Nødnummerdebatt
Måtte prioritere bort desperate nødtelefoner fra Utøya
Politikvinnen som tok den første telefonen fra Utøya forteller hvordan hun beinhardt måtte prioritere. Samtidig som nødnummeret ble ringt ned måtte hun selv ringe rundt for å kalle inn mannskaper.
Politikvinnen som tok den første telefonen fra Utøya forteller hvordan hun beinhardt måtte prioritere. Samtidig som nødnummeret ble ringt ned måtte hun selv ringe rundt for å kalle inn mannskaper, skriver NRK Nyheter.
Politioverbetjent Lill Heidi Tinholt forteller nå til fagbladet Politiforum hvordan hun som eneste på jobb i operasjonsrommet den 22. juli rett og slett bare måtte la mange av telefonene til 112 ringe – og ikke ta dem.
– På panelet blinker alle linjene. Jeg tenker «hvem skal jeg ta»? Mannskapet må jo ut, og de som allerede er ute skal betjenes, så de samtalene blir prioritert framfor 112-anrop, sier Lill Heidi Tinholt til Politiforum om hvordan hun måtte la være å ta nødtelefoner. Telefoner for å styre politifolkene ut til der det skjedde var viktigere.
Slik var situasjonen på nødsentralen den 22. juli:
- Var alene på jobb
- Måtte kalle inn mannskaper samtidig som hun tok nødtelefoner
- Fikk inn telefoner fra livredde ungdommer med skyting i bakgrunnen
- Måtte legge på etter korte samtaler med ungdommene
- Redde ungdommer fortsatte å ringe etter pågripelsen
Som operasjonsleder ved politihuset på Hønefoss satt hun plutselig med ansvaret for både å ta imot meldinger om det som skjedde, styre mannskapene og planlegge innsatsen videre.
NRK har tidligere kunnet fortelle hvordan trykket på nødnummeret 112 i forbindelse med Utøya-massakren fikk hele systemet til å pratisk talt kollapse. I tillegg til alle på Utøya som desperat ringte for å få hjelp kom også telefoner fra pårørende over hele landet til politiet i Nordre Buskerud.
