AKTUELT | Ambulansefag
Ambulanse-elever møtte fylkespolitiker: – Dere ødelegger for oss
Sterke reaksjoner preget møtet om nedleggelse av VG3 med påbygg ambulansefag på Senja videregående skole. Elevene frykter for egen framtid og beredskapen i Troms.
Dette er ikke første gang ambulanselinjen på Senja er truet. Høsten 2024 var tilbudet – det eneste i Troms – nær ved å bli lagt ned. Den gang mobiliserte elever og ansatte, og fikk politikerne til å snu. Siden har elever strømmet til ambulanselinjen med et høyt karaktersnitt og der praktisk talt ingen slutter underveis. Nå møter de kvinnesterke (kun to mannlige elever på Vg2 og ingen på Vg3) for å si sin mening om hva fylkesutvalget har bestemt. Ambulanseforum var til stede under møtet på Senja videregående skole.
Bakgrunnen for møtet var fylkesutvalgets enstemmige vedtak 18. november 2025 om å legge ned Vg3 med påbygg ambulansefag på Senja videregående skole. Det er en modell vedtatt i Fylkesrådet i 2015 og undervist på Senja videregående fra skoleåret 2016/2017 fram til nå. Modellen gir elevene fem timer ambulansefag ukentlig og tre uker praksis i tillegg til de de obligatoriske 30 timene for å få studiekompetanse. Det gis standpunktskarakter i ambulansefagene, men ingen eksamen.
Det nye vedtaket innebærer at elevene nå må gjøre helt nye veivalg. De må pakke ned hybelen på internatet for å flytte til ny skole for å ta ordinær Vg3 påbygg sammen med andre yrkesfagelever. Elevene mener de nå må holde seg faglig oppdaterte på egenhånd, vedlikeholde praktiske ferdigheter og holde motivasjonen oppe uten samme faglige og sosiale støtte når de skal gjennom et krevende lærlingeopptak.
Initiativtaker til møtet kom fra lokalpolitiker Joakim Paulsen fra Høyre, tidligere elev ved ambulanselinjen og nå ambulansearbeider. Han ønsket at partikollega og fylkespolitiker Cecilie Mathisen skulle møte elevene ansikt til ansikt.
Hva er Vg3 med påbygg ambulanse?
Møtet startet med en avklaring om hva Vg3 med påbygg ambulansefag innebærer og hva elevene vil miste.
–I 2015 ble det jo gjort et vedtak, det veit du sikkert. Fylket vedtok på grunn av den nye akuttforskriften at utdanningen skulle utvides med ekstra ambulansefag på Vg3 påbygg, innledet faglig leder ved ambulansefag på Senja videregående skole, Elin Andersen.
Mathisen ønsket raskt en oppklaring:
–Nå går vi til kjernen. Hva legger dere i Vg3 påbygg med ambulansefag?
Andersen forklarte modellen som beskrevet i avsnittet over.
–Dette skyldes blant annet at man måtte være 20 år det siste året av lærlingetiden. Det er først da man kan ta det nødvendige utrykningssertifikatet.
–Men er det gjeldende regler i dag? spurte Mathisen.
– Ja, absolutt, svarte Andersen.
Mathisen fortsatte:
–Det ene er ambulanseforskrifter og hva som er krav til å være lærlinger i dag. For der har jeg ikke samme informasjon som dere.
–Nei, det er det vi tror. At du vet ikke vet hva det handler om, svarte Andersen.
Læringsmålsmål et betent punkt
Så gikk de inn i en diskusjon om Vg3 påbygg ambulanse og læringsmål.
–Når dere snakker om påbygg med ambulansefag, så er det ingenting i våre papirer, vår sakbehandling eller bevilgning som bruker det begrepet. Det er påbygg på lik linje med de andre fagutdanningene som undervises for eksempel i Sjøvegan og Nord-Troms, sa Mathisen og la til at hun skulle ønsket at vedtaket fra 2015 i fylket aller helst skulle vært sendt til henne i forkant av møtet.
Politikeren fortsatte:
–Har ambulansefagene på Vg3 de samme læreplanmålene som på Vg2?
