Stem på din favoritt – her er abstraktene til AmbulanseForum 2026

Simon Gade Olsen, frilansjournalist, Ragnarok Pictures

Kategori: Prosjekt

Introduksjon

Krigen i Ukraina er den første store europeiske konflikten mellom nesten-likeverdige motstandere, og har tvunget fram en rask omlegging av den medisinske evakueringskjeden. Målrettede angrep mot helsepersonell og infrastruktur har flyttet feltsykehus langt bak fronten. Formålet er å beskrive de operasjonelle rammene for frivillig medisinsk evakueringsarbeid langs fronten.

Metode

Beskrivelsen bygger på deltakende observasjon under fire feltreiser til Donbas (2023–2024), der frivillige medisinske evakueringsteam ble fulgt i og rundt Pokrovsk og Lyman. Observasjonene er supplert med fagmilitær og helsefaglig litteratur.

Resultat

Frontlinjen strekker seg over om lag 1200 kilometer. Evakuering følger et trepunktsystem fra stabiliseringspunkt via kontrollpunkt til urbant behandlingssenter, en strekning på rundt 180 kilometer. Evakueringstiden kan nå 72 timer, mot Natos seks timer. Rundt 70 prosent av skadene er sprengnings- og fragmenteringsrelaterte polytraumer, med gjennomsnittlig Injury Severity Score over 36. Ustabil strøm- og vannforsyning, drivstoffavhengige aggregater og donasjonsbaserte forsyningslinjer preger driften. Havarifrekvensen er tre til fire ganger normalen. Mannskaper kan kjøre 1400–2000 kilometer i døgnet og tilbringe opptil 15 timer daglig i transport. Sårbare evakueringer skjer hovedsakelig om natten for å unngå droner.

Diskusjon

«Golden hour»-prinsippet lar seg ikke gjennomføre uten kontroll over luftrommet. Systemet fungerer, men til en høy pris: utmattede mannskaper, hyppige kjøretøyhavari og nær fraværende reservekapasitet ved masseskader. Erfaringene peker mot at fleksibilitet og utholdenhet er avgjørende, og at vestlige doktriner må tilpasses krigføring mot en nesten-likeverdig motstander. Funnene har overføringsverdi for planlegging av medisinsk støtte i framtidige høyintensitetskonflikter.

Referanser/references

1.             Gade Olsen S. Frivillige helsearbeidere redder sårede under ekstreme forhold i Ukraina. Sykepleien. 2025;113(102547):e-102547. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2025.102547.

2.             Epstein A, Lim R, Johannigman J, Fox CJ, Inaba K, Vercruysse GA, et al. Putting medical boots on the ground: Lessons from the war in Ukraine and applications for future conflict with near-peer adversaries. J Am Coll Surg. 2023;237(2):364–73.

3.             NATO Standardization Office. AJP-4.10: Allied joint doctrine for medical support. Brussel: NSO; 2019.

Alfred Georg Klausen, Prehospitale Tjenester Sørlandet Sykehus

Kristine Steen-Tveit, Universitetet i Agder, NKOM

Marte Knudsen, Universitetet i Stavanger

Kategori: Master

Introduksjon

Det finnes mange eksempler hvor folkerike arrangementer er blitt rammet av alvorlige hendelser, både ulykker og villede handlinger, både nasjonalt og internasjonalt (1). Med bakteppet av sommeren som sesong for store og folkerike arrangementer over store deler av landet, søkte studien å belyse hvordan disse kan påvirke den lokale beredskapen for de akuttmedisinske tjenestene. Sommeren 2024 var det utpekt egen Innsatsleder Helse til 3 ulike arrangement som fant sted i 3 ulike geografiske områder på Sørlandet. Alle arrangementene ble håndtert av personell fra de samme prehospitale tjenestene, hvor den utpekte IL Helse hadde lokal tilhørighet. Forskningsspørsmålet for oppgaven var «I hvor stor grad er de akuttmedisinske tjenestene på Sørlandet forberedt på at en stor alvorlig hendelse inntreffer under et stort folkerikt arrangement, uavhengig av de sikkerhetsforanstaltninger og -tiltak arrangementet har satt inn?».

