Utdanning
– Jeg må ha fløyet over styret og slått ansiktet hardt i grusen
– Det blir godt å se igjen klassekameratene. De har vært en kjempestøtte etter ulykken, sier Lillian Glomstad Øyen (17) som tar ambulansefag ved Solør videregående skole.
– Det blir godt å se igjen klassekameratene. De har vært en kjempestøtte etter ulykken, sier Lillian Glomstad Øyen (17) til Østlendingen.
Bakgrunn:- Nå bruker jeg hjelm
Godt og vel tre uker etter den alvorlige sykkelulykken i Våler sentrum den 12. oktober, er den unge trønderjenta nå på bedringens vei.
Det var da hun skulle besøke noen av venninnene på kveldstid den 12. oktober at det gikk galt.
Lillian tok den mye brukte sykkelstien forbi og bak kommunelokalet i Våler. Men det hun ikke visste, var at det pågikk tomtearbeid i området, og at det var gravd en dyp grøft tvers over sykkelstien.
– Jeg husker lite av det som skjedde, men jeg må ha fått hjulet i grøfta, flydd over styret og slått ansiktet hardt ned i grusen, forteller hun
– Jeg mistet bevisstheten, og vet egentlig ikke mye om hva som skjedde etterpå.
I ettertid er hun blitt fortalt at hun på et eller annet tidspunkt i løpet av kvelden må ha klart å kare seg bort til og inn i en vedskåle om lag førti meter unna ulykkesstedet.
Der ble hun liggende natten gjennom i fem høstkuldegrader, inntil hun ble oppdaget neste morgen av en beboer på stedet.
Da var hun kraftig nedkjølt og fortsatt svært omtåket.
– Jeg må være glad for at jeg i hvert fall hadde ei skikkelig boblejakke på meg. Men jeg anbefaler ikke akkurat vedlass som madrass. Jeg hadde veldig vondt i nakken etterpå, sier Lillian, galgenhumoristisk.
Hun ble funnet om morgenen. Det viste seg at hun hadde fått en kraftig hjernerystelse, og to små og en større indre blødning i hodet.
– Jeg angrer så klart på at jeg ikke brukte hjelm. For jeg har jo sykkelhjelm, og bruker den også på de lange turene. Men denne gangen tenkte jeg vel at det bare var snakk om en svipptur. Men heretter kommer jeg nok til å bruke hjelmen hver gang, sier Glomstad Øyen. Og legger til at hun tror den første sykkelturen nå uansett blir ganske skjelven. Som både ambulansestudent, og aktivt medlem i Røde Kors, har hun fått føle på kroppen hvordan det er å være akuttpasient, og å ha store smerter.
