Luftambulanse
Helikopterkostnad til himmels
Mellom 2009 og 2013 økte kostnadene til ambulanseflyging i Midt-Norge med 33 prosent, nesten fem ganger prisstigningen i samme periode, skriver Tidens Krav.
Bakgrunn: Snart startskudd for nytt luftambulanseanbud
Innen få år venter luftambulansen i Norge å fly for en milliard kroner årlig, en kostnad tilsvarende driften av hele Kristiansund sjukehus.
Men de økende helikopterkostnadene regnes ikke med i regnestykket som viser at helgestenging av barneavdelingen i Kristiansund er lønnsom. Forklaringen er at regningene i hovedsak dekkes av Helseforetakenes Nasjonale luftambulansetjeneste ANS, som eies og fullfinansieres av helseregionene i fellesskap.
Diskuteres heftig
Konstituert toppsjef Dag Hårstad vedgår overfor styret i Helse Møre og Romsdal at økt bruk av helikopter representerer en samfunnsøkonomisk kostnad, men fastholder at innsparingen på fire millioner for barneavdelingen er reell.
Etter barnedødsfallet nylig er det en påstand som diskuteres heftig i sosiale medier på Nordmøre. Det påpekes blant annet at det økte forbruket uansett har indirekte effekt på helseforetakets økonomi, ved at det blir mindre penger igjen å fordele til pasientbehandling.
Styreleder for den nasjonale luftambulansetjenesten er konstituert toppsjef Daniel Haga i Helse Midt-Norge. Har sier det i prinsippet er riktig, ettersom kostnadene med luftambulansen trekkes ut før pengene fordeles til helseforetakene.
– En høyere kostnad vil derfor redusere rammen som kan tildeles helseforetakene. En må derfor ta høyde for økte kostnader selv om de dekkes av regionforetaket, sier Haga til Tidens Krav.
Kraftig økning
Og en titt i regnskapene viser at det ikke akkurat er skillemynt man snakker om.
- I 2009 var Helse Midt-Norges andel av de nasjonale luftambulansekostnadene 84 millioner kroner. I 2013 var regningen kommet opp i 118 millioner kroner, en økning på en tredel over fire år.
- I 2005 kostet det 450 millioner kroner å drifte luftambulansetjenesten. Fjorårets budsjett var på 782 millioner kroner, en økning på 73 prosent over en periode der prisstigningen i samfunnet har vært på 19 prosent.
Haga sier til Tidens Krav at det i hovedsak er nye behandlingsmetoder som er årsak til det økte forbruket og at endringene derfor har hatt en ren faglig begrunnelse.
Les mer om saken hos Tidens Krav