Medieklipp
De reddet 30 av 31 terrorofre
Ansatte på akuttmottaket på Ullevål forteller om kvelden og natta de tok imot flere titalls hardt skadde ungdommer.
Ansatte på akuttmottaket på Ullevål forteller om kvelden og natta de tok imot flere titalls hardt skadde ungdommer, skriver Dagbladet.
KLOKKA 15.25.22 eksploderte bomba. Kirurgekteparet Tina Gaarder og Pål Aksel Næss var i ferd med å starte sommerferien denne ettermiddagen.
- På callingen kom det en melding om en eksplosjon. Slike meldinger er ikke uvanlige, og oftest viser det seg ikke å være så alvorlig, forteller Næss.
Likevel gikk de ned til akuttmottaket for å få en klarhet i hva som hadde skjedd.
KLOKKA 15.48 gikk katastrofealarmen på akuttmottaket. Fire minutter seinere ankom de første to pasientene fra regjeringskvartalet. Ingen visste foreløpig hvor mange som var skadd. Eller om alle de andre grusomhetene som skulle komme.
Tina Gaarder leder avdelingen for traumatologi ved OUS Ullevål. Hun er utdannet gastrokirurg og har blant annet jobbet som lege ved feltsykehus i Bosnia og Afghanistan, men mest trening i skadebehandling - utenfor Ullevål - har hun fra arbeid ved sykehus i Johannesburg. Den 22. juli i fjor var det hun som hadde lederansvar inne på akuttstua. Hun tok avgjørelser, hun tok seg av den første behandlingen og hun fulgte pasientene opp på operasjonsstuene hvor hun overvåket mange av prosedyrene.
– Vi visste at dette er det eneste sykehuset i regionen med infrastruktur og erfaring for å takle en slik situasjon. Da nyttet det ikke å bli stresset eller tenke at «dette får vi ikke til» - for vi hadde ikke noe valg, sier Gaarder.
Pål Aksel Næss er barnekirurg og overlege ved avdelingen for traumatologi. Terrordagen ledet han arbeidet i akuttmottaket og styrte personellressursene der, samt kontakten med skadestedet. I tillegg tok han imot pasientene ved hovedinngangen og vurderte dem på stedet.
– Da pasientene kom, så jeg på dem i kanskje ti eller femten sekunder etter at det prehospitale personellet hadde gitt en kort rapport. Var det en pasient som så ut som et kritisk tilfelle, så trengte vedkommende en akuttplass og et team. Hvis det så ut som pasienten ikke var det, fikk den en annen prioritet, sier han.
Medievakt Anders Bayer ved sykehuset glemmer aldri synet av Næss denne kvelden:
– Han sto ved hovedinngangen iført katastrofedress, mens båre etter båre med pasienter kom inn. Han var så fokusert som jeg aldri har sett noe annet menneske være. Han stilte såkalt øyeblikksdiagnose, og sendte pasientene videre til akuttstua hvor traumeteam sto klare, sier Bayer.