Metode

Studien ble utført med kvalitative dybdeintervjuer av aktuelle informanter med tilknytning til de inkluderte arrangementene. Intervjuene ble transkribert og analysert gjennom Maltruds metode strukturert tekst kondensering (2).

Resultat

Gjennom å undersøke de som skulle bekle rollen som IL Helse på arrangementene søkte studien å finne ut hvordan de forbereder seg på oppgaven og rollen, hvorvidt det å være del av planleggingsprosessen til det aktuelle arrangementet vil kunne påvirke rollen, og i hvor stor grad situasjonsforståelse påvirker rollen som beslutningstaker i en slik setting (3).  Studien søkte også å undersøke om hvorvidt deler av forberedelsene og planleggingsarbeidet for de akuttmedisinske tjenestene vil ha utbytte av en standardisering i møte med slike arrangement.

Diskusjon

Studien konkluderer med at de prehospitale tjenestene som er undersøkt er forberedt på å håndtere en alvorlig hendelse under et folkerikt arrangement.  Dog er det et åpenbart forbedringspotensiale i å utvikle mer strukturerte retningslinjer for planlegging og forberedelse for de som skal bekle rollen som utpekt IL Helse på store folkerike arrangementer.

Referanser

1.              Brady WJ, Sochor MR, Pepe PE, II JCM, Dyer KS. Mass Gathering Medicine: A Guide to the Medical Management of Large Events. Cambridge University Press; 2024. 435 p.

2.              Malterud K. Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scand J Public Health. 2012 Dec 1;40(8):795–805. doi:10.1177/1403494812465030

3.              Endsley MR. Toward a Theory of Situation Awareness in Dynamic Systems. Hum Factors. 1995 Mar;37(1):32–64. doi:10.1518/001872095779049543

Svein André Hatleskog, Prehospitale Tjenester Sørlandet Sykehus

Kategori: Prosjekt

Introduksjon

Prehospitale Tjenester Sørlandet Sykehus (PTSS) har tilsluttet seg FRAm-systemet, som innebærer innføring av felles retningslinjer og tiltakskort for prehospitale tjenester på nasjonalt nivå. Som et ledd i kvalitetsforbedring og evaluering ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å undersøke de ansattes erfaringer med opplæringsprogrammet og innføringen av FRAm-systemet i PTSS, med fokus på opplevd læringsutbytte, trygghet i legemiddeladministrering og betydning for klinisk praksis.

Metode

Det ble gjennomført en anonym elektronisk, tverrsnittbasert spørreundersøkelse via SurveyExact, som ble besvart av 260 ansatte i PTSS, som på datainnsamlingstidspunktet var sertifisert til nivå 2. Undersøkelsen hadde en overveiende kvantitativ tilnærming, supplert med spørsmål med åpne fritekstfelt.

Resultat

Flertallet (86%) rapporterte godt eller svært godt læringsutbytte av undervisningsvideoene. Gjennomgangen av tiltakskortene ble også vurdert som nyttig, og 85% svarte at dette i stor grad og svært stor grad bidro til læringen. Det ble rapportert høyt læringsutbytte av både e-læringen og de praktiske øvelsene på oppmøtedagene. Case-undervisningen ble vurdert positivt, og 76% svarte at læringsutbyttet hadde hjulpet de i stor grad eller i svært stor grad fra denne delen av opplæringen. At undervisningen ble presentert av personer fra PTSS, ser også ut til å ha hatt betydning, der rundt 37% oppga at dette i stor grad og svært stor grad styrket læringsutbyttet. Den avsluttende digitale legemiddeltesten på oppmøtedagen ble av 86% opplevd som nokså trygg og veldig trygg. Fritekstsvarene indikerer særlige erfaringer med betydelig forbedret smertelindring. I tillegg viste resultatene at innføringen av FRAm hadde en tydelig positiv innvirkning på arbeidshverdagen for majoriteten av respondentene, hvor 86% oppga at FRAm påvirket deres kliniske praksis i positiv retning.