–Nei, det er Vg3-læringsmål. Vi har laga egne. Bøker har definerte læringsmål for Vg3, forklarte faglæreren.
–Så da er det egentlig opplæring i skole? spurte Mathisen.
–Nei, ikke opplæring i skole. For det er jo noe helt annet, svarte faglæreren.
–Den modellen dere snakker om, er ingen kjent med, sa Mathisen.
Tidligere rektor Margoth Hovda-Lien tok ordet:
–De andre skolene som har ambulansefag med påbygg i Norge, har også påbygg med ambulansefag. Det gjeder i hvert fall for 90 % av fylkene. Dette er innarbeidet etter den nye forskriften kom. Jeg klandrer ikke deg, men her er det altså en saksbehandlingsfeil.
Andersen la til:
–Unnskyld meg, men hvem har dere kontakta på UNN og i skole? Ingen av oss har blitt kontakta, og jeg har snakka med lærlingsansvarlig på UNN. Det er ingen av dem som er blitt kontakta før dette ble vedtatt.
Mathisen anga at hun forutsatte at forarbeidet var gjort slik det skulle uten at hun hadde konkrete navn hun kunne vise til.
Engasjerte og sinte elever
Så var det elevene sin tur:
–Jeg trenger ekstra faglig kompetanse og modning i et yrke som krever mye av oss. Det får jeg kun her på Vg3 med påbygg ambulansefag og gjennom lærlingeløpet i UNN. Jeg vil ikke miste fellesskapet med de andre, flytte og begynne på enda en skole for å ta generell påbygning. Dere ødelegger for oss, sa en følelsesladd ung kvinne.
–Dere kunne i alle fall ha spurt oss før vedtaket ble fattet. Jeg vet ikke om jeg klarer å få det til uten denne fine gjengen, sa en annen.
Det er beinhardt, men verdt det
Mathisen forklarte hennes syn på saken:
–Ambulansefag i Troms er et yrkesfag. Det betyr at det er lagt opp til at man har Vg1, Vg2, og så går man ut i lære. Man har hatt en kvasiløsning her - på skolens eget initiativ, utenfor de rammene som kommer fra fylket og fra oss på politisk side.
Hun lurte på hvordan elevene får det til å gå opp å ha alle de fem timene ekstra på VG3.
– Det er beinhardt, men samholdet på Vg2 og Vg3 gjør at vi får det til. Vi har gjengen og de ansatte som støtter oss både sosialt og faglig, fortalte VG3-eleven som selv avslutter skolegangen med modellen, men nå gikk i bresjen for elevene på Vg2 som nå mister denne muligheten.
–Vi har jo krise i helsesektoren. Dere trenger oss. Det kommer til å skape fraflytting. Jeg hadde gitt opp, avsluttet hun.
Ambulansefag er mer enn andre yrkesfag
Seksjonleder Tom Erlend Skøyen møtte sammen med to av hans ansatte, begge ambulansearbeidere.
– Ambulansefag er ikke som andre yrkesfag. Fagkravene ved fagprøve i butikkfaget er å lage et torg som man skal bestille kanel og varer til før man reflekterer over potensielle dilemmaer. Det er noe annet å forholde seg til et hjerteinfarkt og en gravid kvinne samtidig når man står alene på yttersiden av Senja, sa han.
Han viste til at påbygningsåret ble innført for å styrke utdanningen og gjøre lærlingene bedre rustet til å møte kravene i yrket. Ifølge Skøyen har det bidratt til høyere kvalitet i utdanningen og gjort det lettere å få lærlingene gjennom løpet.
Fagansvarlig på skolen, Andersen, fortalte at hun alltid får honnør på fellesmøtene med resten av ambulansefaglærerne rundt omkring i landet.
– Det er kvalitet å ha vært lærling i UNN. Det må ikke ødelegges, særlig ikke i et fylke med de ekstrautfordringene med lange avstander og vansker med å rekruttere ambulansepersonell fra andre deler av landet. Elevene er lokalkjente som vil etablere seg her.
–Vi er framtida, la en elev til.
