Medieklipp

«Ambulise» med munnbind, vernebriller og hestehale. Illustrasjon: Øyvind Hovland

Hallo, stopp!

Kan jeg få minne deg på hvilke fatale konsekvenser et sprengt helsevesen innebærer?

Publisert Sist oppdatert

Ja, for det er nettopp det som blir resultatet om pandemien får blomstre videre, skriver Lisa Kristine Wergeland Wang, Prehospital avdeling, Oslo Universitetssykehus i et innlegg i Dagbladet.

Jeg uttrykker meg sjelden i det offentlige rom, men nå̊ må̊ jeg rope STOPP til alle som ikke gidder, som gir faen, og har sluttet å bry seg om smittevernregler.

I åtte måneder har jeg og mine kollegaer i ambulansetjenesten svettet oss igjennom den nye og krevende arbeidshverdagen covid-19 har gitt oss. Intensivt arbeid i gule, klamme frakker, og med dugg på brillene, gjør vi alt for å hjelpe mennesker der det verst tenkelige har skjedd.

Det er en knallhard jobb å utføre avansert hjerte- og lungeredning i smittevernutstyr. Men vi gjør det igjen og igjen – uten å klage. Vi går med munnbind i tolv timer i strekk, noen tilfeller enda lengre.

Det er munnbind ute med pasienter, munnbind i ambulansen uten pasienter, det er munnbind på vaktrommet.

Det er ikke lov å lage mat på stasjonen, kaffen blir i et pappkrus, og selvfølgelig smittevasker vi biler og utstyr selv – etter hver eneste tur!

Misforstå̊ meg ikke, jeg elsker jobben min. Vi syter ikke. Det har vi aldri gjort! Men har du tenkt på hvorfor vi gjør alle disse tiltakene?

Vi prøver å bryte smittekjeden, vi prøver å begrense pandemien, beskytte pasienter – og oss selv. Ingen av oss ønsker å ta med smitten hjem, vi har også familiemedlemmer i risikogruppen.

Så vær så snill, stopp opp! Begynn å bry deg, vask hendene, hold avstand! Om du ikke gjør det for deg selv, så gjør det for de rundt deg.

Vi kan ikke ha hjemmekontor, og kan heller ikke velge hvem vi skal være i kontakt med. Jeg ber deg derfor inderlig om å tenke over dette neste gang du «skal bare». Med stadig nye smitterekorder, er det på høy tid å stoppe. Bli hjemme, ikke ta sjanser.

Les hele innlegget hos Dagbladet

Powered by Labrador CMS