Diskusjon

Undersøkelsen indikerer at innføringen av FRAm-systemet i Prehospitale Tjenester Sørlandet Sykehus (PTSS) i hovedsak er opplevd som positiv blant de ansatte. Opplæringsmodellen, med kombinasjon av e-læring, praktisk trening og teoretisk utsjekk, fremstår som hensiktsmessig for implementering av felles retningslinjer i prehospital tjeneste. Samtidig peker funnene på behov for kontinuerlig oppfølgning og vedlikehold av kompetanse for å sikre trygg og effektiv klinisk praksis over tid.

Svein André Hatleskog, Prehospitale Tjenester Sørlandet Sykehus

Kategori: Prosjekt

Introduksjon

Etter innføring av nye smertelindrende medikamenter for smertelindringsbehandling i Prehospitale Tjenester Sørlandet Sykehus (PTSS) ønsket ambulansetjenesten å undersøke og forbedre dokumentasjonen av smerteskår (NRS) i pasientjournalen før og etter administrasjon av smertestillende medikamenter. Korrekt dokumentasjon er viktig for kvaliteten på helsehjelpen, sikrer god informasjonsoverføring og bidrar til økt pasientsikkerhet gjennom hele pasientforløpet.

Metode

På grunn av tekniske begrensninger i journalsystemet var det ikke mulig å hente ut data elektronisk. Det ble derfor gjennomført en manuell gjennomgang av 120 ambulansejournaler for å kartlegge om smerteskår ble dokumentert i henhold til gjeldende anbefalinger. Dokumentasjonspraksis ble undersøkt både før og etter innføringen av de nye medikamentene. 

Resultat

Gjennomgangen viste at korrekt dokumentasjon av NRS forekom i 15 % av journalene før innføringen av de nye medikamentene. Etter innføringen økte andelen til 25 %. Selv om dette representerer en forbedring, avdekket prosjektet et betydelig forbedringspotensial både når det gjelder dokumentasjon av smerteskår og generell journalføring. Det ble også identifisert et behov for bedre muligheter for datauttak fra journalsystemet.

Diskusjon

Prosjektet viste lav etterlevelse av anbefalt dokumentasjon av smerteskår, men også en positiv utvikling etter innføringen av nye medikamenter. Det er planlagt flere forbedringstiltak, inkludert undervisning i journalføring for førsteårslærlinger, involvering av veiledere i samme undervisningsopplegg, informasjonskampanjer på Bliksund og informasjonsskjermer, samt utvikling og formidling av undervisningsmateriell knyttet til PTSS. En ny kartlegging planlegges for å evaluere effekten av tiltakene. Målrettede tiltak innen opplæring, bevisstgjøring og systemstøtte forventes å kunne bidra til ytterligere forbedring av dokumentasjonskvaliteten og dermed styrke pasientsikkerheten.

Mathias Antonsen, UiT Norges arktiske universitet

Kategori: Master

Introduksjon

Norsk hjerteinfarktregisters kvalitetsindikator C1 anbefaler trombolyse innen 20 minutter etter diagnostisk EKG ved STEMI og transporttid til primær PCI over 90 minutter og symptomvarighet under 12 timer. Både Nordlandssykehuset HF (NLSH HF) og Helse Møre og Romsdal HF (HMR HF) har redusert mediantiden fra diagnostisk EKG til trombolyse, men måloppnåelse er likevel lav. I 2024 hadde HMR HF høyest måloppnåelse nasjonalt med 41 %, mens NLSH HF hadde 18 %. Studiens formål var å undersøke faktorer som bidrar til tidsforsinkelser i behandlingskjeden, og identifisere forbedringsområder.

