Medieklipp
Mener regjeringen radbrekker ambulansetjenesten: − Helt horribelt
Regjeringen har besluttet at det ikke lenger er nødvendig med to utrykningsklarerte ambulansearbeidere i akuttjenesten. Fra 1. mai holder det med én. – Uforsvarlig, mener fagfolk.
– De fleste som ikke skal betale for at beredskapen skal være på plass, mener at dette er helt horribelt, sier nestleder Eirik Harberg i Norsk Paramedicforening til VG.
Den uavhengige, faglige interesseorganisasjonen reagerer kraftig på at regjeringen fredag 22. april besluttet å reversere akuttmedisinforskriften som ble vedtatt i 2015.
Det ble da bestemt at alle ambulanser skal være bemannet med to helsepersonell som begge kan kjøre utrykning.
Fra 1. mai blir det krav om at kun én ambulansemedarbeider per ambulanse trenger kompetansebevis i utrykningskjøring.
Et kompetansebevis innebærer at man har lov til å sette på blålys og kjøre så fort som forholdene tillater.
Ambulansemedarbeidere som ikke er utrykningsklarert, plikter derimot å holde fartsgrensen og følge den øvrige trafikken. De kan ikke kjøre med blålys, og heller ikke kreve fri vei i køtrafikk.
– Vil tape tid
– Dette betyr at hvis man som erfaren og utrykningsklarert ambulansemedarbeider er på jobb med en vikar, må vikaren enten holde i pasienten alene – noe som ofte vil bety mindre kompetent helsehjelp – eller kjøre ambulansen, men da uten å kunne kjøre i utrykningstempo, sier Harberg.
– Du vil tape betydelig tid ved å ligge i køen!
Harberg er også bekymret for at helseforetakene fremover vil kunne fravike kravet til autorisasjon eller lisens for personell nummer to i ambulansen, og dermed åpne for ukvalifisert personell, og indirekte for at folk som har mistet autorisasjonen sin kan benyttes i arbeid i ambulanser.
At Helsedirektoratet har vurdert tidsbesparelsen til å være størst «frem til pasienten» og ha «mindre betydning for pasienttransporten inn til sykehus», opplever Harberg som misvisende og ikke i samsvar med realitetene.
– Heldigvis bor de fleste i Norge nærmere sin lokale ambulanse enn et sykehus. At det er på den korteste kjørestrekningen man sparer mest tid på å ikke stå i kø, faller på sin egen urimelighet.
Beredskapsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratet sier til VG at transport til rett behandlingsnivå, vil kunne foregå på mange måter og må vurderes ut ifra pasientens tilstand og behov, avstand til sykehus og tilgang på ressurser.
– Forskriften er et minimumskrav, og det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt ambulansedistrikt, sier Olsen.
– Det er den første fasen frem til pasienten mottar livreddende behandling, kan stabiliseres for transport, og at transport til rett behandlingsnivå kan starte, som er den fasen hvor tiden ofte er av avgjørende betydning for det videre utfallet.
– En dårlig idé
Nestlederen stiller seg hoderystende til regjeringens beslutning.
– Det fascinerende er at Stortinget og Helsedirektoratet allerede i 2015 mente at ambulansetjenesten var helsetjenestens svakeste ledd, og innførte forskriftene for å gjøre noe med dette.
Åtte år senere går vi tilbake på det, fordi arbeidsgiver sier det er vanskelig å få til, sier Harberg.
– Er det vanskelig?
– Så vidt jeg vet har vi ikke hatt ledige stillinger på 50 prosent eller større som ikke har hatt kvalifiserte søkere de siste årene.
De fleste som jobber med fagbiten mener at regjeringens beslutning er en dårlig idé.
Regjeringen har valgt å svekke reglene på bakgrunn av at arbeidsgiverne hevder det er vanskelig å få fatt i kvalifisert personell.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet sier at sykehusene har gode erfaringer med bruk av lærlinger og praksisstudenter i ambulansebilen, men at akuttmedisinforskriften fra 2015 har skapt utfordringer.
– Vi skal ha en god og forsvarlig ambulansetjeneste.
Endringene i akuttmedisinforskriften handler om å tilpasse forskriften til dagens praksis, der de som er under opplæring kan være med som nummer to, sier han.
– Påstander om at hvem som helst kan bli nummer to på bilen er grunnløse. Forslaget er basert på faglige innspill fra Helsedirektoratet.
Han sier videre at bruk av vikarer er nødvendig ved ferieavvikling og sykefravær, og at det derfor er avgjørende med en unntaksbestemmelse for å sikre forsvarlig drift og bemanning.
– Dette er unntak og ikke hovedregelen – hvis det som Ambulanseforbundet er bekymret for skjer, at dette blir en utstrakt praksis, så skal vi selvfølgelig vurdere om det må strammes inn.
– Ikke til å tro
Også Lizzie Ruud Thorkildsen, forbundsleder i Delta – fagorganisasjonen, der de fleste fagorganiserte ambulansemedarbeiderne er medlemmer – uttrykker vantro over regjeringens reversering.
Det er ikke til å tro at en regjering som har gått til valg på å styrke ambulanseberedskapen i Norge, nå gjør det motsatte. Deltas ambulansemedlemmer har reagert svært sterkt.
Den nye forskriften vil svekke beredskap og kvaliteten, spesielt i distriktene, sier Thorkildsen til VG.
– Jeg forventer at regjeringen snur, og jeg forutsetter at helseministeren går i ny dialog med oss, slik at ambulansetjenesten som forventet kan styrkes og ikke svekkes.
Pasienter og publikum må være trygge på at ambulansetjenesten har god kvalitet 24/7, 365 dager i året.
Delta-forbundslederen påpeker at ambulanseberedskapen er viktig for alle i hele landet.
Det innebærer ifølge Thorkildsen at ambulansen kommer frem i tide, har nødvendig og riktig utstyr om bord og «ikke minst at ambulansepersonellet har riktig kompetanse».
– Da kan det ikke åpnes for unntak som uthuler tryggheten.
Les hele saken på nettsidene til VG.