Fylkespolitikeren ble mer forsiktig i tonen
Mathisen sa at hun følte med elevene som var fortvilte. Til slutt åpnet hun opp på noe som kunne tolkes som en mulighet for at det kunne være gjort feil i saksgangen.
–Ta nå fatt i dette og se om det er noe formelt feil sånn i første omgang; informasjon som kan være feil eller misvisende. Det er i hvert fall det jeg kommer til å være opptatt av, avsluttet hun før hun løp til neste møte.
Elevene og de ansatte gir seg ikke
Ansatte og elever samlet seg i kantina der det var gratis finnbiff i anledning den samiske nasjonaldagen. De la en ny plan.
Tidligere rektor Margith Hovda-Lien vil ferdigstille en henstilling til fylkesutvalget om å ta saken opp på nytt. Andersen vil forfatte et brev pluss lage en liste over de elevene som i utgangspunktet hadde tenkt å søke på Vg3 med ambulansefag. På dagens elektroniske løsning for søknad til Vg3 er muligheten «Vg3 påbygg med ambulansefag» forsvunnet fra alternative elevene kan søke på. Søknadsfrist for innsøking er 1. mars.
Hva visste ledelsen i ambulansetjenesten i UNN
Etter møtet har Ambulanseforum tatt kontakt med ledelsen i ambulansetjenesten i UNN, Dani Karlsen. Han angir at ikke han selv har blitt kontaktet (jobbet i stillingen siden juni 2025) eller at andre som jobber i ledelsen nå har blitt kontaktet av fylket. De har ikke fått uttale seg om konsekvensene vedtaket har i forhold til UNN.
UNN er eneste lærlingebedrift og er en fremtidig arbeidsplass for nyutdannede ambulansarbeidere fra Senja videregående skole. Han er tydelig på at det er avgjørende for dem at utdanningen består, noe han også har gjort klart i innlegget Bekymring for fremtidig rekruttering til ambulansetjenesten i UNN.
Fylkesutdanningssjefen svarer
Ambulanseforum har også etter møtet tatt kontakt med fylkesutdanningssjefen, Børre Krudtå, om hvordan han ser på vedtaket gjort i 2015 der modellen på Senja videregående ble besluttet:
–I 2015 var vi i en kontekst hvor man nasjonalt jobba med Kunnskapsløftet og ny tilbudsstruktur innenfor yrkesfagene i Norge som enda ikke var avklart. Det står det referert til i saksfremleggene. Der står det også at Troms gjør det i påvente av å se hva slags hovedmodell nasjonen ønsker.
I saksframlegget fra 2015 heter det: «Så snart ny opplæringsmodell for faget er vedtatt og beskrevet i ‘Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur i Kompetanseløftet’ (Rundskriv 1), vil en vurdere å gå bort fra en egen modell i Troms.»
Så konkluderer Krudtå: Hovedmodellen er 2 pluss 2 ordning, akkurat som de andre yrkesfaglinjene.
–Har dere ikke snakket med elevene og de ansatte på skolene om hva som ville skje ved nedleggelse av modellen?
–Om ambulansefagelevene på Senja var blitt involvert i skolens prosess, det kjenner jeg ikke til. Men i den forrige runden har vi uttalelser med fra elevrådene på skolene.
I saksdokumentene
I postjournalen til saken finnes et vedlegg fra elevrådet på Senja videregående skole. Der nevnes ikke «Vg3 påbygg med ambulansefag».
–Vi fikk ingen informasjon om at det var snakk om å legge ned Vg3 med ambulansefag. Hadde det vært nevnt, så ville vi selvfølgelig ha reagert kraftig, forteller tillitsvalgt for Vg2 elevene Victoria Rørbakk Reiersen.
Ambulanseforum har også gått gjennom alle sakspapirene til sak 42/25 i Troms Fylkeskommune. Betegnelsen «Vg3 påbygg ambulanse» er ikke nevnt noe sted. I forslaget til vedtak som ble enstemmig vedtatt står det som tredje punkt: «To klasser påbygg på Senja VGS kuttes».