Metode

Studien er en deskriptiv tverrsnittstudie basert på en anonym digital spørreundersøkelse blant ambulansepersonell, AMK-personell og leger ved NLSH HF og HMR HF. Spørreskjemaet bestod av lukkede spørsmål og fritekstsvar, i tråd med et mixed methods-design. Fritekstsvarene ble gjennomgått tematisk og sammenholdt med de kvantitative funnene.

Resultat

Totalt deltok 145 ansatte, hvorav 91 fra NLSH HF og 54 fra HMR HF. Flertallet hadde deltatt aktivt i PHT-prosedyren de siste tre årene og var kjent med nasjonale tidsanbefalinger. Tre av fire vurderte behandlingsmålet innen 20 minutter som realistisk å oppnå. De hyppigst rapporterte forsinkelsesfaktorene var forsinket kontakt med lege, strategibeslutning mellom primær PCI og PHT, transporttid til PCI-senter som påvirker strategibeslutningen, usikkerhet om indikasjon/kontraindikasjon og IKT-utfordringer.

Diskusjon

Studien indikerer at forbedringspotensialet i helseforetakene særlig ligger i beslutningsfasen etter at EKG er sendt, og i samhandlingen mellom aktørene, snarere enn selve administreringen av trombolyse. Videre forbedringsarbeid bør rettes mot raskere tilgang til beslutningskompetent lege, tydeligere beslutningslinjer, standardisert kommunikasjon og økt tverrfaglig øving. Gjentakende tilbakemelding på faktisk tidsbruk kan bidra til økt bevisstgjøring og målrettet forbedring. Funnene må tolkes med forsiktighet, ettersom studien baseres på selvrapporterte erfaringer og ikke objektive tidsmål.

Lars Solhaug, Ambulanseavd. Sykehuset Innlandet

Kategori: Prosjekt 

Introduksjon

Ambulanser trenger effektiv og skånsom desinfeksjon mellom pasienter. En studie av 145 ambulanser fant at 32,4% hadde MRSA på en eller flere flater, og at opptil 60% av ambulanser hadde klinisk relevante patogener. Surface Catalytix har utviklet et belegg som kan påføres overflater som håndtak og innredning i rustfritt stål, aluminium og andre vanlige materialer. Belegget aktiveres av vanlig lys, både dagslys og innendørsbelysning, og danner hydroksylradikaler som bryter ned bakterier. Det slipper ikke ut tungmetaller, giftstoffer eller nanopartikler, og bidrar ikke til antibiotikaresistens. For å forsterke effekten kan belegget kombineres med hydrogenperoksiddamp (HPV), som gir en kraftigere, periodisk desinfeksjon. Løsningen testes nå i en pilot i ambulanser i samarbeid med Sykehuset Innlandet.

Metode

Selvrengjøring og antibakteriell effekt ble testet etter anerkjente standarder (EP 1 254 870 B1 og ISO 27447:2019, inkludert MRSA). Holdbarhet ble testet ved 200 000 sykluser med simulert håndslitasje. HPV-desinfeksjonen er validert og testet i henhold til EN 17272-standardens krav.

Resultat

Belegget fjernet mer enn 99,9 % av bakteriene og tålte 200 000 slitasjesykluser uten å miste effekt, det vil si mange års normal bruk i en ambulanse. HPV-behandlingen ga dokumentert desinfeksjon mot bakterier, sporer, sopp, virus og mykobakterier, og brøt de ned til vann og oksygen uten skadelige rester.

