Legevakttjenesten – en risikosport?

Unge leger står ofte i frontlinjen på legevakten. Krevende avgjørelser skal tas under tidspress og ofte uten veiledere i nærheten. I en kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, skrevet av ansatte ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, foreslås store endringer i legevaktsordningen.
– Vi vet aldri hva som feiler neste pasient og heller ikke om alarmen går midt under samtalen med den deprimerte pasienten, som vi akkurat har fått til å snakke. Og når alarmen går, må legevaktlegen samarbeide med mange aktører: ambulanse, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), politi og brannvesen. Samlet kan disse faktorene føre til at det å jobbe i legevakt oppleves som en risikosport, skriver Jesper Blinkenberg og Tone Morken i en kommentar i siste nummer av Tidsskriftet.
Artikkelforfatterne jobber ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Senteret har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet forslag til en nasjonal handlingsplan for legevakt.
Foreslår to leger på vakt
Senteret har gjennomført en undersøkelse som viste at på en tilfeldig dag på landets legevakter, var 85% av legene som var på vakt sist kveld, eneste lege på jobb. Av disse var en femdel turnusleger. Undersøkelsen viste også at bare 20% av legevaktene hadde organisert bakvakt for lege i vakt.
I kommentarartikkelen tar forfatterne til orde for at legevakttjenesten må organiseres i større enheter, og med to leger til stede på vakt. Gjennom å slå sammen legevaktsdistrikter og dermed få flere leger kan man øke kompetansen uten å øke vaktbelastningen. Forfatterne mener at det alltid bør være minst én erfaren lege på vakt.
Les mer om saken i Tidsskriftet