Ambulansetillitsvalgt: – Alt måles i kroner og øre, pasienter og beredskap er knapt en bisetning

Ambulansesituasjonen i Gudbrandsdalen er et resultat av en tjeneste under vanvittig økonomisk press. Og det gjelder for øvrig ikke bare i dalen, men i hele Innlandet. Alt blir målt i kroner og øre. Pasienten og beredskapen er knapt en bisetning, tordner Eide til Gudbrandsdølen Dagningen.

Han er helt enig med kommuneoverlegen i Sør-Fron, Anders Brabrandt om at ambulanseberedskapen er svekket, blant annet ved at sjukefravær ikke lenger blir erstattet ved ambulansene. I stedet tas de ut av drift.

Eide er derfor kritisk til divisjonsdirektør Geir Kristoffersen i divisjonprehospitale tjenester, som uttaler til GD onsdag at ambulansesituasjonen i dag er forsvarlig.

Vil stille opp

– Jeg har flere eksempler der ansatte på vakt ønsker å steppe inn ved sykefravær for å opprettholde beredskapen, men blir nektet fordi det utløser overtid. De ansatte er ikke bare ansatte, men også innbyggere. Derfor stiller de opp så sant de er skikket til det. Men i stedet skal det brukes timevikarer, så sant det er mulig, som ikke gir ekstrakostnader. Jeg sier ikke dette for at vi som ansatte skal få det bedre eller at vi skal få ut overtid, men av hensynet til pasientene. Her ser vi hvor sårbart det er. Beredskapsfunksjonen i ambulansen er minst like viktig som selve transportdelen. Vi vet aldri når neste store bussulykke eller andre dramatiske hendelser skjer. Nå er det på tide at ledelsen kaller en spade for en spade og innrømmer at dette er et problem. Hvis ikke kommer vi aldri ut av denne spiralen her. Staten må tilføre mer penger – og det til sykehusene også, sier Eide.

Eide mener også at divisjonsdirektøren legger for mye ansvar på AMK-sentralen, som ikke alltid har ansatte med god nok lokalkunnskap til å ta slike avgjørelser på en forsvarlig måte. AMK vurderer forflytning av ambulanser kontinuerlig dit det er behov, uttalte Kristoffersen, også fra Lillehammer og Gausdal til Gudbrandsdalen.

Skremmende

– Det er ingen kritikk av AMK-sentralen eller de ansatte der, men et resultat av økonomiske nedskjæringer. De føler kanskje at de ikke har noe valg. Det er skremmende å registrere at dette kommer på toppen av andre kutt de har foretatt de senere årene, blant annet på flåtestyring av ambulansene, sier han.

For det er en grunn til at ambulansene er plassert der de er i distriktet, påpeker han. Ingen må gå rundt å tro at tidligere beredskap har vært overdimensjonert, slik at de kuttene som nå har kommet kan forsvares.

– Vi har ikke en eneste bil å miste i Innlandet. Og når nye kreative økonomiske ordninger får stadig nye konsekvenser, så må noen på banen og fortelle hvor langt det kan gå. Dette er snart en sak for Helsetilsynet, mener han.

– Nå har de kuttet i så mange år at det snart ikke er mer å kutte, med mindre det går på antall biler. Dette handler om en tjeneste som Norge er pålagt å ha – og den skal være forsvarlig, sier Eide.

Må jobbe sammen

Divisjonsdirektør Kristoffersen registrerer at Eide er uenig i enkelte av hans beskrivelser. Dette er noe de må ta med seg – og jobbe sammen om videre, mener han.

– Divisjon Prehospitale tjenester har som de øvrige divisjonene i Sykehuset Innlandet økonomiske rammer å forholde seg til, og må til enhver tid sørge for forsvarlig drift i økonomisk balanse. Det er utarbeidet risikoanalyser for å vurdere forsvarlighet i de tiltak som er iverksatt knyttet til kostnadsreduksjoner, sier Kristoffersen.

Les mer om saken hos Gudbrandsdølen Dagningen