken. Men Sprinteren reagerer også annerledes enn de mindre skolebilene.
– Hvis du gjør en feil her og får en unødvendig stopp, så tar det veldig lang tid før du er oppe i fart igjen.
Han sammenligner med en av de mindre skolebilene, som har langt kraftigere akselerasjon.
– Hvis du har gjort en blemme der, merker du nesten ikke at du har gjort det, for du er oppe i fart med en gang. Det vil du ikke være her.
Derfor blir planlegging og flyt viktig.
– Vi legger veldig vekt på planlegging og flyt og å holde tempoet jevnt og fint. Unødvendig bremsing er det vi prøver å unngå.
Kandidatene evaluerer hverandre
Etter øvelsene på banen følger lengre turer i trafikken. Deltakerne bytter på å kjøre. Etterpå skal kjøringen gjennomgås.
Først skal kandidaten selv vurdere hva som fungerte og hva som kunne vært gjort annerledes. Deretter gir de andre deltakerne tilbakemelding, før Halvorsen går gjennom kjøringen.
Det er overraskende hvor mange detaljer instruktøren har fått med seg underveis.
Halvorsen forklarer at kjøringen skal være innenfor fem hovedpunkter i fagplanen for kode 160: Den skal være trafikksikker, ha god samhandling med øvrig trafikk, gi god fremkommelighet for utrykningskjøretøyet, ta hensyn til miljø og andres behov og være i samsvar med lover og regler.
Er noe trafikkfarlig, griper instruktøren inn. På andre områder ønsker han at kandidaten selv skal reflektere.
– Hvis han ser at «det er jeg dårlig på og jeg har lyst til å bli bedre på», og jeg klarer å få ham til å se at det lønner seg å gjøre noe med det, så er målet at det skal være en indre motivasjon til å gjøre en varig endring.
Målet formulerer han enkelt:
– At kjøringa blir trafikksikker. Så vi kan gå hjem fra jobb hver dag.
– Da traff jeg et sykehus
En av deltakerne denne dagen har selv erfart hvor lite som skal til før noe går galt.
En person bak i ambulansen hadde et spørsmål om journalen. Sjåføren lente seg inn i førerkupeen for å høre, men hadde ikke satt bilen i park.
Ambulansen begynte å bevege seg.
– Da traff jeg et sykehus. Og sykehuset flytta seg ikke. Så det blei jo for så vidt dyrt.
Hendelsen førte blant annet til avviksmelding og regodkjenning. Han mener treningen er nyttig.
– Nyttig er vel ordet.
Etter ti år i tjenesten synes han også det er nyttig å repetere kunnskap om blant annet fart og hvor langt bilen beveger seg hvert sekund.
– Man glemmer kanskje hvor mange meter det går per sekund når man kjører på utrykning. Så det er fint å få en refresh i det.
OUS har 850–900 ansatte og vikarer som fordeles på regodkjenning med intervall på fem år. Fra bilen ble tatt i bruk i januar og fram til 1. august, har OUS gjennomført regodkjenning av 130 ansatte med den nye Sprinteren, opplyser Aure.
I tillegg kommer nyansatte, sommervikarer og ansatte som skal fases inn igjen etter lengre fravær. Mot sommeren anslår Halvorsen at rundt 40 vikarer skal innfases.
Kanskje blir det flere
Den nye Sprinteren brukes derfor intensivt. OUS har foreløpig bare én.
– Nå blir det å brette opp armene og jobbe for å få en til, sier Halvorsen.
Regodkjenning er samtidig ikke nytt i OUS. Aure sier tjenesten har arbeidet organisert med dette i rundt 12 år. Tjenesten kjører totalt rundt 5,5 millioner kilometer årlig, ifølge Aure.
Han viser også til at utgiftene til mindre karosseriskader er redusert de siste årene.
Aure understreker at økonomien ikke er det viktigste.
– Det er HMS-en til de ansatte.
Han sier andre helseforetak har vist interesse for den nye bilen.
– Det er ikke sånn at det for vår del er om å gjøre å være først og finne opp kruttet. Men vi ønsker å være innovative og framme i skoa.
OUS håper erfaringene kan komme flere til gode.
– Om dette er fasiten, det vet vi ikke. Men vi har tatt steget og prøver. Er det flere som henger seg på, så kanskje vi kan utvikle konseptet mer sammen.
Jostein Aure kommer til AmbulanseForum 2026 mandag 31. august. I traumebolken skal han snakke om kjøreatferd og mental kapasitet, og hvordan kjøreturen kan påvirke kapasiteten før møtet med pasienten.
Jostein Aure i Oslo universitetssykehus viser fram den nye Mercedes Sprinteren som brukes til regodkjenning av ambulansepersonell. Bilen har fem sitteplasser, eget utstyr for kjøreopplæring og skal også brukes i beredskap og til transport av organer og donorteam.
