En offentlig tjeneste å være stolt av

Luftambulansetjenesten skal være dimensjonert og tilpasset samfunnets behov for akuttmedisinsk beredskap og transport. Styring og koordinering må bli mer profesjonell - og vi må være flinke til å prioritere de riktige oppdragene, skriver Øyvind Juell, daglig leder i Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS i en kommentar i Dagens Medisin.
HELSETJENESTENS luftbårne ambulansetjeneste med tolv ambulansehelikoptre og ni ambulansefly, i tillegg til viktig bidrag fra redningstjenestens seks Sea King-helikoptre, bistår nærmere 20 000 pasienter hvert år. Mange av dem ville uten luftambulansens hjelp ha gått glipp av effektiv behandling.
Ettersom flere tidskritiske behandlingstilbud er sentralisert til de største sykehusene, blir transportavstanden lang for mange. Luftambulansen kompenserer ved å tilby døgnkontinuerlig beredskap, kort responstid og rask transport. Helsepersonell om bord gir livsviktig behandling allerede på åstedet og under transporten. Slik bidrar luftambulansetjenesten til å oppfylle det viktige helsepolitiske målet om likeverdig helsetjenestetilbud - uavhengig av bosted.
Luftambulansens leger og sykepleiere er spesialutdannet innen anestesi- og intensivmedisin. Gjennom sin tilknytning til helseforetakene tilfører de både sykehusene, ambulansetjenesten og den medisinske nødmeldetjenesten verdifull prehospital kompetanse. Denne integreringen i spesialisthelsetjenesten er et avgjørende kvalitetskriterium for tjenesten.
Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS har ansvaret for den operative delen og administrerer luftambulansetjenesten på vegne av de regionale helseforetakene.
NASJONAL - OG OFFENTLIG. Luftambulansetjenesten er fullfinansiert over helsebudsjettet og koster i 2013 cirka én milliard kroner.
Tjenesten er dermed en offentlig helsetjeneste på linje med bilambulanse og sykehustjenester. Luftambulansen er også en viktig aktør i søk- og redningstjenesten. Medlemskap i ideelle organisasjoner har ingen betydning for hvem som får hjelp eller hvordan hjelpen ytes. Men slike organisasjoner forsterker behandlingskjeden gjennom opplæring i førstehjelp og finansiering av forskning.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer i tillegg legebiler ved helikopterbasene. Bilene benyttes til å rykke ut i situasjoner der bruk av helikopter ikke er egnet.
ET LEDD I KJEDEN. Luftambulansen er bare ett av mange ledd i den akuttmedisinske behandlingskjeden. For en bevisstløs hodeskadepasient er det vel så viktig at ektefellen åpner luftveiene og ringer 113 - som at nevrokirurgen står klar en time senere. I mellomtiden har AMK-operatøren gitt telefonisk førstehjelpsveiledning og aktivert utrykningsressursene. Bilambulansetjenesten, selve grunnfjellet i akuttmedisinsk beredskap, har iverksatt nødvendige behandlingstiltak. Den kommunale legevakten har også vært involvert.
Les mer om saken hos Dagens Medisin