Diskusjon

For en ambulanse betyr dette to nivåer av beskyttelse: belegget gir kontinuerlig, passiv desinfeksjon mens ambulansen er i bruk, mens HPV kan brukes til grundig desinfeksjon mellom oppdrag, uten å måtte tørkes av etterpå. Sammenlignet med sølv- eller koppertilsetninger er belegget mer slitesterkt og påvirker ikke overflatens egenskaper. Neste steg er å dokumentere denne kombinasjonseffekten videre i det pågående ambulanse pilotprosjektet.

Referanser/references

1: Seoul-Hee Nam et al. (2025). Preliminary investigation of bacterial surface contamination in emergency ambulances in South KOREA. International Journal of Emergency Medicine.  DOI: 10.1186/s12245-025-01083-z

2: Obenza, A. et al. (2022). Microbial contamination on ambulance surfaces: a systematic litterature review. Journal of Hospital Infection. doi: 10.1016/j.jhin.2021.12.020

3: Fattorini, M. et al. (2019) MRSA contamination in ambulances a systematic review. European Journal of Public Health. https://doi.org/10.1093/eurpub/ckz186.500

Svein André Hatleskog, Prehospitale Tjenester Sørlandet Sykehus

Per Kristian Hyldmo, Universitetet i Stavanger

Marte Knudsen, Universitetet i Stavanger

Kategori: Master

Introduksjon

Beslutninger om å ikke transportere/etterlate i prehospitale tjenester blir stadig vanligere og innebærer at pasienter blir værende på stedet uten transport til sykehus. Selv om slike beslutninger ofte er nødvendige, er de komplekse og forbundet med usikkerhet, begrenset beslutningstid og potensielle risikoer for pasientsikkerheten.

Denne studien hadde som mål å utforske hvordan ambulansepersonell opplever og forstår beslutninger om å ikke transportere/etterlate i en Norsk prehospital kontekst.

Metode

Det ble gjennomført en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av tolv ambulansearbeidere fra tre helseforetak i Norge. Dataene ble analysert ved hjelp av Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse for å identifisere meningsmønstre på tvers av deltakernes erfaringer.

Resultat

Analysen identifiserte ikke transport/etterlatelse som en form for situert sikkerhetsarbeid, der pasientsikkerhet aktivt forhandles under forhold preget av usikkerhet. Klinisk skjønn fremstod som sentralt i beslutningsprosessen og krevde integrasjon av kliniske observasjoner, kontekstuelle faktorer og pasientpreferanser i tidsavgrensede «øyeblikksvurderinger». Kommunikasjon, sikkerhetsvurderinger og dokumentasjon fungerte som sentrale sikkerhetsmekanismer, snarere enn som tilleggskomponenter. Funnene viser også hvordan ikke transport/etterlatelse formes av lokale faglige normer og organisatoriske rammer, der ambulansepersonell i praksis opererer i skjæringspunktet mellom akutt- og primærhelsetjenesten, samtidig som de påtar seg et betydelig beslutningsansvar.

Diskusjon

Ikke-transport/etterlatelse bør ikke forstås som et avvik fra standardbehandling, men som en form for situert sikkerhetsarbeid der klinikere aktivt forhandler og håndterer akseptable nivåer av risiko under usikre forhold. Å legge til rette for trygge og bærekraftige beslutninger om ikke transport/etterlatelse krever derfor organisatorisk anerkjennelse av klinisk skjønn, bedre samsvar mellom beslutninger i førstelinjen og systemstyring, samt strukturer som tar høyde for usikkerhet i prehospital tjeneste.

Christian Hoff, Høgskolen i Østfold

Joachim Mathisen, Høgskolen i Østfold

Hanna Marie Ihlebæk, Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold

Kategori: Bachelor

Introduksjon

Redningsmenn på helikopter er en yrkesgruppe som regelmessig håndterer krevende oppdrag og hendelser som kan utgjøre en betydelig belastning. Likevel er redningsmenn lite plaget av mentale helseproblemer, og fremstår som svært resiliente. Ambulansepersonell derimot har høyere prevalens av mentale helseproblemer sammenlignet med den generelle befolkningen og redningsmenn. Målet med denne studien har vært å få dybdeinnsikt i hvilke faktorer som oppleves som viktig for redningsmenns evne til å håndtere belastninger uten å få mentale helseproblemer, og om dette kan ha overføringsverdi til annet helsepersonell.

Metode

Studien er kvalitativ og utført med semistrukturerte dybdeintervjuer. Intervjuene ble gjennomført individuelt på informantenes arbeidsplass. To intervjuer ble gjennomført ved fysisk oppmøte på helikopterbasene, mens et ble gjennomført digitalt over Teams. Intervjuene ble tatt opp med Diktafon-app og data ble tematisk analysert.

Resultat

Den tematiske analysen resulterte i temaer som ble delt inn i to kategorier; belastninger og resiliensfremmende faktorer. Belastninger som utfordret resiliens var uforutsigbarhet, beslutningspress, og emosjonelle og relasjonelle belastninger. Videre var teamkultur og samhold, organisatorisk støtteordninger, bruk av debrief, personlige egenskaper og erfaring resiliensfremmende faktorer.

 Diskusjon

I studien ble flere faktorer identifisert som betydningsfulle for redningsmenns resiliens. Samhold og teamkultur skaper psykologisk trygghet og forhindrer at redningsmenn står alene i krevende situasjoner. Anerkjennelse fra ledelse, tilgang på psykologisk støttetilbud og rutinemessig bruk av debrief bidrar til et arbeidsmiljø som oppleves som resiliensfremmende og ivaretakende. Erfaring reduserer opplevelsen av uforutsigbarhet, bidrar til utvikling av mestringsstrategier og evner til å håndtere store belastninger og sterke inntrykk på en konstruktiv måte som fremmer resiliens. Samlet fungerer disse faktorene som en buffer, og bidrar til at belastninger knyttet til emosjonelle og relasjonelle påkjenninger, uforutsigbarhet og beslutningspress oppleves som håndterbare for redningsmenn. Funnene antyder at tiltak og fokusområder kan være relevant og overførbare til paramedisinere og annet prehospitalt personell.

Erlend Ødegaard, OsloMet

Olav Hårstad, OsloMet

André Klippenberg Grindheim, OsloMet

Kategori: Bachelor

Introduksjon

Sepsis er en tilstand med høy dødelighet. Sepsis behandles med antibiotika, men denne behandlingsformen er utilgjengelig i ambulansetjenesten ved flere av landets helseforetak. Tidlig intervensjon er viktig med hensyn til utvikling av pasientens sykelighet og dødelighet. Oppgaven evaluerer om implementering av antibiotika som et nasjonalt behandlingstilbud i ambulansetjenesten kan være formålstjenlig, samt effekten av blodkultur i denne sammenheng.

Metode

Dette er en litteraturstudie basert på strukturerte og ustrukturerte litteratursøk. Databasene som er benyttet er PubMed og Epistemonikos. I tillegg har vi hentet kildemateriale om sepsisbehandling fra ulike fagfellevurderte prosedyreverk. Andre kilder er funnet gjennom usystematiske søk i databaser og søkemotorer på internett.

Resultat

Prehospital antibiotika har vist å gi økt overlevelse, redusere liggedøgn på intensivavdeling og redusere bruk av blodprodukter. Blodkultur tatt før administrering av antibiotika har vist positiv effekt på overlevelse, samt forebygging av multiresistente bakterier. 

Diskusjon

Funnene i denne oppgaven tyder på at oppstart av antibiotikabehandling for prehospitale sepsispasienter i Norge overskrider anbefalte tidsrammer der hvor ambulansetjenesten ikke tilbyr denne behandlingen. Forsinket antibiotikabehandling er assosiert med økt mortalitet og morbiditet, og blodkultur bør om mulig tas før administrering av første dose antibiotika for å optimalisere pasientutfall og forebygge antibiotikaresistens.